VPNbanner

Med skadedyr til skogen

Fyllefanter, hets og skyfri himmel var rammene for årets skogtur. Alt i alt blir livet godt av slikt, selv om enkelte godt kan gå i seg selv.

Forberedelsene til denne turen kan ikke beskrives som grundige. Mangel på planlegging, disiplin og samhandling gjorde at vi var en gjeng som plutselig stod uten transportalternativer.

Riktignok var det mange nordmenn som spaserte fra Oslo til Sverige, via denne tettbebyggelsen, under krigen, men det føltes egentlig ikke som et fristende alternativ.

Melding om personer i nød gikk via Dagboka og responsen var rørende. Takk til alle som tilbød oss transporttjenester og vi beklager til de av dere som gledet seg til å ha byens mest gretne meningsbærere i deres midte.

Klanen samarbeider nå med HMK, et selskap med sjåfører som synes det er greit at vi tar en øl, og det ble deres lodd i livet å frakte oss trygt ut i skauen.

Himmelen var fri for skyer og temperaturen var behagelig da bussen ble fylt fra gulv til tak med glade mennesker. Eneste skår i gleden er at man alltid havner ved siden av en feit faen som trenger mer plass enn det ene setet han er tilmålt.

Vi kom ikke lenger enn Kløfta før første pissepause var påkrevd. Allerede her kunne vi bevitne en kar som var såpass påseila at han måtte trekke både bukse og bokser ned til anklene for å tømme blæra.

Klokka har ikke blitt middag engang, og allerede nå er folk blitt i overkant lystige.
Detta lover godt…

Mens bussen dundret mellom fraflytta gårder og digre jorder følte noen behov for historieforelesning. Alle veit hatet mot (xxx) er dypt og ektefølt, men mange har glemt hvorfor de hater. Initiativ ble derfor tatt for å høytlesning av analysen VPN publiserte etter den famøse avgjørelsen om å trekke Vålerenga poeng etter sutring fra (xxx). En godmodig onkel satte seg til rette hos sjåføren og leste det hele til stor glede for gamle og nye reisende.

En annen bonus på bussen var annonseringa av nye t-skjorter. Trykket er kopi fra Apestreken der de viser hvordan Elisabeth Holm forførte ankeutvalget i NøFF. Vi setter stor pris på slike trøyer som er litt drøyere enn hva vi vanligvis har tilgang til i Sjappa, enda bedre er det når de kommer i et veldig begrenset opplag.

Gi oss mer av det!

Brått dukket det opp noen bygninger, til høyre for oss var det butikker og til venstre en liten blokkbebyggelse. En spurte om vi nå var kommet frem, en annen svarte at dette stedet var alt for stort. Jaggu har det ikke blitt så trangt om plassen mellom træra at man også her ser det nødvendig å bosette seg i høyden.

Skremmende som disse jævlene yngler.

Uroen vi kjente på Kløfta, om at det her ville være en del folk som lot alkoholen styre for mye av adferden sin, ble raskt bekreftet. Grenseløst fulle folk fikk lov å rave rundt mellom tribuna og reklameskiltene hvor de påtok seg rollen som både forsangere og dirigenter.
Dette er dusteri på høyt plan.

Når Tom Waitsløpet foregår i Oslo trenger du ikke trekke den klassiske ruta fra ruin til Fiasco via svenskegrensa. Alle veit det er stas med øl og fotball, enda flere veit det er urutinert å bomme på formen. Når samme folka driter seg ut på formen gang etter gang prater man ikke lenger om uhell, da prater vi profesjon.

Vi forstår også at folk klarer å bli overstadig berusa etter kampstart når noen skryter av å ha smugla inn fire liter øl.

Sikkerhet er noe bonden driter i. Ikke vil de ha brannvarslingsutstyr i fjøset, ikke vil de ha tribuner som tåler publikum og ikke vil de ha adgangskontroll på tilskuerene.

Skal vi klage (xxx) inn for NøFF?

Hjemturen gikk glatt.

Som en siste hilsen kjørte vi innom sentrum (!) hvor Reitans Rema 1000 fikk pynta opp fasaden med et banner hvor lørdagshandlene kunne lese:

”Elisabeth J. Holm – Vi glemmer ALDRI !”

Vakkert.

Med 3 poeng i bagasjen var stemninga upåklagelig og  var tiden inne for å jekke øl.
Mye øl, for det spiller ingen rolle for resten av turfølget ditt hvordan din form er når du kommer hjem til dragen din.

En busstur fri for unødvendige pauser rakk til Bohemen til behagelig tidspunkt tidlig på kvelden og det er bare å ta av seg hatten for bussansvarlig, Morten og Kjellsen!

Flott reise!

Legg igjen en kommentar