Gullsesongen 1965 i et nøtteskall

Laget som vant seriegull for 50 år siden. Fra venstre bak: Arild Mathisen, Rolf Tobiassen, Thorvald Larsen, Knut Presterud, Arne Jacobsen, Terje Hellerud, Tom Krøning. Fra venstre foran: Nils Arne Eggen, Per Knudsen, Einar Bruno Larsen, Leif Eriksen, Svein O.Lauvsnes, Åge Sørensen, Helge Sørlie.

Det var gamlekara i Vålerenga som preget Aftenpostens forside etter at seriemesterskapet var vel i havn.

– Det var Vålerengen-familien som ble seriemester, sa lagets østerrikske trener Anton Ploderer til Aftenposten etter kampen i Steinkjer. – Det er miljøet blant disse guttene som gjør at vi føler oss som en eneste stor familie. Det er ikke de store stjerner vi kan vise til, men et lag som spiller fotball



Ja, sånn var det. Det var ikke bare spillerne på banen som ble mestere, men alle støttespillerne bak, store som små, unge som gamle, hele Vålerenga-familien.

Fotballforbundet så ikke så stort på det og delte kun ut medaljer til spillerne, men hadde kun 12 medaljer. Det var fire for lite. Rett og slett smålig, men sånn var reglene i 1965.

Her er de fire seriemestrene uten medalje, men som laget ikke hadde klart seg uten når det gjaldt å vinne seriegullet:

Kjell Markussen – spiss – 5 kamper

Skåra det viktige andremålet i 3-2 kampen mot Sarpsborg på Bislett, en kamp mange så på som en slags seriefinale. Lagledelsen eksperimenterte og endret lagoppstillingen hele høsten fordi sngrepsspillet ikke fungerte helt som det skulle. Mange mente Markussen burde vært brukt mye mer, men da hadde det vært spissen Svein O. Lauvsnes som hadde blitt snytt for medalje

Per Skjerwen Olsen – spiss – 4 kamper

Seks mål i serien. Hattrick mot Fredrikstad på Bislett, matchvinner mot Viking i Stavanger og skåring mot Sarpsborg i «seriefinalen». Vi har sagt det før og gjentar det: Uten Lille-Pettern hadde ikke Vålerenga blitt seriemestre. Les mer om Lille-Pettern her

Rolf Tobiassen – back – 4 kamper

Det så ut til at han skulle følge opp den flotte 63-sesongen sin, men Rolf fikk bare spille de første fire kampene og så var det slutt. Ikke på grunn av skader, ikke fordi han var dårlig, men rett og slett på grunn av at en unggutt fra Åssiden, den kommende landslagsbacken Arild Mathisen, var bedre.

Tom Krøning – keeper – 0 kamper

Å hoppe etter Wirkola er oppskrytt. Å være keeper i Vålerenga samtidig med «Bonden» var umulig. Det ble atten kamper på reservebenken, men ingen medalje.

Seriemestre med medalje (spilte kamper og mål i parantes): 

Arne Jakobsen (18), Per Knudsen (18 – 7), Einar Bruno Larsen (18 – 10), Thorvald Larsen (18), Helge Sørlie (18), Nils Arne Eggen (17), Knut Presterud (17), Leif Eriksen (17 – 5), Åge Sørensen (14), Arild Mathisen (14), Terje Hellerud (12 – 4), Svein Olav Lauvsnes (7 – 4)

Kilde: Jarle Teigøys VIF-statistikk

Årets midtbanespiller

VG kåret Arne Jakobsen til Årets midtbanespiller.

Les mer om Vålerengas svar på Bobby Moore her.

Det så lenge ut til at Helge Sørlie skulle lure landslagsreserven Sverre Andersen for tittelen Årets keeper, skrev VG. Men Viking-keeperens stabile høstform gjorde utslaget, og Bonden ble nummer to.

Arne Jakobsen ble eneste spiller fra Vålerenga på Årets lag, et lag der både Thorvald Larsen, Helge Sørlie og Bruno var innom underveis.

Årets storscorer ble Harald «Dutte» Berg fra Lyn med 18 fulltreffere. Bruno på delt sjuende plass med hekkeløperen fra Skeid, Kai Sjøberg, med 10 mål

 

Slik rangerte VG Vålerenga-spillerne. VPNs mann i Nordre Sving syns Bruno fikk altfor lite betalt

– Bruno hadde en stor sesong og vant seriemesterskapet nærmest på egenhånd, sier han

Kampene 

Femti år etter Vålerengas første mesterskap sitter vi og klager over svake publikumstall og dårlig fotballunderholdning. Alt var liksom bedre før. Var det virkelig sånn? Vi lar VGs terningkast og referater i kortformat tale for seg selv (trykk på overskriften til hver kamp for mer info):

25.04 Fredrikstad – VIF 2-2  (3.490 tilskuere)

Fredrikstad fikk et solid overtak på midtbanen på grunn av Vålerengens sterkt defensivt pregede taktikk med hele fem backer. FFK hadde bra skudd, Men Helge Sørlie var i storform og redet poeng for Vålerengen. FFK-forsvaret var usikkert tross lite press. FFK hadde fortjent å vinne kampen. Banens beste i Frerikstad: Helge Sørlie

02.05 VIF – Viking 4-0 (5.942 tilskuere)

Etter en temmelig interesseløs første omgang spilte VIF seg markert opp etter sidebytte. Duoen Leif Eriksen/Einar Bruno Larsen spilte i perioder hele Viking-forsvaret rundt og var sammen om VIFs tre første scoringer – det siste laget Per Knudsen/Einar Bruno Larsen. Viking var en kapital skuffelse. Laget fikk absolutt ikke noe til på Bislett og det er som kjent ikke første gang. Asbjørn Skjerpe som gjorde seg sterkt gjeldende i Stavanger sist helg fikk ingen ting til. Banens beste: Leif Eriksen

09.05 Sandefjord – VIF 0-2 (1.600 tilskuere)

Fortjent seier til Vålerengen uten at laget overbeviste. 1-0 ledelsen ved pause var helt rettferdig, men også Sandefjord hadde sine gode sjanser som nær hadde gitt uttelling. Men VIF kunne faktisk ha avgjort kampen allerede etter 20 minutter av første omgang. Etter pause fikk Vålerengen helt overtaket på midtbanen og dominerte stort i perioder. Banens beste: Thorvald Larsen

14.05 Lyn – VIF 2-2 (17.063 tilskuere)

Sterk åpning av Lyn som totalt dominerte første-omgang. Burde hatt minst fire mål på sjansene.VIF atskillig bedre etter pause og overtok det meste av spillet. Underholdende kamp med en rad lysende enkeltprestasjoner. Årets seriematch i Oslo hittil. VIFs tilretteleggere Bruno Larsen og Terje Hellerud altfor dårlig dekket opp. Jan Berg skadet i annen omgang og hinket omkring på vingen. Usaklig publikum og en serie med unødvendige pipekonserter. Banens beste: Sveinung Aarnseth, Lyn

24.05 VIF – Skeid 1-0 (14.580 tilskuere)

Utrolig nærmest at denne forestillingen skulle bli så svak. Utrolig må man vel også si at et lag kan gå til topps i norsk toppserie med slikt spill som VIF presterte i går. Skeid var best i alt unntatt å score. Der vant altså VIF 1-0. Banens beste: Helge Sørlie

01.06 Frigg – VIF 1-2 (10.214 tilskuere)

Ikke av de store Bislett-oppgjør, men det ble da i det minste meget spennende mot slutten da Frigg hadde redusert til 1-2. VIF trakk merkelig nok i forsvar, gav fra seg initiativet, og utligningen hang i luften. Fortjent VIF-seier, men sannelig var Frigg nære på 1 poeng! Banens beste: Arne Jakobsen

07.06 VIF – Odd 3-2 (4.724 tilskuere)

Vålerengen spilte en av sine svakeste kamper denne sesongen, men det holdt likevel til 2 poeng, Odd var enda svakere. Hele 3-0 ledet Oslo-laget, så kampen var ikke så spennende som resultatet kan se ut til, det var først i de tre siste minutter at Odd fikk sine 2 scoringer, den siste like før fløyten lød… Banens beste: Nils Arne Eggen

13.06 Sarpsborg – VIF 2-1 (4.920 tilskuere)

Glimrende kamp i første omgang da Sarpsborg førte an med årets beste spill fra den kanten. Hjemmelaget burde nok ha ledet med mer enn 1-0 ved pause, – men VIF-forsvaret kjempet godet og skal ha honnør. I annen omgang ble det mer jevnt, – VIF lå over i perioder, men vi fikk ikke se det fine spillet fra første omgang hos noen av partene. Banens beste: Martin Kjølholdt, Sarpsborg og Arild Mathisen

18.06 VIF – Steinkjer 5-1 (7.175 tilskuere)

Steinkjer åpnet bra på Bislett og ledelsen 1-0 var OK. Men så sprakk forsvaret totalt og hver eneste gang VIF kom på besøk var det farlig. Steinkjers backer ble altfor stive og langsomme. Resultatet 5-1 var i overkant etter spillet, men det er jo målene som teller. VIF-forsvaret klarte seg fint der særlig Nils A Eggen og Thorvald Larsen var gode. Banens beste: Thorvald Larsen

30.07 VIF – Fredrikstad 4-1 (5.257 tilskuere)

En underholdende kamp særlig i første omgang der VIF holdt gallaforestilling og ledet 3-0 allerede etter en halv time. Fredrikstad kom skjevt ut og selv om spillet ble noe bedre etter pause, var hele mannskapet under pari. Vålerengen spilte på hele sitt register i første omgang, og det sier ikke lite! Bruno Larsen og Co satset alt fra start og med en godt opplagt «Lille-Pettern» i midten hadde ikke rødbuksene noe å stille opp. Banens beste: Arne Jakobsen

15.08 Viking – VIF 0-1 (6.440 tilskuere)

En heller dårlig kamp mellom Viking og Vålerengen. Gjestene kan prise seg lykkelige over poengene denne gang da Olv Nilsen & Co hade føringen av kampen. Dessverre for Viking ble Olv Nilsen skadet ganske tidlig i kampen og spilte derfor bare for halv maskin resten. Dette influerte nok på Vikings spillestyrke. Banens beste: Nils B. Mærland, Viking

19.08 VIF – Sandefjord 3-1 (4.773 tilskuere)

Vålerengen, som nu leder serien med fire poeng, leverte en temmelig middelmådig kamp og klarte aldri å tilrive seg noe klart overtak. Laget var heldig med de tre scoringene, på den annen side smalt to baller i treverket og det ble også skapt en del andre gode chanser. Einar Bruno Larsen var eneren i angrepet og Leif Eriksen kom også på plussiden. Terje Hellerud spilte som vanlig frem en del utsøkte baller, men tok det ellers svært rolig. Banens beste: Knut Presterud

26.08 VIF – Lyn 1-7 (13.863 tilskuere)

Lyns beste seriekamp på år og dag. Vålerengen utspilt etter alle kunstens regler. 14000 mennesker ropte Heia Lyn for første gang. En stor fotballopplevelse. Hvilket som helst norsk lag ville tapt for Lyn denne kvelden. Banens beste: Harald Berg, Lyn 10 poeng på VG-børsen

03.09 Skeid – VIF 1-0 (8.264 tilskuere)

En typisk arbeidsseier for Skeid. Vålerengen spilte meget uinspirert og det var lite igjen av spillet som har brakt laget frem til tetplass. Banens beste: Trygve Bornø, Skeid

09.09 VIF – Sarpsborg 3-2 (3.352 tilskuere)

En sterk prestasjon av begge lagene å spille så hurtig og underholdende fotball på en sånn bane som Bislett denne kvelden.Mye klabb og babb og gemytter i kok førte til farefullt spill. Gjestene temmelig råe, men de spilte fin fotball i lange perioder. Banens beste: Heine Magnussen, Sarpsborg

19.09 Odd – VIF 1-2 (ca 4.000 tilskuere)

En fortjent seier til lederlaget som kjempet got i Skien denne gang. Hjemmelaget skal også ha ros for sin innsats, men det gikk hardt på bekostning av spillet denne gang. VIF fikk begge backene skadet og måtte bruke de to løperspillerne Åge Sørensen og Svein Lauvsnes i forsvaret, men laget klarte likevel å ri stormen av. Banens beste: Knut Presterud

03.10 VIF – Frigg 3-2 (4.672 tilskuere)

Frigg var best i første omgang og burde vel ha ledet mer enn 1-0. Da laget gikk opp til 2-0 like etter pause trodde man at kampen var avgjort, men VIF kom sterkt igjen og snudde kampen. Lette scoringer kan man si om VIFs, men tross alt var seieren fortjent etter lagets spurt. Banens beste: Bruno

10.10 Steinkjer – VIF 0-0 (5.500 tilskuere)

Ingen dårlig kamp trass i 0-0 resultatet. Steinkjer burde kanskje ha vunnet alt i alt, men VIF-guttene skal ha ros for sin gode defensive taktikk og sin fighting spirit da Leif Eriksen hinket omkring på vingen og Åge Sørensen også delvis var satt ut av spill. En Steinkjer-spiller utvist ti minutter før slutt for tackling bakfra. Banens beste: Arild Mathisen

Facebook-kommentarer: