VPNbanner

Vinteren det snødde penger

Hvor mange overgangsvinduer har vi ikke gått der og åpnet morgenavisen, bladd opp på sportssidene, bladd og lett etter nyheten om en spiller som kan forsterke laget, en spiller som kan forsterke stallen, eller i det minste bare en spiller. Dess mer det har nærmet seg vår og siste frist for å signere spillere, dess mer har frustrasjonen bredt seg. Heller et panikkjøp eller en bosmanspiller i overgangsvinduets siste timer, enn ingen i det hele tatt. I år går vi rundt og gliser.

Panikk- og trøstekjøp
Vi har tidligere henta Melkadze, Hamre og andre umerritterte spillere i overgangsvinduets siste timer og egentlig visst at dette ikke ville bli gull. Håpet derimot har levd, det er folk som vinner i Lotto hver uke også, hvorfor kunne ikke vi få et høyrisikoprosjekt til å blomstre. Vi har kryssa fingra og der og da funnet trøst i at alternativet ville vært at vi ikke henta noen.

Martin Andresen
Vinteren 2007/2008 ble ikke som andre vintre. Vi har i flere år snakket om at Martin Andresen ville til Vålerenga og ryktene sier han trolig ville kommet før også, hvis det ikke var Rekdal som var trener, da Martin valgte Brann. Nå er han her, landslagskapteinen og hvilken effekt det har hatt og det før en eneste kamp er spilt.

Ikke ett stygt ord om Estland, men..
Vi må ikke lenger ta til takke med en Ragnar Klavan eller en Kristen Vikmäe, med Andresen fulgte nemlig satsing. Tor Olav Trøim har åpna lommeboka, samme mann som heller står med og oppfører seg som en av gutta på bortekamp enn å nippe champis på vippen. Husker jeg tenkte at nå skulle Kapital ha sett han, der han sto med promille nesten like stor som formuen og ropte ut sitt hat mot all verdens bønder i bortekampen mot Mlada Boleslav. Trøim har spytta inn penger, Fredriksen har spytta inn penger og plutselig har vi blitt å regne med på overgangsmarkedet også.

Nye tider
Hadde noen trodd for ett år siden at Kristofer Hæstad, Lars Iver Strand og Martin Andresen skulle bli klar for Vålerenga, eller til og med i løpet av samme overgangsvindu? Penga til folk som har mye penger sitter ofte langt inne, det er gjerne slik de har samlet seg en bråte. Rikfolk driver sjelden med almisser, de har gjerne en investeringsstrategi, de vil vite hva de får igjen for hver krone de spytter inn. I Martin Andresen har vi fått spilleren, idrettsmannen, vinneren og manageren som gir pengefolket tro. Tro på at en investert krone i Vålerenga er en fornuftig investert krone.

Redningsmenn er bytta ut med byggherrer
Borte er de dager hvor vi hele vårsesongen måtte håpe at det dukka opp en investor som var ”dum” nok til å spytte inn nok penger til at vi fikk en spiller eller to i løpet av sommeren for å berge plassen. Vålerenga har fått første avdrag på langsiktige investeringer for å bygge et topplag i norsk og nordisk sammenheng. Vi kjøper ikke lenger spillere bare fordi de muligens er billigere enn kvaliteten de muligens måtte ha. Vi kjøper spillere fra øverste hylle ut fra et langsiktig strategisk mål om å bli best. Det gir ingen garanti om at vi lykkes, men det er garantert den eneste måten og lykkes på.

Vi vet hva som utgjør den lille forskjellen
Vi har vært der før, Kjetil Rekdal tok oss til toppen av norsk fotball i 2005, før vi gikk på en smell i 2007. Jeg både håper og tror at vi har lært noe, vi skal ikke en gang til slå oss på brystet når vi vinner noe og tro samme stallen vil holde oss på topp de neste årene. Skal vi bygge, og forbli, en toppklubb er kjøp og salg like viktig som jobben som gjøres av de på banen. Man snakker om kontuitet når man ser på RBKs resultater på 90-tallet. Jo da, det var mange faste premisser, men en av de viktigste var at RBK fornyet seg hvert år. Hvert eneste år handlet de på øverste hylle fra sine konkurrenter. De bygget en stall så bred og god at de konkurrerende klubbenes stjerner, som svært ofte tok turen til Trondheim, måtte regne med reservebenken. Det er slik stabile toppklubber bygges i alle land. Skal du være en stabil toppklubb må du være villig til å hente dyre spillere fra de andre klubbene, du må være forberedt på å selge noen spillere videre i hvert eneste overgangsvindu, hemmeligheten til å opprettholde kvaliteten i laget ligger i å være dyktig i jobben med å plukke nye spillere. RBK ”døde” når man ikke lenger var alene om å kunne plukke de beste spillerne i Norge. RBK måtte ut i markedet å hente ”risikospillere” de også. Spillere som både måtte tilpasses Norge og norsk spillestil. Plutselig gikk ikke alt på skinner for trønderne heller, takk og pris.

Tronen er ledig
Det mest gledelige vi ser med dagens satsing i Vålerenga er at den kommer på riktig tidspunkt, den kommer på et tidspunkt hvor tronen er ledig. Vi har ikke lenger ett lag vi kan peke på før sesongen å si at de nærmest garantert vinner. Nå er det en gruppe på 4-5 lag med utfordrere hvor den som kommer i posisjon må være flinkere til å forvalte posisjonen enn vi var i 2006-2007. De som har sagt de står bak Vålerenga har sagt de vil satse og det er nærmest en absolutt forutsetning for i det hele tatt å prøve. Rosenborg vet vi har pengene og det vil overraske mye om ikke Brann fortsetter å få sine millioner fra Hardball.

Røkla
Lillestrøm og Viking hefter det mer usikkerhet rundt støttespillernes økonomiske muskler og deres vilje til å bruke dem. Klubber som Stabæk, Tromsø og Fredrikstad vil nok også i fremtiden ha gjesteopptredener i toppen av Tippeligaen, men med den økonomiske utviklinga vi har sett de siste årene er det lite trolig at forsvarlig tenkende bakmenn vil tørre å satse nok penger til å henge med mer enn i korte blaff.

Klasseskillet er her nå
Det lenge annonserte klasseskillet i norsk fotball er i ferd med å treffe Tippeligaen, selve tronen i norsk fotball står ledig og vi er en av flere kandidater som er i ferd med å legge inn en god søknad. Vinneren vil spille flomlyskamper om vinteren, vinneren vil være en av nordens største klubber. Vinneren vil få betalt for sine investeringer, det er godt betalt å være best i fotball, de som satser hardt uten å vinne må ha en sterk rygg for å tåle regninga uten å få gevinstene. Det eneste vi kan gjøre er å krysse fingrene og være lykkelige over at de gutta vi har med oss i krigen, Trøim og Fredriksen, har de største ballene i finansnorge. Står de gutta last og brast med Vålerenga de neste årene, har vi ikke problemer, de er servert til resten av toppklubbene.

Veien, livet og sannhet for meg
Varene er levert, de heter Martin Andresen og en historisk satsing på Oslos stolthet.