Turreferat Strømsgodset-Vålerenga

Fra nyånpet Vertshus til gammelt gress, som strengt tatt er splittert nytt plastgress.

VPN har vært på tur og du får vite hvordan en lørdag i Vålerengas tjeneste kan være.

Joda, VPN er stadig på tur selv om vi er litt lite flinke til å fortelle deg om det.

Siden denne kampen sammenfalt med nyåpning av Vålerenga Vertshus fant vi det helt naturlig å starte turen nettopp her. Utenfra ser Vertshuset akkurat ut som det gjorde da det stengte for oppussing. Malinga er den samme, skiltet som forteller hvor vi er har ikke blitt byttet og trappa er like bred og innbydende som tidligere.

Den store forskjellen var en smørblid Espen Knutsen smilende ved inngangsdøra. Iført skjorte og slips, og et par jeans som sikkert hindret blodomløpet til bena hans, ønsket han alle hjertelig velkomne.

Innenfor veggene har Vertshuset endret seg. Gulvet er nytt, veggene er litt lysere og baren er flyttet og strammet opp. Faktisk er selve baren strammet opp såpass mye at en kar litt mutt mente Vertshuset var blitt litt for trendy.

Gledelig er det allikevel at veggene i stor grad har den samme utsmykningen som tidligere, inkludert den store fresken innerst i lokalet. Dassene er også stort oppgradert, noe som gjør vannlatingen til en fryd. Innredninga er også byttet til hensiktsmessig bord og behagelige stoler. Sittebenkene helt innerst har en svak vinkling bakover som muliggjør kvalitetssøvn om kvelden skulle bli litt lang og hard.

Bardisken, som tidligere egentlig var i veien uansett hva man skulle, er plassert langs ene veggen og blitt lang. Fryktelig lang, til glede for oss som mener bardisken er det eneste stedet naturlig for å nyte sin duggfriske. To tappetårn avslører Vertshusets intensjon om å skjenke dugelige mengder Ringnes, men avslører også mystisk fravær av Guiness og Strongbow.

Noe overraskende fant vi ikke spor av flatskjermer noen plass. Har virkelig Klanen planer om å drive en pøbb kjemisk fri for sportssendinger?

Til vår lettelse oppdaget vi en projektor da vi var på vei til å forlate åstedet.

Espen kommer sikkert i nærmeste fremtid på banen så han kan fortelle om videre planer for Vertshuset, da får vi sikkert klarhet i de få manglene vi følte. Allikevel må disse manglene aldri få noen til å tvile på at det er noe bra på gang i Strømsveien!

Etter noen halvlitere og kaffe ble kursen staket ut for Østbanehallen hvor sjåføren varslet avgang til Drammen 16:00. Valget falt nemlig på privatbil denne lørdagen, vi kan ikke alltid reise kollektivt.

Raskt viste det seg at det bare ble sjåfør og passasjer denne gangen, noen ulne meldinger fra noen som muligens skulle være med, uten videre bekreftelse, ble lagt til side og kjøretøyet ble satt i gir. Relativt kjapt ble det klart at sjåføren verken kunne by på vått eller tørt, derimot ble det vartet opp med lagoppstilling nylig mottatt på tekstmelding og dypsindig diskusjon om dagens tippekupong.

Intensjonen om å stupe rett inn i Festningstunnellen ble smidig sabotert av vegvesnet som ville ha oss på rundtur i sentrum. Sjaføren protesterte heftig på forslaget til myndighetene om å velge Ring 1, det ligger nemlig en splitter ny tunell etter eller annet sted som venter på å bli penetrert.

Ved å kjøre en liten omvei opp til Lodalen for så å komme gjennom Ekebergtunellen i sørgående retning ble vi loset inn i den sangomsuste senketunellen og ut igjen på den andre siden. Ett kvarter før kampen ble blåst i gang ankom vi Drammen, fødested for alt som er vondt i verden, og jakten på parkering starta. Passasjer ble mer og mer skeptisk etter hvert som kapteinen på skuta insisterte på at det greieste var å parkere så nær stadion trafikketaten fant forsvarlig.

Kampdag, utsolgt stadion og mange tilreisende skulle vel tilsi fulle parkeringsplasser i gangavstand fra banen.Sjåføren derimot fikk rett. Én enslig parkeringslomme ventet lengselsfullt på besøk av akkurat oss, og nærmere porten kom man faktisk ikke. Om man ikke var buss.

Fløyta signaliserte starten på første omgang akkurat når vi fikk trøkka oss inn på enden av den ene tribuna, og dett var egentlig dett.

På hjemturen fikk vi på plass en kar til som på egenhånd kom seg til Drammen, men han var ganske forkommen og planløs med tanke på mulighetene for å komme seg hjem til luft medordentlig forurensing.

Selv om ekspertpanelet var utvidet med en mann ble man raskt enige om at Vålerenga faktisk tapte mot Strømsgodset. Mer er det egentlig ikke å si om den saken i et turreferat, det er heldigvis ikke lang kjøretur fra Drammen, og ganske snart kunne vi gå hver til vårt.

Ganske enige om at turen var helt grei.

Facebook-kommentarer: