Gabardinserien: Brann (Bergen, ikke Norge)

Vår svette, enøyede mann ligger jammen ikke på latsiden. Etter utskjellingen av våre nordiske venner snur han gallekanonen 180 grader rundt. Der finner han Brann i Bergen. Og da er det ikke vanskelig å finne ammunisjon. Gabardinfrakken rider igjen:De store gutta kommerJa, nå går de rundt i Bergen og gleder seg. Det er den stolte … Fortsett å lese «Gabardinserien: Brann (Bergen, ikke Norge)»

Vår svette, enøyede mann ligger jammen ikke på latsiden. Etter utskjellingen av våre nordiske venner snur han gallekanonen 180 grader rundt. Der finner han Brann i Bergen. Og da er det ikke vanskelig å finne ammunisjon. Gabardinfrakken rider igjen:De store gutta kommerJa, nå går de rundt i Bergen og gleder seg. Det er den stolte hovedstadsbefolkningen og Vålerenga, hele Norges superlag, som aller nådigst avlegger en liten visitt i vestlandets skamplett. Når en av deltakerne i Champions League kommer, skaper det furore, det er stort for dem dette her. Trolig så fyller vi hele stadion der borte også. I denne småbyen hvor det aldri skjer noe, er Vålerenga større enn både Vg-lista og festspill. Vi er Vålerenga, årets happening i Bergen.

Bergen – Byen for de små anledninger
Oslo har Kongen. Oslo har hatt olympiske leker, Ski VM, Skøyte VM, Sykkel VM, ja det eneste vi mangler i Oslo er Fotball VM og det er trolig rett rundt hjørnet det også. I Bergen er det største arrangementet de har hatt, Hordalandsk mesterskap i bob. Vi har Osloavtalen, vi har Nobelprisen, ja i metropolen Oslo så har vi alt. Det eneste de fikk i Bergen var komplekser og svært skjemmende talefeil, men det fikk de til gjengjeld rikelige porsjoner av.

Hyllest til Flo
En større ære enn å være forhatt av sine fiender, er knapt noen forunt. Tenk så herlig for Flo når han kryper opp i boblebadet i multimillionleiligheten sin med ett glass musserende, å kunne vite at akkurat nå står åndseliten i bataljonen og prøver å stave etternavnet hans, mens han koser meg i overveldende luksus skapt med sign-on pengene fra Chelsea. Han gleder seg til å lese skarrepakkets banner og vil le hjertelig både av folka og byen, når han oppsummerer karrieren sin, i sin andre luksusleilighet i London, også den kjøpt for sign-on pengene fra Chelsea. Han ler av Brann som var stakkarslige nok til å krype på kne og kysse tærne hans for den avlatsmillionen han betalte dem av egen lomme. Bataljonen svetter og sliter med å lage 40 meter med påfyll på Flo`s ego, den som var Flo på lørdag dere. Sikkert deilig for Tom Sanne og Håkon Opdahl også, at det denne gangen er noen på motstandernes lag det skal pipes på. Så får vi se om åndseliten får lov å ta med dugnadsjobben inn på stadion, eller om det er som med seriemesterskapa der borte, at det er mest i kjeften. Ynkelige, stakkarslige og høye på mindreverdighetskomplekser, man kan vel nesten ikke vente noe annet.

Når vi snakker om penger
Jeg vet ikke hvor mye penger dere mener Flo ”skylder”, men har dere ”supporterne” gjort opp gjelden dere stifta til egen klubb før dere slo dere konkurs? Jeg mener, nå som dere først tar opp kredit og debet, så kan det jo være greit å begynne med sitt eget regnskap. ”Vi er Bergens dårligste betalere” hadde vært en mer passende hilsen på lørdag. Den banneren får dere sikkert lov å ta med inn på stadion også.

Martin Andresen
Hvordan går det med deg Martin? Du reiste til Bergen for å gjøre deg fet, og det ser du ut til og lykkes bra med også. Det er vel bare kjakene dine som vokser raskere enn bankkontoen. Må forresten få lov å gratulere Brann med kjøpet av Trond F. Ludviksen, han blir sikkert en bra tilvekst når han blir skadefri i november. November og desember blir bra måneder for Brann, både Andresen, Ludviksen og Vågan Moen vil styrke laget i disse spennende månedene i norsk fotball.

Mindreverdighetskompleksene i praksis
Det er knapt en spiller som går fra Brann uten at det vanker demonstrasjoner, eller drapstrusler. De hater Runar Normann, ja de hater egentlig alle, for som småbyfolk flest så regner de alle som høye på pæra hvis de vil ut i verden. I Bergen handler det ikke om kjærligheten til ett lag, det handler om å prøve å være stolt av å komme fra Bergen. Driter du i buksa, så lukter det møkk, du må gjerne ønske, håpe og ville at det skal lukte rose, men det lukter møkk. Sånn er det med stoltheten til bergenserne også, den lukter ikke rose for å si det pent. Magne Hoseth kjente drittlukta og var rask med å sende Siem en SOS-sms. Det er ikke rart at det er Brann som er den klubben som har måtte betale mest penger for å hente spillere det siste året, til tross for at dem er middelmådige og halvskada, det er bare fluer som frivillig flokker seg rundt møkk.

Veien til Bergen
Lørdag er den eneste dagen i året, hvor hovedstadsbefolkningen synes at det er for lang avstand til Bergen. Det er en biltur Gashi ville gjort unna på et par timer, men som tar 6-7 timer for oss andre, og 10-12 timer om du sitter på med morra di. Det er uansett verdt hver time. Gleden av å være der når vi vinner, når vi skårer, når vi tar ett skritt til nærmere seriegullet oppveier alt. Og hvis du finner større glede i andres ulykke så kan du kose deg med gleden av å slå opp avisene på søndag, hvor du kan lese ”pausefisken” Mons Ivars sin sedvanlige hyllest av Våerengas vinnerkultur, eller føle gleden over smerten skarrepakket må føle hver gang det er hjemme-hos reportasjer hos Flo, hvor han velter seg i sign-on luksus.

Spennende kamp
Det er et lite antiklimaks å møte Brann nå som vi i Vålerengafamilien er mest opptatt av å kvalifisere oss til fotballverdens gjeveste cup. Stakkarslige Brann får bare prøve seg i trøste-, eller restecupen som vi storlaga kaller den. På samme måte som vi undervurderte Haka, ligger Branns sjanser i at vi undervurderer kasteballen fra Bergen også. Vi har knapt avgitt poeng mot disse folka de seinere åra, så det er lett å gå i den fella. Gjør vi det og det går det til helvete, så har vi en ny og viktigere kamp på onsdag. For Brann er situasjonen en helt annen, det er en klubb på randen av krise. Med to kjappe tap mot Vålerenga er fotballsesongen over i Bergen, jeg synes det kan være en bra målsetting for våre gutter. Drep Branns drømmer på veien mot vår realistiske målsetting om nasjonal storeslem og magiske kamper i Europa.

Livet er herlig dere, måtte det stelle godt med oss fremover også. Ha en god kamp og en herlig og spennende høst.

Legg igjen en kommentar