Finnes det regler for hvor mye ros det er lov å gi? I så fall vil denne artikkelen garantert bryte de reglene med klar margin uten at vi beklager dette i det hele tatt.
Klanen arrangerte i helga Børst&Ball i 100 år, en festival for å feire foreninga vi alle har plassert godt inn i hjerterota. For de som har erklært Klanen for døde og begravde er det bare å opplyse om at denne festivalen bevitner at det fremdeles er solid puls i den falmende kjempen.
Når dugnadsarbeid skal gjennomføres er det alltid noen som bærer større lass enn andre, men det er allikevel ugreit å trekke frem enkeltpersoner da alt gikk som smurt for publikum. Enten vi skulle ha en beta mat, leskende drikke, ankomme og forlate området eller kose oss med artistene var det en rekke glade og imøtekommende frivillige som bare ville alle vel. Derfor nøyer VPN med å strekke en diger tommel opp i rompa på hver enkelt.
Sløy sydenstemning
Fredag fikk Frank Znort Quartet hele arrangementet på sine skuldre. Nå er de noe mer enn kvartett og må ansees som mannsterke, allikevel er det en bragd å piske liv i et såpass mangfoldig gjeng hvor mange lett innrømma at dette bandet, det er helt ukjent. Frank fyra løs med calypso, rythm´n blues, reggae, country og mye mer pakket inn i et storbands forførende slør. Vi blei så smått forelska der ølet gled ned på høykant og rytmene kjælte ømt med lukkemuskelen. Så kommer Aslak og Elling fra Gatas Parlanment for å toppe hele kvelden (Aslak har strengt tatt lagt opp, men det synes vi han skal fortsette å drite i at han har). Norskspråklig rap akkompagnert av storband har aldri vært fetere!
Suksessen var såpass at kveldens konferansier, Morten Nydal, sleit med å overbevise publikum at de ikke fikk mer til tross for unisont krav. Allikevel tuslet folk så smått avgårde. Vakkert, gi seg mens folk ønsker mer.
Tidenes lineup
Lørdagens bandliste kunne egentlig dundret inn på enhver festivalplakat til stående applaus fra enhver. Selv hipstere ville nikket anerkjennende. Først ut var Riots, et punkband som er klassisk på de fleste måter men allikevel står fjellstøtt på egne bein. Energiske, sinna, blodig alvorlige og fete t-skjorter. For de som fremdeles hadde litt skjelvinger etter fredagens børst er det ikke til å komme fra at de avleverte en t-skje bløtt.
Deretter var det klart for Vålerenga symfoniorkester med tuba, ukuleler og verdens minste trommesett. De som ikke har erfart dette bandet før forstod raskt alvoret da de slo an tonen med en Ramones-cover.
The Carburetors er vel for Klansvenn å regne etter at de for andre gang i år stilte opp på et av supporterarrangementene, uten at vi ser noen grunn til å gi dem Mariusgenser. At de gir flat pedal og speller så gnistrende fyker bør derfor være kjent for mange, og de sviktet ikke denne lørdagen heller. Denne gjengen later ikke som noe som helst, det er ærlig og beint frem rock´n roll hele veien og tilbake. Lukta av svidd gummi lå tungt over Gamlebyen og takka for seg.
Sitter du og lurer på hvem Whalers er? Dunk-dunk-dunkdunkdunk-ENGA! Det er dem, ja. Om du ikke har levd fullstendig i ødemarka har du garantert hørt musikken selv om du ikke har fanga navnet. Dette er full tønne testosteron fra ende til annen. For de pyroteknisk interesserte ble det også demonstrert trygg bruk av bluss fra publikums side. «Fett» er vel en ryddig oppsummering.
Skeid-trøyer var vel et litt unødvendig plagg å starte settet for Valentinerne spiller Jokke, men her kan ikke arrangøren lastes. De storsinna kommenterte Skeids status som farmerklubb for Vålerenga, andre syntes musikken var fet men sceneshowet ræva. Uansett prater vi Jokkes låter med hans eget band. Sånt blir ikke annet enn fett, gjør det vel?
Mange fant veien til Gamlebyen som ikke har noen videre relasjon til hverken Vålerenga eller Klanen og de fleste av disse var kommet for Raga Rockers som fyra av en ganske fet settliste. I dette selskapet kunne de nok fylt opp settlista med enda flere gamle slagere, og mindre av det nyeste, men du verden. Raga leverer.
Bonusene
Søndagen er ingen grunn til å omtale i detalj. Forskjellige platesnurrere besørget ørets behov og mange kom for å reparere, noen kom for å få frokost, noen kom for å høre skitne rykter. Det var lungt, det var rolig og det var igjen jævlig bra.
Musikken er så sin sak. På et arrangement som dette er det viktig med solid Vålerengaprofil, en profil som strekker seg litt lenger enn billig børst (børste var virkelig billig). Her leverte også Klanen varene der både fredag og lørdag ble pyntet med gamle helter, nye helter, kommende helter, klapp på skulderen fra foreninga, fotballspillere, hockeyspillere, håndballspillere….bare å erkjenne, VPN gikk sikkert glipp av en drøss uten å grine av den grunn.
Etter noen misslykka forsøk på å skape folkefest fra Valle sin side anbefaler vi at Klanen umiddelbart setter opp kurs med oppstart i høst. For dette var så strøkent som det kan bli. Allikevel er det på plass med en liten og advarende pekefinger til slutt. Mye skal klaffe for at et slikt arrangement skal bli så strøkent som det ble. Noe kan man styre selv og noe er tilfeldigheter. Små og store festivaler vil gjerne vokse og bære seg bedre og bedre over tid, allikevel skal vi ikke glemme hvor forlokkende eksklusivitet er. Et tilsvarende arrangement med erfaringer fra årets gjennomføring er veldig velkomment også neste år, men muligens i litt mindre format?