VPNbanner

Frostrøyk og ild

Dobbelt Vålerenga i iskalde København. Vålerenga best på banen og Klanen helt konge i Kongens by, selv om halvparten av de tilreisende ble igjen på båten eller satt værfast på en pøbb. På ferja fikk Bamseklubben uventet stor oppslutning, mens FCK bør vente seg saftig bot og poengtrekk for manglende brannsikring. VPN prøvde å følge med i svingene, uten å lykkes noe særlig.

Kongens by

Som den eneste skandinaviske hovedstaden uten konge, har København klart å få gjennomslag for et temmelig merkelig klengenavn. På samme måte som de tamme, forfrosne fotboldspilderne og den glade byens stolthet, lyder navnet Løvene. Lørdag formiddag var det ikke spesielt godt å være verken norsk tilskuer eller dansk spiller i Danmark i vindbygene over snøkledt dansk sletteland vest for Zoo, men Løvene hadde det desidert verst. Ikke kunne de spille fotball, og ikke hadde de egne supportere. Det siste er vel egentlig bare en direkte følge av det første.

Kampen

Vålerenga tok tak i det meste bortsett fra de ti første minuttene. Muri glemte å ta tak i en danske på midten og fikk god hjelp av Freddy så en markkryper med umulig spiss vinkel gikk i mål og ga danskene en tidlig ledelse, en ledelse som mot spillets gang, holdt til pause. Gutta våre virka pigge, pasningene satt sånn passe, og vi ante et system i spillet. Her kunne vi leda med et par mål, selv om det først var etter pause at Vålerenga festet sikkert grep på matchen.

VPN vendte Moa ryggen

Utlikningen fra Moa etter innlegg fra Berre på høyre kant kom altfor tidlig i andre omgang til at vi verken hadde fått bestilt eller drukket opp ølet i varmestua innendørs. Og når Moa fant det for godt å kopiere egen innsats etter en drøy time, denne gangen etter innlegg fra Fellah, var vi på vei ut for å kapre drosje før det blei altfor mye rush.
Men vi hørte skåringa. Den hørtes fin ut.

Tribunen

FCK har en grei hjemmeside med vanlig klubbskryt. En ting det skrytes uhemmet av er treningsanlegget Nr 10 der det er tribune og greier. Vi så ikke mye av den, og det var vel derfor vi ikke så så mye av kampen heller. Tre hundre sjeler på langsida pressa sammen på en to meters brei flatmark mellom en snøfonn og en tausperring som ble vokta altfor godt av et overtallig sikkerhetskorps. De to hundre bak gitteret på kortsida hadde det kanskje bedre, men best av alle var det for 10 danske politipiger-og drænge som hadde søkt tilflukt på balkongen i andre etasje.

Hvorfor gikk ikke kampen der tribunene var? Danskene visste utmerket godt at vi kom mannsterke, hvorfor hadde de ellers tilkalt så mye snut? Kunne de ikke ha dobla betjeningen ved ølkranene i stedet for?

Det var nok medbrakte ølflasker for de tørstende på sidelinja, men de var i kaldeste laget. Pyrogutta sørget for litt varme en stakket stund. De sørget også for at NFF kan gni seg i hendene og sende forenkla forelegg og digre bøter til FCK. Poengtrekk for FCK i SAS-ligaen tar vi som en selvfølge. SAS er fremdeles litt norsk så lenge det varer.

Gatene

Fem hundre sjeler merkes ikke stort i en millionby som København selv om de er blå, men på Strøget måtte selvsagt de yngste vise at de var i strøk. Tre små supportere på Højbro plass skråla om at de hata Bergens by og tøffa seg litt før de kanskje ikke kom seg på kamp. Men vi hørte ikke noe til dem som hata Kanari. De hadde sunget fra seg på båten kvelden før, eller fortsatte der de slapp, men fremdeles på båten, i stedet for å trosse vinterkulda og komme seg på kamp.

Båten

Vi har ikke sikre tall, men det er dønn sikkert at det var flere vålerengafolk på ferja enn det var utafor KB-hallen. Var vi åttehundre på vei ned? Fem hundre på kamp? Så mye hadde jeg , så mye ga jeg bort, så mye fikk jeg igjen – ja, hvor mange var det egentlig som var med hjem? Nok til å kuppe Bamseklubben som arrangerte travløp for danskekidsa som skulle på vinterferie søndag. Unga ble lurt til å satse lommepengene sine på rød, gul, blå eller rosa hest med tempo bestemt av terningkast. Det ingen visste var at Klanen hadde satsa på den blå, og hver gang den blå hesten tok føringa ble det den leiken. Seiersbrøl og unger som løp og gjemte seg bak nærmeste sofa i skrekkblanda fryd når den rosa gampen velta og supporterne smelte til med la’n dø, la’n dø, la’n dø.

Gamle og unge var samla på ny, veteraner og kids, med klar overvekt av rekrutter. Vi hadde båten for oss sjæl nedover, og til og med et eget rom på 20 kvadrat der de tåpeligste av oss kunne kappsynge Vi er Gaza og Vi er Bredden eller gjøre det klokkeklart at vi hater Kanari og Bergen by. Jadda. København sto det visst på billetten.

Og midt i blant oss både på utreise og hjemtur, Pål Breen. Du er en av oss!

Borte bra – hjemme best?

Vi var alle enige om å vedta at det hadde vært en fin tur. Smuglinga gikk fint, og drømmene om å bli best her hjemme ble ikke ødelagt i København denne forblåste februarlørdagen under frysepunktet.

Absolutt godkjent detta her!