Meninger om det meste

På hvert gatehjørne og i et hvilket som helst veikryss i vårt langstrakte land står det en eller annen som har noe å melde om fotballen. Og nå som Tippeligaen er i gang, er det nesten like mange meningsbærere som det er innbyggere her oppe på berget. 

Det kan virke som om man – dersom man er relativt skrivekynding – skal mene eller melde noe om alt. Det er nødvendigvis ikke viktig å mene noe med substans, bare man har en mening om de fleste temaer som inngår i fotballen og dens tilgrensende sfærer. Dette gjelder spesielt for Vålerenga.

Det eksisterer et slags hierarki på denne meldings- og meningsarenaen: Øverst troner de alvorlige proffesjonelle fotballkommentatorene i landets riksdekkende aviser. Deretter kommer kommentatorene som jobber i landets riksdekkende aviser, og som innimellom mener noe om fotball. Så kommer alle ekspertkommentatorene som mener noe i kraft av sin kunnskap om fotball. Så kommer turen til alle de som mener noe i lokalvisene, mulig at de blir slått av skogen av såkalte «fyrtårnsbloggere» (altså de som blogger om fotball, og som har en stor skare lesere) og så kommer den lange halen med blogger, facebookoppdateringer, tweets, poster i blogger og diskusjoner i alskens tenkelige og utenkelige nettbaserte arenaer for meningsutveksling.

Foran kampen mellom Godset og Vålerenga var samtlige aktører i dette meningshierarkiet ute og mente noe om at Vålerengas trener Martin Andresen samler laget på Holmen Fjordhotell før hver kamp. En del trenere til motstanderlagene mente også en del om dette. Det eneste Martin Andresen ønsker er å dyrke samholdet i laget. Media vinkler det som om han skal ha kontroll på spillerne sine før kampene, samt innskrenke deres mulighet til å få tid med sin familie og sin private sfære.

Javel. Dette er folk som har godt betalt for å spille fotball. De er på mange måter aktører i en slags underholdningsindustri – vel og merke hvis vi skal tro på NFF og Norsk Toppfotball. De har fri når vi andre er på jobb. Å samle laget, spise god mat, slappe av og ikke tenke på samboere, koner, unger, mødre, fedre, onkler og andre som skal ha tid fra våre menn må da være bra?

Det skrives sikkert flere tusen ord om fotball i minuttet her i landet, og det meste er rett og slett totalt uinteressant – nesten til det parodiske. Og det er slik at det ikke nødvendigvis er slik at at meningshierarkiet sier noe om kvaliteteten. Snarere tvertimot.

Men det selger. Skade på Iversen? Nope. At Tromsø grisebanker et Stabæk i fullstendig oppløsning? En halv spalte. At Bojan muligens er klar for kampen mot Viking? Nei, vinklingene går på alt annet enn det sportslige. På Lerkendal forsvarte Sogndal seg til ett poeng. Aftenposten skriver om at publikum buet på sine egne og dro hjem før kampslutt. Symptomatisk for RBK-supportere, men ikke en linje om at RBK hadde 10 sjanser som de brente, mot Sogndals ene. Og TV2 er mer opptatt av bloggekona til en spiller på Odd Grenland enn spilleren selv (NB: Linken inneholder sterke ord og skildringer, samt bilder fra et privatliv).

Men det aller viktigste å mene noe om for alle deltakerne i meningshierakiet er det endeløse temaet om spillesystem og spillestil. I gamledager spilte man enten 4-4-2 eller 4-3-3. Ferdig med det. Så kom Drillo med 4-5-1. Og debatten etterpå er like lang som landet er langt – men ikke spesielt dypere enn vannstanden i pissoaret på Ullevaal Stadion en kampdag.

Vålerenga og Martin Andresen vil rendyrke en ballbesittende fotball. Noen har tolket det dit at Vålerenga skal være Norges svar på Barcelona. Om det er fordi Martin Andresen har vært på studietur til verdens beste klubb (jada, noen meninger må man da ha) eller om det er fordi han har sagt at vi skal spille fotball på samme måte som «…Barcelona eller Ajax den forstand

Du stiller deg lagom til for hugg med sånne uttalelser her oppe på berget. Og alle kan jo med selvsyn se at Vålerenga ikke er Norges svar på Barcelona. Men å bruke spaltemeter på å bekrefte at så er tilfelle – hva er egentlig hensikten? Norsk fotball er nede i en mørk dal. Vi har ikke fornyet oss på snart tjue år. Landslaget ledes av en gammel fyr med dårlig syn og dårlige hofter. Og det ser ikke ut som om denne gamlingen har tenkt til å krabbe ut av hornet som henger på veggen med det første.

Er det så galt og voldsomt provoserende at noen da velger å gå en annen vei enn den som tydeligvis er «vedtatt» av allmenheten?

Etter nærmere ettertanke så er svaret ja. Dessverre.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Facebook-kommentarer:

Ingen tilbakemeldinger