Noen som gleder seg til helgen?
Hva skal en si?
For å være helt ærlig så trodde jeg at etter å ha hudflettet spillere hele uken etter Tromsøkampen, så ville dagens dagbokdont bestå i å forberede seg psykisk for den vanskelige bortekampen mot Stabæk, kanske med en og annen kommentar knyttet til hvilke av ungguttene gjorde en god jobb i seieren mot Nybergsund.
Slik ble det som kjent ikke. Skal man bli arg?, sint?, rasende?, skuffet?, gå berserk?, gå amok?, grine?, gråte?, le?, slå?, sparke? rødme?, eller rett og slett gi blanke?
Et par sitater orker man vel å klippe ut.
- I mai/juni var det ikke seriespill ute i Europa, så det var vanskeligere å finne spillere. Men nå starter ligaene opp igjen, og det blir lettere å sikre seg de riktige. Det er bare aktuelt å hente spillere som kan gå rett inn på laget, sier Jan-Erik Aalbu til Dagbladet.no.
– Vi kan ikke kjøpe oss ut av problemene med en spiller eller to. Det kreves knallhard jobbing av hele laget hver dag. Vi kan ikke tro vi er for gode til å rykke ned en divisjon, sier Aalbu til VG Nett
– Flaut. Det er alt jeg har å si om det, Petter Myhre til TV 2 etter kampen.
– Det har vært mye kritikk mot treneren vår, men Petter kan verken løpe eller skyte for spillerne våre. Nybergsund-laget løper og kjemper oss i senk, i dag er det laget som er for dårlig, sier Jan-Erik Aalbu til Dagbladet.
– Hvis de mener at jeg ikke gjør en god nok jobb får jeg nok beskjed. Jeg frykter ingenting, nå er jeg bare forbannet over at vi taper fotballkamper. Men klart det er tøft, det er jeg som står ansvarlig for dette her, sier Myhre.
– Jeg har ikke peiling på hvordan Vålerenga skal snu dette. Det virker som overhodet ingen på banen har selvtillit. Det var vondt å se at det var sånn, sier Nybergsunds Lars Eirik Bredvold til VG Nett og fortsetter
– Det er lett å se i øynene på spillerne at noe er alvorlig galt.
Det sto i skriften
Kjeppjaga ut fra de dype skoger. Myggstukne. Bitt av flått. Mange syns det var flott. Alle hater oss. VPN tok sin sørgestund på et stille bibliotek, og kom ut med oppsiktsvekkende ny innsikt i gamle spådommer.
Det var en gang, for lenge lenge siden. Enga var nettopp stifta, og unggutten Trygve var 19 år. Han var født i Enebakveien 39, Molstadgården het det da. Sikkert revet forlengst. Knust som hans eget ettermæle i litterære kritikerkretser. Han pusla med litt friidrett, men lyktes mest med administrering av sporten. Og han drev det et stykke som sportsjournalist. Men mellomkrigstida hadde liten sans for sånt, så derfor skreiv han liksågodt en trilogi som ble elsket og hatet.
VPN´s boksøkende sjel har studert denne trilogien. Her ligger det fint lite igjen av hva vi kan forvente av en ektefødt Vålengagutt. Trygve Gulbranssen har dynka alt ned med hestemøkk og barnålsromantikk. Men når vi skaver vekk bønder, sau og fjøs, står vi igjen med det vikigste: Overskriftene. Her ligger spådommen fra en forlengst begravet, men synsk engamann:
Og bakom synger skogene.
Ja, det sang både i og bak skogene! Fem tusen æljraut i en grend der bare fem hundre bor.
Det blåser fra Dauingfjell
Cup er Køpp. Men lik-pusten fra Trysilfjellet bringer vonde varsler om fortsatt tippeligaliv.
Ingen vei går utenom
Vi har gått langt. Altfor langt. Nå må andre gå.
En bønn til Myhre! Spellere! Styret! : Gå i dere sjæl!
Nå er det vel nok?