Resirkulert gabardin

Gabardinmannen går på sparebluss, men vi har redigert sammen gammelt skvip og oppgradert det litt før kampen mot AaFK. Norges i særklasse sjukeste drakter Her må Norge snart få en begrunnelse. Ikke det at vi bryr oss, men for deres egen del, kom med noe som forklarer hvorfor dere ikke kunne ta en farge som … Fortsett å lese «Resirkulert gabardin»

Gabardinmannen går på sparebluss, men vi har redigert sammen gammelt skvip og oppgradert det litt før kampen mot AaFK.

Norges i særklasse sjukeste drakter
Her må Norge snart få en begrunnelse. Ikke det at vi bryr oss, men for deres egen del, kom med noe som forklarer hvorfor dere ikke kunne ta en farge som alle andre. Gjorde klubbens stiftere brekk i en sportsbutikk og kom i skade for å stjele bare keeperdrakter? Er det for igjen å minne oss andre på at det har vært brann der dere kommer fra? Det er greit å spille som rundingsbøyer, men å kle seg som rundingsbøyer, det blir nesten for mye av det gode.

AaFK
Jeg veit mange er glade for at AaFK er i Eliteserien. Jeg er ikke det. Det er trist, det er i strid med all fornuft og enhver tradisjon, det husker alle som opplevde 70-tallet. Ålesund har ingenting i Tippeligaen å gjøre. På Sunnmøre er det Hødd som er laget med tradisjoner og sjarm. Laget fra Ulsteinvik, et sted som er så lite at A-laget utgjøres av dem som har gym på skolen på kampdagen. Selv et så magert utgangspunkt har vært mer enn tilstrekkelig til å holde lillebror Ålesund i skyggen, i snart hundre år. AaFK har aldri produsert en eneste fotballspiller som har holdt mer enn middels førstedivisjonsstandard.

Brødrene Riise har hatt suksess, men så har de bare en håndfull kamper for AaFK, de er skapt av naboklubben Hessa. Så Riise-statuen kan de historieløse oransje tjuvraddene ta og flytte over fjorden til Slinningsodden, der den rettmessig hører hjemme.

Det er fotballfeber i Ålesund, påstås det. Det er naturligvis det reneste sludder. Mer enn halvparten av de som går på hjemmekampene kommer enten fordi de vil se den fine stadion som er sponsa av ”drikk til du må pumpes”- båtene, eller fordi landhandelen på Moa er stengt på søndager og det derfor ikke er noe annet å ta seg til. Det handler ikke om fotballinteresse, det handler om et middel mot lediggang. I Ålesund snakker de ikke om kampen i dagene etter kamp, de snakker om hvem som var på kampen.

1904 – Hvem bryr seg
Kjære Ålesundere det har vært branner i ALLE byer, til alle tider. Det som er spesielt i Ålesund er at dere klarer å gjøre et så stort nummer av deres. ”I denne byen var det brann for hundre år siden” er ikke et slagord som får meg, eller andre potensielle turister til å pakke kofferten for å reise over halve kloden. Det er ingenting spektakulært med en brann når den har slukna, det er patetisk å tyte om den i hundre år. Vil dere ha besøk av turister, eller vil dere sutre til dere får nye hjelpesendinger med ulltepper og telt? Som en digresjon kan det nevnes at resten av Norge synes at et Ålesund i ruiner var en så god idé, at man ikke ville gi en krone til gjenoppbyggingen. For øvrig i tråd med fylkesmannen i Møre og Romsdal, dikteren Alexander Kiellands velfunderte anbefaling. Hadde det ikke vært for blodpenga til keiser Wilhelm, ville de selverklært driftige sunnmøringene fortsatt ha sitti tiltaksløse og sutrende som skrikende måker på fjellhyllene rundt sundet. Vi andre brydde oss ikke da, vi bryr oss ikke nå.

Europas korteste spasertur
Ålesundere er herlige selvironiske mennesker, og gud må vite at disse folka har litt å ironisere over. Selve kaka tar dem når de arrangerer ”byvandring”. Den mest populære guiden på denne treminutters runden rundt rådhuset, heter Grytten. Hold deg fast, som den gode sunnmøring han er har han ikke bare gitt ut én, men hele 5 forbanna bøker under vignetten ”Byvandring i Ålesund”. Du finner ikke det strå, den stein eller den vannpytt i denne knøttlille byen som ikke har sitt eget kapittel i denne gripende bokserien. Jeg tror jeg skal hive meg på byvandring neste gang jeg er der oppe, ikke vil det ta lang tid, ikke er det langt å gå og mest sannsynligvis blir det bok av det.

Død over mytene!
Skal vi tro mytene er sunnmøringer gjerrige, driftige gode kristne. Er du gjerrig så tar du vare på og er nøysom med dine egne ting. Sunnmøringer derimot karer til seg fra andre. Se bare på alt tjuvfisket dem holder på med. Utenfor kysten av Sunnmøre er det ikke en fisk igjen som er større enn en sardin. Derfor utarmer de kysten utenfor Island og Nord-Norge. Du får ikke akkurat rykte som noen Robin Hood av å rappe fisken ut av matfatet til Nord-Norges hardt prøvede befolkning. Men sunnmøringene bryr seg ikke om andres ve og vel, mottoet er at går det ombord i båten, så er det vel meninga at det skal om bord i båten.

Ja, men møbelproduksjonen, tenker du, det skal dem vel ha ros for å ha fått til der oppe. Feil det også, møbelproduksjonen på Mørekysten handler ikke om møbelproduksjon. Møbelproduksjonen er bare et biprodukt i en prosess for å motta transportstøtte fra oss rundhåndede skattebetalere i hovedstaden. Se ut av vinduet på flyet, bilen, eller bussen neste gang vi spiller kamp der oppe. Det finnes knapt et tre som er større enn en ripsbusk. Derfor må de hente trær fra Hedmark og Oppland, før de for skams skyld spikker en krakk, eller to. Krakken får vi til Oslo, men når den først har kommet i hus, er den ikke betalt én gang, men tre ganger. Først transportstøtte til Møre, så transportstøtte fra Møre og endelig den blodprisen vi betaler i butikken.

Ta også myten om at sunnmøringene er så jævlig kristne. Det handler ikke om religion, det handler om kirkekaffe og gratis småkaker. Sannsynligvis er det penger som er samlet inn på basarer og gitt i kollekt i Oslo de sitter og mesker seg med etter å ha hørt Herrens glade budskap.

Mens alle andre bønder klager og sutrer, kommer det aldri en lyd fra Sunnmøre. Det er ikke vanskelig å skjønne hvorfor, de vil ikke ha oppmerksomhet, de vil tuske og fuske i det stille. Sunnmøringer er ikke bare gjerrige, sunnmøringer er kjipe.

Buljongkamp
Som skøytesporten har sine buljongpar har fotballsporten lag som Aafk. I fjor var alt dem hadde en forvokst vannskapning og gamle vraka vålerengaspillere, før sesongen i år så solgte dem jaggu det også. Må gudene vite hva slags loppesirkus Reka kommer med.

Du kommer til å gå på kampen, ikke fordi det blir så spennende, men du får i det minste fred fra kona, du møter kompiser, kommer ut i friskluft og tre poeng er tross alt tre poeng.

Brød og sirkus
Sirkus Vålerenga ruller videre og ruller lett over Ålesund.

Legg igjen en kommentar