Per Edmund Mordt om Enga og IFK

– Det kribler i beina fortsatt, skriver Per Edmund Mordt i en lang redegjørelse for sitt liv som fotballspiller. Dessverre er beina ødelagt så noe comeback a la Bohinen det kan han glemme. Men mimre det kan mannen. Per Edmund Mordt som blir 40 år i løpet av året er den eneste vi vet om … Fortsett å lese «Per Edmund Mordt om Enga og IFK»

– Det kribler i beina fortsatt, skriver Per Edmund Mordt i en lang redegjørelse for sitt liv som fotballspiller. Dessverre er beina ødelagt så noe comeback a la Bohinen det kan han glemme. Men mimre det kan mannen.

Per Edmund Mordt som blir 40 år i løpet av året er den eneste vi vet om som har spilt for både IFK Göteborg, Vålerenga og Brann. Så vi sendte epost til eiendomsmegleren fra Kolbotn som bor i Oslo.

Mordt kom til Vålerenga foran 1984-sesongen og spilte for klubben i to år og reiste videre til IFK Göteborg i 1986. Der ble han i ni år. Så prøvde han seg i Brann i 1994-sesongen. Skader gjorde tiden til et mareritt, og etter ti kamper iden røde drakten ble han vraket. Deretter gikk han til Drøbak/Frogn.

Vi har bedt Mordt, som i dag jobber som eiendomsmegler, skrive litt om hvor han hadde det best, hvem i denne RL-gruppen tror han er best nå, har han vært på Vålerenga-kamp i det siste, spiller han noe fotball for tiden, skal han på Ullevaal i dag og hva og hvem husker han best fra tiden i Vålerenga?

Aller først skriver han:

– Ja, etter planen skal jeg på kampen, men min samboer har termin for tiden

– Vålerenga og IFK er liksom hele fotballivet mitt med mange fantastiske opplevelser, så det er vanskelig å gjøre dette kortfattet, skriver han:

– Jeg hadde jo utrolig flaks som ble plukket opp av VIF foran 84-sesongen, da laget var på sitt beste. En utrolig spillerstall, hvor jeg best husker treningsintensiteten med pådrivere som Trond Sollied, Tom R . Jacobsen og Vidar Davidsen. Tom R. kjeppjaga deg (bokstavelig talt) dersom du ikke gjorde jobben din – trening var definitivt ikke slik som jeg var vant til – her var det blodig alvor.

– Treneren, Gunder Bengtsson var jo heller ikke akkurat den som forsøkte å utvikle spillere på en myk måte, her var det enten å prestere eller å finne på noe annet. Som venstre bekk/midtbane var det greit å ha Pål Jacobsen som spiss – var det uavgjort ved pause eller vi hadde en tung dag, var det bare å vente på at Pål fikk en skuddmulighet så var seieren sikret.

– Maken til kanonfot har jeg nok aldri sett. Miljøet var fantastisk og veldig
homogent med en perfekt blanding av gammelt og ungt. Kunne jo sagt noe positivt om alle egentlig da det var uten unntak en fantastisk spillerstall. Snappern og Bengt Eriksen er gode kompiser også i dag.

– To år gikk fort, men minnene og seirene ble mange. Klanen var også den gang en fantastisk støttespiller, nesten uvirkelig å høre at de ropte navnet ditt etter et raid eller mål, uten tvil en av lagets viktigste ”spillere”.

– I Göteborg ble historien gjentatt, kom i 1986, laget var spekket med landslagsspillere og Torbjørn Nilsson lagde mål på bestilling både nasjonalt og internasjonalt – må ha vært en av Europas beste spillere i denne tiden. Glenn Hysen styrte forsvaret og det å vinne fotballkamper virket fortsatt «enkelt». Tiden her må nok beskrives som den gjeveste, spesielt med tanke på fremgangen i Europa. Oppholdet varte i 9 år og jeg holder fortsatt kontakten med flere av lagkameratene.

– Spesielt de to gamle Brannspillerne Tore Pedersen og Magnus Johansson har jeg veldig god kontakt med. Jeg forsøkte å lære dem litt om teknikk, men det var helt umulig siden ingen av dem har ballfølelse!!!!!!!!!!!!

– I både VIF og IFK var nøkkelen til suksess en spillertropp med høy kvalitet, god blanding av ungt og gammelt samt ekstremt godt miljø. En slik gjeng vinner kamper sammen, ikke hver for seg! Treningene gav grunnlaget for kamp, da de ofte var tettere og man møtte vanskeligere motstandere enn i kamp mot et annet lag.

– I Brann var jeg dessverre blitt fotballinvalid, mine akillessener hadde
fått nok. En flott by, med fantastiske supportere, men kanskje en klubb med litt for mange intriger. Mange gode fotballspillere, og skulle ikke VIF vinne serien så gjerne Brann.

– I dag tror jeg VIF, Brann og IFK er omtrent på samme nivå – dvs. alle tror
jeg blir svært sterke til sesongen.

– Jeg stikker på Vålerenga kamper innimellom, men får dessverre ikke sette
så mange som jeg hadde ønsket. Spiller ikke fotball i dag, sliter med både
knær og akillessener og det er litt kjedelig.

Det kribler i beina fortsatt, skriver Per Edmund Mordt, som ikke nevner straffesparket han tok mot Barcelona i semifinalen i Serievinnercupen med et eneste ord. Det gikk jo litt over mål.

Legg igjen en kommentar