Dagboka fredag 25. september 2009

Vi gjør oss ferdig med Moldekampen ved for en gangs skyld å sitere Davy Wathne. Det skjer neppe igjen annet enn i utdritningsøyemed, så følg med. Og så er det visst kamp borte mot Bodø/Glimt til helga. Davy om Nordvik Det er utrolig hvor smarte noen kan framstå når de hevder synspunkter som er mer … Fortsett å lese «Dagboka fredag 25. september 2009»

Vi gjør oss ferdig med Moldekampen ved for en gangs skyld å sitere Davy Wathne. Det skjer neppe igjen annet enn i utdritningsøyemed, så følg med. Og så er det visst kamp borte mot Bodø/Glimt til helga.

Davy om Nordvik

Det er utrolig hvor smarte noen kan framstå når de hevder synspunkter som er mer eller mindre like ens egne.

Personlig har jeg hatt et meget anstrengt forhold til TV2s fotballkommentatorer og deres uintelligente, uetterettelige, tabloide stil og merkelige sympatier for lag plassert langt vest eller langt midt i landet. Men i sin blogg på TV2s sider treffer sjefsidionten sjøl, Davy Wathne, endelig spikeren på hodet. Vi siterer:

[…] fra sofakroken hjemme på Tertnes var det relativt enkelt å se Mame Biram Dioufs hånd treffe Andreas Nordvik i tinningen. Om det var et dask eller et slag – og om treffet kanskje skyldtes Andreas Nordviks opprinnelige holding – er et skjønnsspørsmål. Poenget er at det resulterte i en handling og en straffereaksjon som er fullstendig urimelig og som endrer kampforløp og utfall i helt avgjørende grad. En kan kalle Andreas Nordvik idiot til en stuper. Her hadde dommeren full anledning til å utvise skjønn, bruke menneskekunnskap og sunn fornuft og unngå å bidra til et offentlig justismord. For det er ingen fornuft eller anstendighet i at noe så uskyldig og forklarlig som en fremprovosert dytt – uten snev av fare for Mame Biram Dioufs helbred eller helse – skal straffes med rødt kort og straffespark. Paragrafryttersk uangripelig selvsagt, men på frontkollisjonskurs med spillets ånd og idè.

En semifinale skal avgjøres av lagene – ikke av dommeren. Det ulykksalige var selvfølgelig at ballen gikk inn til keeper og at Svein Oddvar Moen lot spillet fortsette selv om han helt åpenbart må ha fattet at der foregikk noe mellom de to duellantene i Vålerengas sekstenmeter. En salomonisk dom ville likevel vært frispark for Vålerenga for Mame Biram Dioufs slag og gult kort til Andreas Nordvik for selvtekten og den private avstraffelsen av Moldes angriper i etterkant. Da ville kampen blitt avgjort av lagene og semifinalen fått en riktig vinner og en verdig cupfinalist. Nå ble i stedet en unnlatelsessynd fra dommeren helt utslagsgivende. Og en småhissig trønder syndebukk for noe det skal mer enn en unggutts rygg til for å bære….

Som om jeg skulle skrevet det sjøl, og faktisk i store trekk nøyktig det samme som ble skrevet i går i anledning kampen. Norges Fotballfordund har et alvorlig problem hva angår kvaliteteten på dommerene, spesielt deres hang til å lese regelboka i stedet for å foreta skjønnsmessige vurderinger tyder på manglende faglig selvsikkerhet.

Og så er vi ferdige med den kampen.

Kamp mot Bodø/Glimt

Men vi er ikke helt ferdig med sesongen ennå. Vålerenga trenger angageligvis en seier for å sikre plassen. Det tror vi skal gå greit. Viktigere er det kanskje å se hva slags innstilling laget går inn i disse relativt uviktige kampene med. Innsatsen mot Molde var rett og slett imponerende og tydet på at spillerene har tro på Martins opplegg og gjerne vil fortsette med det. Eller kanskje de bare hadde lyst på en ny cupfinale? De sier det skal være morsomt å spille en slik kamp.

Uansett så vil vi ta det som et ganske klart tegn på ønsket trenerbytte dersom laget daffer seg gjennom de gjenværende kampene uten å vise vinnervilje og engasjement. Solid spill og spillerglede vil vise at de gjerne vil bygge videre på prosjektet som er i gang i dag.

Og med det perspektivet blir det kanskje litt morsomt å følge med i de gjenværende kampene.

Legg igjen en kommentar