STADIONSAKEN OG EØS-AVTALEN

STADIONSAKEN OG EØS-AVTALEN

Høyre er i media og rasler med sablene vedrørende lovligheten av stadionvedtaket etter EØS-avtalen. VPN er enkle sjeler, går bilen vår i stykker ringer vi ikke bakeren, vi ringer en bilmekaniker, lurer vi på om noe er lovlig ringer vi ikke en politiker, vi ringer en advokat med erfaring fra domstolen som eventuelt skal vurdere saken.

Harald Evensen har i tre år arbeidet med europeisk konkurranserett og statsstøtte ved EFTAs Overvåkingsorgan (ESA) i Brüssel, og som juridisk direktør i Konkurransetilsynet hvor ansvaret bl.a. omfattet samarbeid med ESA og Europakommisjonen. Harald Evensen er engasjert av Vålerenga i stadionsaken

Aller først Evensen, Høyre har varslet at de mener vedtaket i bystyret 14. mai er i strid med EØS-avtalen og at ESA vil stoppe saken?

Det er på det rene at det er alt for tidlig for ESA og ta stilling til om vedtaket i bystyret er i strid med EØS-avtalen. Vedtaket sier ikke klart nok hvilke goder Vålerenga får og hvilke forpliktelser klubben må ta på seg for å få disse godene. Vedtaket i bystyret sier at det skal utarbeides en kjøpekontrakt og det legges klare føringer, men før innholdet i disse føringene er avklart vil det ikke være noe for ESA og ta stilling til.

Evensen kan du gå igjennom vilkårene for å ta stilling til om Oslo kommune kan komme i strid med EØS-reglene gjennom å selge Vålerenga Fotball stadiontomt for en krone?

Aller først er det helt sentralt at man ser på hvem som er involvert i forbindelse med kjøpet av kommunal tomt for en krone. Det er viktig for vurderingen opp mot EØS-avtalen at dette i tråd med de forutsetninger som ligger i bystyrevedtaket er breddeidrettslaget Vålerenga Fotball. Vålerenga Fotball er et eget rettssubjekt som regnskapsmessig er separert fra Vålerenga Fotball Elite og ASA-et. Disse selskapene driver med elitefotball og forretningsdrift, i form av kjøp og salg av spillere, reklameinntekter og toppfotball. Vålerenga Fotball derimot, er et helt ordinært breddeidrettslag som driver med fysisk fostring uten at det er knyttet næringsvirksomhet til driften av idrettslaget.

Så, for å bevege meg inn i kjernen av det du spør om, vi snakker om 4/5 eller 6 vilkår litt avhengig av hvordan vi deler opp bestemmelsen i EØS-avtalens artikkel 61 første ledd, når vi skal vurdere om det foreligger brudd på bestemmelsen:Selve bestemmelsen lyder:”Art 61. første ledd, Med de unntak som er fastsatt i denne avtale, skal støtte gitt av EFs medlemsstater eller EFTA-statene eller støtte gitt av statsmidler i enhver form, som vrir eller truer med å vri konkurransen ved å begunstige enkelte foretak eller produksjonen av enkelte varer, være uforenlig med denne avtales funksjon i den utstrekning støtten påvirker samhandelen mellom avtalepartene.»

1. Det må foreligge en støtte i form av en økonomisk fordel

Her må vi se hele transaksjonen under ett. Altså hvor store verdier tilføres Vålerenga og hvor store forpliktelser må Vålerenga ta på seg. Vålerenga tar på seg å bygge fotballarena, videre skal Vålerenga bygge barnehage og Videregående skole med idrettslinje. Endelig skal klubben også tilrettelegge for innendørs skøytearena og stå for de trafikale løsningene knyttet til prosjektet.

En må da se på hvor store kostnader disse pliktene utgjør opp mot verdien av tomteområdet, med regulering til næring og formålene vi har gått igjennom. Det er meget mulig at summen av dette blir at tomten har negativ verdi og at Vålerenga Fotball vil være avhengig av finansiell støtte for å realisere prosjektet. I så tilfelle foreligger det ikke ”støtte” etter EØS-avtalen.

2. Støtten må være gitt av statsmidler

Kommunale midler omfattes av begrepet. Dersom man kommer til at tomtesalget er støtte vil dette kravet være oppfylt. Det vises til punktet over når det gjelder innholdet i og vurderingen av begrepet ”støtte”.

3. Foretaksbegrepet

For at man skal konkludere med at det foreligger eventuell ulovlig støtte må også det såkalte foretaksbegrepet være oppfylt. Her er det sentralt hvorvidt man driver økonomisk virksomhet. Vålerenga Fotball er et breddeidrettslag og tjener ikke penger på kjøp og salg av varer og tjenester. Det er min oppfatning at Vålerenga Fotball ikke faller inn under foretaksbegrepet i EØS avtalens artikkel 61. første ledd.

4. Tildeling til en aktør

Også her vil jo forutsetningen være at det er en tildeling, altså et økonomisk gode, om dette grunnvilkåret er tilfredsstilt, vil man konkludere med at kravet om at tildelingen skjer til en aktør være oppfylt.

5.Støtten må være konkurransevridende

For at støtten skal være i strid med EØS-avtalen må den være konkurransevridende. Her vil jo innholdet i kjøpekontakten mellom breddeidrettslaget Vålerenga Fotball og Oslo kommune være avgjørende. Dersom summen av pålegg og plikter Vålerenga Fotball tar på seg er tilstrekkelig stor, vil det jo ikke være støtte, eller støtte som er så beskjeden at man ikke kan snakke om at den har en konkuransevridende effekt.

6.Støtten må påvirke samhandlingen mellom EØS-avtalelandene

Selv om man konkluderer med at alle vilkårene foran er oppfylt er dette spørsmålet sentralt i vurderingen. ESA har tidligere uttalt at profesjonelle fotballklubber driver med kjøp og salg av spillere over landegrensene og at støtte til disse vil være omfattet av artikkel 61 første ledd. Breddeidrettslaget Vålerenga Fotball driver ikke slik type virksomhet og vi har flere avgjørelser fra ESA som har interesse her. Både i forhold til barnehager og svømmeanlegg har ESA trukket noen linjer. Man ser på nedslagsfeltet til badeanlegget/barnehagen og vurderer om det strekker seg over landegrensene.

I tilfellet breddeidrettslaget Vålerenga Fotball har det formodningen mot seg at en eventuell støtte vil påvirke samhandlingen utover landegrensene. Breddeidrettslaget Vålerenga fotball har sitt klart definerte kjerneområde innenfor Oslo bys grenser og et nedslagsfelt som ikke strekker seg lenger enn i beste fall nabokommunene. Det er ikke slik at idrettslag i Sverige, eller Island vil få påvirket sine driftsmuligheter ved at barn og unge i en bydel i Oslo får bedre trenings og kampfasiliteter. Breddeidrettslaget Vålerenga må når de leier ut stadionanlegget til Vålerenga Elite sørge for at de tar markedsleie og at det foreligger en regnskapsmessig separasjon som gjør at man kan følge verdien på stadiontomten og avkastningen på denne i Vålerenga Fotball. Litt forenklet sagt, inntektene på stadion må gå til drift av stadion og ikke gå inn i ASA eller elitesatsing.

Det ble mye og relativt tørt stoff å fordøye, kan du gi oss en kortversjon:

Det er som sagt for tidlig for ESA å gå inn å vurdere saken, før man har utarbeidet kjøpekontrakt, før man har fått en omregulering og før det er innhentet entreprise på utbygging er det ikke tilstrekkelig grunnlag for ESA til å vurdere om det foreligger brudd på EØS-avtalen. Når det gjelder opplistingen over kreves det altså at alle 6 vilkårene er oppfylt for at man kan konkludere med at det foreligger brudd på EØS-avtalens artikkel 61 første ledd.

Det er min oppfatning at den organisatoriske modellen man har valgt gjør at man ikke faller inn under vilkåret om næringsvirksomhet. Videre vet man ikke enda om det foreligger ”støtte” i form av en økonomisk berikelse. Dersom utgiftene ved oppføring og drift av stadion, barnehage, videregående skole og trafikkløsninger overstiger verdien som kan skapes gjennom næringsarealer foreligger det ingen slik berikelse. Endelig kommer dette siste vilkåret om påvirkning av samhandling mellom EØS-landene.

Det snakkes om en forhåndsgodkjenning i forhold til ESA, hvordan får man dette rent praktisk?

Det er ikke Vålerenga, men Oslo kommune som må få en slik ”forhåndsgodkjenning”. Dette innebærer at Oslo kommune varsler ESA om tiltaket man skal gjøre, legger frem omreguleringen og kjøpekontrakten. Fra dette gjøres, har ESA to måneder på seg til å varsle at sak åpnes dersom de mener at transaksjonen er i strid med artikkel 61 første ledd. Dersom ESA ikke gjør dette innen fristen kan altså kommunen gjennomføre overføringen til Vålerenga Fotball uten hinder av EØS-avtalens artikkel 61 første ledd.

VPN takker advokat Harald Evensen, i advokatfirmaet Selmer for at han tok seg tid til å gi sine vurderinger til våre lesere.

Facebook-kommentarer:

Ingen tilbakemeldinger

Det kan hende du også liker...