Lørenskog – En vakker, dynamisk og energisk storby for feinschmekere og livsnytere (sa ingen, noensinne)

Martin Laumann Ylven: Slapp av. Nå kan du trygt fjerne munnbind og puste trygt igjen. Det er jaggu meg ikke rart den godeste Ylven fikk trøbbel med hjernen sin når han gikk rundt og holdt pusten fordi han var redd for å bli luftveismitta av hemma. Plassen Lørenskog Lørenskog er en liten plass utenfor Oslo. … Fortsett å lese «Lørenskog – En vakker, dynamisk og energisk storby for feinschmekere og livsnytere (sa ingen, noensinne)»

Martin Laumann Ylven: Slapp av. Nå kan du trygt fjerne munnbind og puste trygt igjen. Det er jaggu meg ikke rart den godeste Ylven fikk trøbbel med hjernen sin når han gikk rundt og holdt pusten fordi han var redd for å bli luftveismitta av hemma.

Plassen Lørenskog
Lørenskog er en liten plass utenfor Oslo. De tror selv at de er et slags Holmenkollen med dyre hus, pengekåte investorer og dyre offentlige bygg. I motsetning til Holmenkollen heter ikke gutta på Lørenskog Preben, Philip, og Maximilian. De heter Roger, Raymond, Rikard og Tony. Og i motsetning til Holmekollen jobber ikke gutta på Lørenskog som aksjemeglere, jurister eller leger. De lever av å pushe proteinpulver, “kosttilskudd” og videresalg av ghettoblastere og biler som de “har fått i gave”. Lørenskog er med andre ord bare en sjarmløs versjon av Lillestrøm.

Vålerenga Rejects aka Lørenskog Ishockey aka LØK
Hockeylaget deres er Vålerenga Rejects aka Lørenskog Ishockey aka LØK. Noen ynder kalle LØK for LIK, selv ynder vi å kalle LIK for LIK og LØK for LØK. Kall en spade for en spade lissom. Det er jo det de er, løk. Drar du av skallet på en løk, finner du ett nytt lag med mykere løkskall, drar du av også dette skallet finner du ett enda mykere løkskall og sånn kan du holde på å dra av lag etter lag etter lag mens tårene spretter og du desperat forøker å komme inn til kjernen av løken. Det gjør du aldri. Kommer inn til kjernen. Løk har nemlig ikke noen kjerne. Det er bare en masse løkskall som holder hele greia sammen. Sånn er det med klubben LØK også. Du finner ingen kjerne der. Du finner ingen substans.

Det du derimot vil finne er resten av kompisgjengen til Roger, Raymond, Rikard og Tony. Denne gjengen har ingen respekt eller forståelse for lover og regler, tradisjoner og normal folkeskikk i sin allminnelighet. Vi snakker om en klubb hvis markedsjef okkuperer handikap parkeringa utenfor inngangsdøra fordi han, i motsetning til normale anstendige folk, ikke gidder å dra rævva si de 50 meterene det er fra den vanlige parkeringsplassen og bort til hallen. Vi snakker om en klubb som ikke gidder å søke om lisens slik alle de andre klubbene gjør. Vi snakker om en klubb som ga LSK-supportere (LSK er en helt annen klubb enn LØK. De holder til i en helt annen kommune, og driver med diving i en helt annen type idrett) gratis inngang til en kamp mot oss. Vi snakker om en klubb som tror de kan kjøpe seg seriemesterskap og bøtte. Vi snakker om en klubb som i, fullt alvor, ansatte Svein Erik Edvartsen. Flass! Det er til å grine av.

Ringerike Hockey eller Nes Hockey kunne tatt plassen deres i Get når som helst. Vi hadde ikke savna LØK ett eneste øyeblikk. Sa vi flass?

Ishallen til LØK, Lørenskog Ping Pong- og Ishall er et kapittel for seg selv. Og da snakker vi ikke om om noe Jens Bjørneboe kunne ha ha skrevet, nei dette kapittelet er mer som 50 shades of Grey møter Sagaen om isfolket. Selve hallen er kledd i bølgeblikk og ser ut som den er løftet ut av favellaen. For hjemmesupportere har de faktisk en inngang som er noe som ligner en dør. Som bortesupporter må du turen opp en bratt og isete skråning og gjennom skogen for å komme til det de, når de skal flotte seg, kaller for “bortesupporterinngangen”. Bortesupporterinngangen minner om ei låvebru enn inngang. Rettelse…bortesupporterinngangen ER ei slik låvebru. LØK er klar over at hallen de deler med Ping Pongklubben er suboptimal. De har derfor gjort flere mer eller mindre tafatte forsøk på endringer for å bedre opplevelsen av å være på kamp der. Den viktigste trivselsfaktoren står de dog ikke for selv. Den må de takke forbundet for. Forbundet sørger nemlig for at de får Vålerenga på besøk. Utover det byttet de ut høyttalerne sine før forrige sesong slik at man skal kunne “nyte” musikken de spiller. Dessverre for oss så er jo musikken som spilles i Lørenskog Ping Pong- og Ishall den verste som er å oppdrive i landet. Det virker som om de kun har tidlige McMusickasetter liggende. Hadde spillesta i hallen hatt navn ville det vært Roger, Raymond, Rikard og Tony.

Iskrigerne har jo vært land og strand rundt og filmet til serien. Det eneste stedet hvor de måtte sladde tilskuere var på Lørenskog.

LØK har de siste årene hatt en stødig nedadgående kurve etter at Edvartsen kom til klubben. Den motsatte utviklingen har Storhamar opplevd etter at han forlot dem. Hadde vi vært Brutus, sønnen til Cæsar, hadde vi sagt: Venit vidit amisit; han kom, han så, han tapte.

Vi fikk Ylven, de tok Espeland. I innbyrdes oppgjør er det dermed allerede 2-0 til Vålerenga.
Uansett…LØK har funnet ut at de nå virkelig skulle slå på stortromma og satse. De satset ved å hente den utskjelte backen Stefan Espeland. Selvsagt hentet de en back fra Vålerenga. Espeland var vel den eneste backen vår de hadde hørt om. Og har man hørt om han så må han jo være god. Espeland er viden kjent for alle de gale grunnene. Han har over tid bevisst at det er mange måter å utøve backspill på dersom man velger å ikke spille etter boka. Hvorfor få pucken bort og vekk når man kan gjøre så mye mer? Man kan drible som bakerste mann, spille blindt opp gjennom skuddsektor, dille og dulle med pucken uten en plan B, C eller D når motstanderen forechecker høyt, spille tilbake til backpartner under press eller fjolle og fjase på offensiv blå. Espeland er i så måte rene kinderegget. Aldri var det verre å bivåne one man showet Espeland enn når vi møtte LØK og lokomotivet Ylven. Ylven spiser backer som gjør alt det Espeland foretrekker å gjøre som en liten snack før frokost. Og Ylven han har signert for oss, så nå kan fryde oss over spillet til Ylven samtidig som vi har visstheten om at det “spillet” til Espeland gagner oss.

Så gjør som Steffen Thoresen. Møt opp på gamle trakter. Kokken Ylven byr på renskåret ruslebiff av belgisk blå som serveres pent dandert på en seng av sjukehus ala Espeland med stekt LØK. Drikke kjøper du i kiosken. Husk beger.

4 kommentarer til «Lørenskog – En vakker, dynamisk og energisk storby for feinschmekere og livsnytere (sa ingen, noensinne)»

Legg igjen en kommentar