Problemet norsk fotball

Denne sesongen ser vi flere trenere som går enn noensinne. 8 av 14 klubber har kvitta seg med treneren sin i løpet av 2006. Vi har mista vår trener. Hvorfor det skjedde er det vel ingen som har fått helt avklart, men spekulasjonene går og man har vel nå gjort seg opp med en mening … Fortsett å lese «Problemet norsk fotball»

Denne sesongen ser vi flere trenere som går enn noensinne. 8 av 14 klubber har kvitta seg med treneren sin i løpet av 2006. Vi har mista vår trener. Hvorfor det skjedde er det vel ingen som har fått helt avklart, men spekulasjonene går og man har vel nå gjort seg opp med en mening om hvorfor ting skjedde.

Fikk Kjetil nok av spillernes ukultur? Var det presset fra klubb og supportere, eller var det andre mer skjulte grunner til at alt gikk som det gikk? Noe skikkelig svar har vi fortsatt ikke fått, men ser vi de ambisjonene som Kjetil Rekdal hadde opp mot det gutta presterte så kan man vel skjønne at han valgte å gå.

Så overtok Petter Myhre. Grunnlaget som var lagt tidligere på sesongen ble endelig tydelig og man begynte å vinne flere kamper. Greit nok at vi hadde en mer tydelig offensiv profil, men de resultatene og det spillet vi etter hvert fikk hadde vi aldri fått hvis grunnarbeidet ikke var lagt riktig på våren. Så dyktig kan ingen være at vi plutselig ble mye bedre enn hva vi hadde vært før i sesongen.

Nå har Petter Myhre fått tilbud om kontrakt, men han virka ikke helt overbeviset om at han likte det han hadde blitt presentert. Så kan vi miste vår andre trener denne sesongen? Må vi finne en annen? I så fall henger vi plutselig langt bak skjema, både i forhold til andre klubber som henter trenere nå, men også i forhold til planlegginga av neste sesong hvis vi skal være med i gullkampen.

Det eneste som er sikkert etter denne sesongen er at uansett hvilke lag som hadde rykka ned så hadde mest sannsynlig treneren fått sparken uansett. Og da kan det vel diskuteres om man kanskje ikke har litt for høye ambisjoner i litt for mange klubber i Norge. For bare et lag kan vinne serien, tre lag kan ta medaljer og to lag må rykke ned. Dermed blir det absolutt ikke noe man kan se på som en gyldig grunn til at så mange trenere sparkes i løpet av og etter sesongen. Kanskje har man ikke nådd målet man hadde før sesongen, men man kan ikke bare skylde på trenerne når ting svikter. Spillere som oppfører seg som arbeidsløse alkoholikere med fyll mellom kamper er ikke noe man har bruk for i en klubb som har ambisjoner om å etablere seg i toppen av norsk fotball. Vi har i løpet av denne sesongen fått nok rykter om at dette har skjedd og det kom tilslutt ut i pressen. Det er ikke bare i Enga dette skjer, et annet eksempel er Bodø/Glimt for supporterne også fikk nok. Så det skjer nok flere steder også. Men dette er en ukultur man nå må få en slutt på. Er man en profesjonell idrettsutøver så må man oppføre seg som en. Vi kan jo alle se for oss Ole Einar Bjørndalen på fylla mellom renn.. Ja akkurat..

I år så man at serien ble for jevn, kanskje ikke i toppen, men i bånn var det altfor mange lag som var med å kjempe for å unngå nedrykk. At syv lag kan ende opp med å rykke ned etter 23. serierunder blir for drøyt når det kun er 14 lag med i serien.

Det har i flere år nå blitt snakka om at serien kanskje burde bli utvida med et par lag for at man skal få litt mer stabilitet, men ingenting har skjedd. Burde man ikke sette seg ned å se hva som er best for klubbene? Serien kan neppe starte tidligere, eller avsluttes seinere, men det burde være mulig for norske fotballspillere å ha to kamper hver uke så lenge sesongen pågår. For sesongen er ikke så lang, og hvis man ser på norske lag i forhold til andre ligaer og kampoppsett i Europa så har man virkelig ikke et så tøft kampprogram som mange vil ha det til.

Det er på tide med endringer. Det har 2006 sesongen helt klart vist. Nå må man sette seg ned å se på hva man vil gjøre foran neste sesong før den norske ligaen blir helt latterlig.

Legg igjen en kommentar