Byen med nærhet til elva, fjorden og marka! Yrende kulturliv med landets fineste teater. Det er ikke Oslo vi snakker om, slik presenterer faktisk Drammen seg på sine egne internettsider. Med andre ord er det fremdeles grunn til å være kritisk til informasjonen man finner på den digitale motorveien.
Drammen er en by med lange og dype tradisjoner. Faktisk er det funnet spor av intelligente vesener i form av helleristninger som antagelig er 6000-7000 år gamle. Det er grunn til å tro at det intellektuelle hos de lokale ikke har gått særlig framover siden den gang og mange mener at Drammen allerede på den tiden var den samme møkkete, illeluktende grøfta ved siden av E18 som den er nå. Gjennom de fleste tider har nemlig Drammen lokket næringslivet ned i grøfta med lovnader om fullstendig ignorering om det dumpes drit i elva. De har ment dette så bokstavelig at kloakken i årtier har gått urenset rett i vannet.
Men alt dette har blitt mye bedre nå, om man skal tro det lokale propaganda-apparatet. Først blei det gjort vedtak om å fjerne Harry-stempelet, dernest skulle det forskjønnes. Vakker tanke. Men blei resultatet vakkert?
I dag skiltes det med at elva er full av fisk, og at grøfta har Norges største torg. Alt er tilsynelatende idyll.
Ærlig talt, å plante et par trær og vaske noen containere gjør ikke Grønmo til en perle. Min leilighet, som mest er å betrakte som en nødhavn, blir heller ikke et palass fordi jeg har noen blomster i vinduet.
Dette torget bør heller ikke trekkes frem i noen turistbrosjyre. Bak Vestbanehallen i Oslo ligger en diger øde plass. Selv om det er noen trær og litt løvetann der, kan ingen lures til å tro det er et torg. Det er like forbanna en parkeringsplass og det er akkurat det vi bruker den til.
Drammen er faktisk så møkkete at draktene til Strømsgodset bærer tydelig preg av det. Da klubben blei stifta, ønsket de faktisk sine spillere drapert i kongeblå farger. Råtten luftkvalitet og tvilsom personlig hygiene satte imidlertid en stopper for dette ganske raskt da det viste seg at blåfargen blei sykt mørk, nesten sort, og uappetittelig.
Et ekstraordinært styremøte vurderte muligheten for å vaske draktene etter hver gang de blei brukt. Når de tittet utover drikkevannskilden sin som rant som et brunt arr gjennom landskapet ombestemte de seg faktisk og lot det stå til med det feilmonterte blåskjæret.
Lukta var det åpenbart ikke noe å skamme seg for.
Misforstå meg rett, Oslo får neppe pris for reineste by de nærmeste månedene. Men vi har i det minste skam nok til å kalle et sted du setter fra deg bilene for en parkeringsplass og lufta er ikke tjukkere enn at du merker den er der. Dessuten tar vi møkka vi spar opp av vannet i Bjørvika og lemper til nabokommunen fremfor å vokte den som arvesølv.
Vi vasker også trøyene våre slik at de kan beholde en sterk farge av kongeblått.
Snart fylles våre gater dessverre av disse kreaturene som har klart å klatre ut av grøfta. Laksen med 3 øyne som trekkes opp av elva på deres hjemtrakter bærer bud om at Unionens representanter bør være lett gjenkjennlige med sin gule hud. Det er nok ikke så lett. Innføring av kosmetikk og kremer har gjort at hudfargen kan oppfattes som tilnærmet normal, men du kjenner dem altså på lukta. Og de møkkete draktene.
I 1997 var det bare Klanen og kvidderet fra togstasjonen Godset-Unionen syntes det var kult å måle seg mot, i følge deres egne sider.
Nå har dere altså sjansen igjen, men det er vel ingen som synes det er like stas i dag. Jeg priser meg i hvert fall lykkelig over at jeg sitter på motsatt side av fotballbanen. Om ikke vinden er i dårlig humør slipper jeg, og spillerne, lukta av dere.
Velkommen til Slakterenga, ta dere gjerne en tur innom vaskehallen på andre siden av veien for Ullevål før dere entrer stadion!