Gabardinmannen

Gabardinmannen mimrer

Mannen med gabardinfrakken våkner tidligere enn mannen med ljåen, og sitter nå fastspent på en Norwegian-maskin – forhåpentligvis uten motortrøbbel. Men skulle noe skje kan han forsikre seg om at noe alltid skjer når man er på tur med Klanen – akkurat som i gamledager.

Er det ikke sjukt?
Neida, neida neida, jeg snakker ikke om ølpriser som gjør at avholdsfolk taper en formue på å drekke brus. Neida, neida, neida, jeg snakker ikke snakker ikke 39 grader i skyggen og nærmeste badestrand er milevis unna. Neida, neida, neida, jeg snakker ikke om halvnakne kvinns som flyr rundt og byr frem hele varesortimentet. Jada, jada, jada, jeg skal komme til saken. Det er sjukt at ventetiden er over, for andre år på rad er Vålerenga Norges representant i Europas ypperste selskap. I år så er vi eneste representant, for vi ble SERIEMESTRE 2005. Vi skal kjempe om retten til å rundspille Chelsea og Real Madrid, til dempet flombelysning i høstmørket på Ullevaal stadion. Vi er der vi har gått og misunt Rosenborg for å være. Hovedretten er servert, nå gjelder det bare å forsyne seg.

Godt selskap
Sjelden, eller aldri, reiser man på tur med så mye godtfolk som når Vålerenga spiller kamp. Du slipper å se han stygge naboen med portvinsnesa, du slipper å se det sure trynet på sjefen, ja han som fortsatt ikke har forstått at det kun er mangel på fleksitid som skiller en avspaseringsdag fra en egenmeldingsdag. Her er det nemlig bare herlige, kjente og kjære tryner.

Med Klanen på tur
Veteranene husker Rasta og hans «the famous Rasta-crew». Da jeg reiste med Klanen tidlig på 90-tallet kunne jeg ha skrevet referatet før jeg dro. Berømte Rasta holdt showet sitt, Æljen brølte, eller kanskje til og med bada, og hvis vi hadde tifo så var det gjerne ett eller annet man kunne blåse opp.

Den tida er over, nå er vi så mange at du ikke veit hvem som tar av, at du ikke veit hva som skjer. Det eneste man veit er at noe skjer, alltid, hver eneste gang. Historier som vil gå rundt disken på Bohemen i ukene som kommer. Historier som da en klansbuss var først i verden til å smugle en «papirløs» nordmann inn i Tyskland. Historier som bakgrunnen for populariteten til sangen «Fuglen Svein», kanskje verdens eneste sang det var forbundet helserisiko med å synge. Du husker busser som har kollapsa, du husker timesvis med venting på ny buss, du husker alle møtene med onkel streng.

Historier de som var der aldri glemmer, historier som mimres frem igjen etter et par pils fortsatt, nesten 20 år etter. Vel denne gangen er det ny tur med noen nye fjes, det eneste som er sikkert er at det i tiden etter Tsjekkia vil dukke opp vandrehistorier, eller legender om du vil, om det som skjedde utenfor bana. De historiene skal stort sett få leve sitt eget liv også etter Tsjekkia, de gjør seg bedre fra munn til munn enn på nettet. Det vi skal prøve er å formidle er rammene disse legendene blir skapt i, atmosfæren, trykket og humoren som preger Klanen på tur. Vi skal gi deg en rapport fra flyet, fra rusleturene, fra uterestaurantene. Siden vi har lovd deg referat så er vi sistemann i bingen i natt. Du skal ikke gå glipp av noe. Vi lover.

Facebook-kommentarer:

Ingen tilbakemeldinger

Det kan hende du også liker...