Nytt Jordal

Bystyrets spill om Jordal Amfi – En tragedie i to akter

Onsdag 22. Juni var en skjebnedag for Nytt Jordal Amfi. Fra galleriet i bystyresalen ble vi vitner til at Vålerenga ishockey Elite, Vålerenga ishockey Bredde, Vålerenga-området og Gamle Oslo bydel ble brikker i et skittent, skittent politisk spill. Dette renkespillet startet allerede da Oslo ikke fikk søke om OL, og er garantert ikke avsluttet. På scenen står de borgerlige partiene og kvesser sablene sine mot et byråd som stadig vakler på kanten.

Hvordan foregår så dette skuespillet? Det er godt regissert. Nye Jordal Idrettspark skulle være et praktanlegg. Noe hele byen kunne være stolt av. Noe norsk ishockey og Oslo idrettskrets kunne pryde seg med. Sånn blir det ikke.

I praksis bestemte bystyret seg for å bygge en arena som er altfor liten for både bredde– og eliteidretten. De borgerlige ønsket å binde arenaen til et areal på 14.000 m2 og samtidig utvide budsjettet med 115 millioner kroner, mens byrådet ville holde seg til den foreslåtte økonomiske ramma på 553 millioner kroner. Det som skjedde var sistnevnte. Byrådet fikk gjennomslag for innstillingen sin med minst mulig margin, 28 stemmer mot 31 stemmer.

Første akt
Det er lett for de borgelige å slenge rundt seg med sjekkheftet. De har nemlig ikke ansvar for å få budsjettet til å gå opp. Enda enklere er det når de ikke gir noen indikasjon på hvor disse pengene skal hentes fra. I tillegg velger de å gjøre det helt mot slutten av en prosess som skulle kuliminere med vedtak i dag. Vålerenga har lenge kommunisert ut at en hallstørrelse på 11500 m2 umuliggjør det kravet som ligger i prosjektet om at hallen skal være funksjonell for brukerne. Hvorfor venter man da med å presentere et hastig forslag i tolvte time?

Svaret gir seg seg selv. Det handler om politisk vinning. De borgerlige viste sitt sanne ansikt. Ved å foreslå en ekstrabevilgning på 115 millioner, uten dekning, måtte de ha visst at forslaget ikke kom til å få gjennomslag. De måtte ha visst at selv om de var gavmilde på areal så ville forslaget aldri få gjennomslag. De måtte ha visst at de kunne fortelle alle som ville høre at: joda – hallen skal være på 14.000 m2, den – uten at de behøvde å fortelle om de 115 millionene som ville blokkere forslaget. Og de måtte ha visst at når forslaget ble blokkert ville de framstå som de som kom med gullkalven, mens byråden ville bli framstilt som den onde trollmannen som ødelegger drømmen med tryllestaven sin.

Når man gir med den ene hånda og tar med den andre på denne måten, ja da er realiteten den at du ljuger. Ljuging faller innmari lett for noen, spesielt om man ikke har noe å tape og bare noe å vinne. Med det forslaget som de borgelige fremma så vil de fremstå som vinnere uansett resultat. Går forslaget igjennom så er det de som har kjempa det fram og er idrettsens talspersoner. Blir forslaget nedstemt så er det de som har prøvd, selv om de forslår utgifter de ikke har dekning for. Dette er ikke bare uansvarlig. Dette er iskaldt.

Tar vi med oss i vurderinga at det budsjettet som var til behandling nå er et revidert budsjett så blir det ufint også. Det blir ufint da det var det forrige byrådetet, altså de borgelige, som la fram forslag på en økonomisk ramme på rundt 500 millioner kroner. Og nå når de sitter i opposisjon så har de såpass lite med skam at de foreslår å øke denne ramma, uten å fremlegge forslag til å dekke disse utgiftene inn igjen. Trenger vi si noe mer enn at dette skurrer? Neppe! Det skurrer ikke, det er direkte ufint.

Andre akt
Sittende byråd er ikke noen helgener de heller. Også de snakker med to tunger. På den ene siden sier man at brukere skal få være med på utformingen av hallen for å sikre hallens funksjonalitet. Samtidig sender de etableringen på anbud om en uke med en kravspesifisering hvor idrettens behov ikke tiltrekkelig fremkommer av kravspekken. Funksjonell blir hallen først om behovene til brukerne er dekket. En ny hall som bygges uten å møte kravene til funksjonalitet er en hall som per definisjon er utdatert før den er ferdigstilt. Vålerenga har vært offensive opp mot lokalpolitikerne for å kommunsiere hva behovene er. For å ta et tydelig standpunkt for hockeysportens behov vanket det ikke annet enn kjeft fra talerstolen. Jepp, du leste riktig. Vålerenga Hockey fikk kjeft.

Klubben fikk kjeft for å fremme vikarierende behov. Det betyr at de fikk kjeft for å endre på behovene sine hele tiden. Det har iallefall vært avholdt 12 formelle møter mellom Vålerenga og politikerene i Oslo i løpet av de siste 6 månedene. Det er ikke noe rart at klubben kan oppfattes som en part som endrer behovene når politikerne sitter og flytter vegger for å tilpasse behov når dette går på bekostning av andre behov fordi arealet man har å jobbe mer i utgangspunktet er for lite.

Det er herlig ironisk når politikerne (Hei, Frode Jakobsen fra Arbeiderpartiet) står på talerstolen i bystyret og siterer deler av tekst fra våre egne artikler hvor essensen er: “Ikke bruk saken om Jordal Amfi som en del av et politisk spill der alle parter blir holdt som gisler. Ikke bruk Jordal Amfi for å gi dere en kortsiktig gevinst på meningsmålinger. Ikke bruk Jordal Amfi for å svartmale politiske motstandere”, for å gjøre nettopp det vi har bedt dem om å ikke gjøre: Nemlig svartmale politiske motstandere for egen vinnings skyld… ja da blir vi faktisk forbanna.

Hva er det egentlig vedkommende bystyrerepresentant gjør her? Jo, han bekrefter jo ved egne handlinger og ord at svartmaling av politiske motstandere er viktigere enn å holde fokus på den politiske saken. Han bekrefter også poenget vårt. Han bekrefter at det bedrives politisk renkespill. Det er et politisk renkespill som spilles høyt, men ikke så høyt at vi ikke klarer å se over det.

Det er Arbeiderpartiet her gjør er ikke annet enn å cherry picke et løsrevet sitat som passer dem der og da, mens de ser bort fra alt det andre som vi har skrevet. På samme måte har både AP og SV vært tydelige på at legger avgjørende vekt på uttalelsen til Oslo Idrettskrets. Dette fordi den samsvarer med deres eget ståsted. Man legger med andre ord større vekt på behov beskrevet av andre i idretten enn de som har kunnskap om og erfaring fra og med ishockey. Hvorfor skal man vektlegge kunnskap og erfaring fra ishockey når det er en hockeyhall som skal bygges? Fordi det hele er et renkespill iscenesatt av posisjoneringskåte lokalpolitikere som tar idretten og dens brukere som gissel og ofrer dem i narsissismens høyborg – rådhuset! Det er viktigere for posisjonspartiene at man kan kvitere ut et anlegg bygget på kost og tid enn at anlegget blir funksjonelt og noe brukerne kan leve med over tid. Det er med andre ord viktigere å fatte en rask beslutning enn at det fattes en god beslutning. Det er også viktigere for opposisjonspartiene å fremstå som rause og løsningsorienterte på papiret ved å gå inn for et alternativ som ikke er realiserbart, enn å være det i praksis. For nå kan man skaffe seg billige politiske poenger i fremtiden.

Feil fokus og slett resultat
Dessverre er det noen som går limpinnen og kjøper denne retorikken. Og ja…vi skriver retorikk fordi vi mener det er retorikk. God politikk består nemlig av gode velbegrunna resonementer og argumentasjon som underbygger politiske standpunkt. Dette er, som nevnt, skittent politisk renkespill. Ingen er vinnere. Alle er tapere. Spesielt er det ungdommen som taper på dette. Breddeidretten taper på at politikerne ikke vil være enige. Osloidretten, området rundt Jordal Idrettspark og framtidens hockeylandslag taper på at både posisjon og opposisjon ikke ønsker å bruke dette som et samarbeidsprosjekt – men et forsøk på å vinne politisk terreng. Sånn sett kan vi si at politikerne er tapere her de også. De er blitt spilt falitt ut mot hverandre. Og igjen står idretten i Oslo som svarteper, med lua i hånda.

Problemet er at vedtak som dette bygger oppunder politikerforakt. Det spiller ingen rolle hvilket parti du støtter og eller stemmer på. Denne saken og dette vedtaket forsterker inntrykket av at alle politikerne taler med kløyvd tunge. Ingen av partiene som er representert i bystyret har klart å bringe diskusjonen inn på et fruktbart spor som vil tilfredsstille idrettens egne behov. Dette er essensielt: Hvorfor bygger man en hockeyhall, om det ikke er for å dekke behovene til de som skal bruke den?

Det eneste vi kan gjøre er å være fornuftige. Beholde fatningen. Puste med magen, og ikke bli revet med. Klubben kan ikke annet enn å stå på videre og gå i dialog med KID, Hille Melbye og andre aktuelle parter for å prøve å gripe de siste halmstråene og påvirke der de påvirke kan – uavhengig av hvor lite det må være. Vi andre kan ikke annet enn å heie.

Facebook-kommentarer:

3 Tilbakemeldinger

  1. Patetiske venstresiden

  2. Poletikk er poletikk og slik vil det alltid være. Stå på for idretten i Oslo.

Det kan hende du også liker...