VPNs reisebrev fra Las Vegas

VPNs reisebrev fra Las Vegas

Etter etterlengtet venting, VPNs neste reisebrev fra det som definitivt ikke er fotballens og kulturens hjemland: USA. Denne gang fra Las Vegas:

Noe av det siste jeg gjorde før jeg dro på ferie var å se King Kong på dvd. Den var litt langdryg selv om enkelte deler av filmen var underholdende og nyskapende. Terningkast 3.

Som dere sikkert har fått med dere har det blitt noe flyturer på meg etter hvert og her skal jeg rulle terninger på filmene jeg så på disse turene. London – New York (British Airways). De viste King Kong og jeg hadde en liten deja vu følelse. I tillegg var filmen sterkt sensurert. Ingen skal se blod og voldelig adferd på fly må du vite. Terningkast 2. New York – Las Vegas (America West Airlines). Dette lavprisselskapet viste King Kong. Også dette var den sensurerte versjonen til Peter Jackson, så jeg var ikke videre interessert i å se og høre den igjen. Dessverre satt jeg mitt i Brooklyn Hootchiemama slotmachine team og de var meget begeistret for Mr. Kong, så hver gang Herr Kong dengte en dinosaur var det applaus med påfølgende tilrop. Så meg derfor nødt til å kjøpe øretelefoner, slik at jeg kunne høre på filmen og få litt fred. Terningkast 1. Da jeg gikk på siste flyet på vei til O’ahu og Honolulu hadde jeg en stygg mistanke om at selv om klokken nærmet seg 0300 lokal tid så ville de snart snurre en velkjent film.

Og gjett om jeg hadde rett da! De viste selvfølgelig den sensurerte versjonen av King Kong. Og siden jeg ikke får sove på fly var det bare å brette de rødsprengte øynene mine rundt nok en 12” flymonitor. Det er nesten som om man har våte drømmer om at filmen blir stoppet og de viser Steel Magnolias, stekte grønne tomater eller noe annet crap. Herregud, en 5 timers grundig analyse av Tom Lund sin vei fra vugge til anerkjennelse som kastratsanger er å foretrekke fremfor 15 timer med King Kong i løpet av ca to dager.

Etter 10 dager med fullstendig aloha var det tid for å karre seg til Los Angeles. Gjett hvilken film Air Trans America viste. Seffern var det historien om den store pelsdotten. Terningkast: Brenn i helvete!

Vel fremme i LA var det bare hente leiebilen og jommen var det leiebil vi hadde skaffet oss. Den svære SUV’n! GMC’n er vel ca 2 meter høy, har 7 seter og mætti med bagasjeplass, så den er bortimot like lang som Bohembussen. I tillegg har den 250-300 hester så den er omtrent like tørst som oss – til sammen. Så på tross av at bensinprisene her har doblet seg siden jeg var i stata og så Shampo spille for Columbus Blue Jackets så er det vel ikke mer en 4-5 kroner literen. Så mens den jevne yankee fortviler over høye bensinpriser er vi smørblide og gir tips for hyggelige priser. Det er populært kan du tro…

Turen fra LA til Vegas tok ca 5 timer, eller det vil si 5 timer fra flyplassen og 4 timer fra bygrensen. LA er en svær by. Du har noen få finanssentra med noen høye skrapere, men ellers så var det bare så hus, bensinstasjoner og McDonalds over alt. Og for flerfoldige millioner skal ha vært sitt hus med hage blir det nødvendigvis store totale flater som underlegges.

En ting man ikke kunne unngå å legge merke til på turen var de enorme mengdene med dekkrester som lå langs veien. Det er ikke noe EU godkjenning og minimum spordybde i dekka her borte, så man kjører til de sprenger. Og det har de gjort så det griner etter. Er sikker på at jeg hadde klart å gå fra LA til Vegas selv om jeg bare fikk trå på dekkrester og hadde nok vann.

Ellers så gikk bortekampen mot Hamkam mens vi satt og kjørte til Vegas i flåta vår, så denne kampen fikk jeg kun via tekstmeldinger. Det startet bra, full lagoppstilling og greier før kampen. Så fulgte ”1-0. Faen” og deretter total stillhet i over en og en halv time. Så mens jeg ringte rundt til gutta som var på kamp – og som seff ikke tok telefonen fikk jeg melding om at Blide Derek hadde ordnet straffe og at Storbæk hadde putta. Det er intet som gjør meg lykkeligere enn at vi kibber poeng av aggrobønda bortimot på overtid (jo da, det er jo en del som gjør meg lykkeligere, men det er jo moro å gni det inn…). At hatobjektene Derek og Storbæk er de som besørger det er som litt ekstra krydder på pizzaen. Uavgjort i ingenmannsland lar seg høre og det er et bedre resultat enn vi hadde i fjor. Min mentale sinnstilstand som smak der og da: øl og cashewnøtter.

Vel fremme i Vegas så er det bare å konstatere at stedet er herlig harry og smakløst. Vi bor på Circus Circus, et av de eldre klassiske casinoene på The strip. Ved siden av at det er et hotell, har ca 3000 spilleautomater, et utall rulett- og black jack bord og basseng så er det også inne i dette hotellet et fullverdig sirkus og et Tusenfrydlignende lekeland med vannland, tømmerrenne samt berg og dalbane med dobbel loop, vakter med donut og gønner, hauger av unger, sukkerspinn osv.

Apropos spilleautomater. Det er jo umulig å ikke legge merke til dem. Mye lyd og mye lys gjør at hver maskin er omtrent like irriterende som hun ”Jøss, hu Hjørdis har fått nye gardiner. Prækes!” ugla i VG-reklamene. Kan du tenke deg et rom som er så langt at det tar 5 minutter å gå gjennom det og det i det rommet befinner seg 3000 VG damer som har satt bjeffer’n på maks speed? Vel, sånn var det å gå gjennom Circus Cirkus sin lobby. Bestemte meg da jeg gikk gjennom første gang at det her boikotter jeg glætt. Litt synd egentlig siden jeg hadde planer om å finne ut hvilken Vål’enga spiller som blir toppscorer i år ved å satse store summer på rulettbordet. Ble du litt nysgjerrig nå? Vel, takket være VG forblir du nysgjerrig.

Circus Circus ligger i nordenden av The Strip sammen med de andre gamle casinoene som Sahara, Riviera, The Frontier Stardust osv, mens sørdelen består av flunkende nye blingbling casinoer som Wynn, Luxor, Excalibur, The Venetian, Bellagio, Paris, New York New York, MGM Grand osv. og der finner man både Eifeltårnet, Sfinxen og Frihetsgudinnen innenfor 50 meter. På tross av alle disse nye stedene synes jeg fortsatt at det er Caesars Palace som er kongen. Vi havnet på fylla der i går. Først var vi innom Hard Rock sitt casino, deretter på et konsertsted som het The Beach. De mest kjente om hadde vært innom der var Ron Jeremy og Flock of seagulls. Gudene veit hvem de sistnevnte er og hvorfor jeg nevner dem i samme åndedrag som The Hedgehog. The Beach var bra det. Drikk så mye du vil for $5. Skal si vi drakk. Og i tillegg hadde de masser av bikinidamer og et ganske bra band om het Sabotage.

Vel fremme på Caesars Palace var det rett inn på PURE, et av toppstedene å dralle på, men det kostet topdollar også. Vi hadde litt kontakter, så vi fikk ordnet noen VIP pass og fikk beskjed om at dersom man ville gjøre det stort der inne måtte man kjøre suit. Som sagt så gjort. Vi kom til og med inn på et avstengt område for de rike, berømte og golddiggerhorene. Vi ble jo egentlig stoppet av vaktene på vei inn, men det utrolig hva setningen ”Don’t you know who I am?” kan gjøre for deg bare du sier det arrogant nok. Vel inne var det bare å vasse i silikon og annet fjas. Skal forresten hilse fra han trommeslageren i blink 182 – han med hanekammen og eget realityshow på MTV. Hyggelig type. Kom i prat med ham og presenterte meg som Mads Sundin og etter en stund sa jeg at han kunne komme å besøke meg dersom han var i Toronto. Skulle til og med skaffe ham egen vip lounge i Air Canada Centre om han kom i sesongen. Lettlurte troll. Så, Mats: Mulig du får besøk til vinteren av en med mange tatoveringer som påstår at du har lovet ham konebytte.

Etter det bar rett på strippeklubb. Vi ble kjørt til et sted der de påstod at de hadde både sprit og all nude girls. Det er en sannhet med visse modifikasjoner. For det første er det ikke lov. Øl og sprit kan bare selges på buler her dersom det bare strippes ned til pupper og truse. Forsvinner trusa forsvinner også skjenkebevilgningen. Det dette stedet hadde gjort var at de åpnet en annen klubb noen kvartaler unna der det var servering og pupper. Var man på all nude og ville ha noe å drikke sa man bare fra til stedets mama og hun fikset en Cadillac Escalade (svær dyr bil) som kjørte deg ned og som sto og ventet på deg når du var ferdig med å drikke. Så bar det tilbake igjen. Slike steder kan selvfølgelig bli ganske dyre, derfor er det viktig å følge noen enkle spilleregler. Tips kun menn. Menn er sjåfører, dørvakter, dotjenere (gir deg såpe og tørker hendene dine og lignende når du er på do) o.l. Det er the good guys. Når damene kommer må du svare konsekvent nei på deres forespørsler, men gjør det på en hyggelig måte. Lar du de sette seg ned, bestille en drink og logre med puppene tar det ikke lang tid før du er i manko på feriepenger. Det er ikke noe moro. Derimot er det litt moro å avvise damer som overhodet ikke er vant til å få avvisninger.

Det postive med å bo på Circus Circus når man er ut og rangler er at inngangspartiet er pyntet med 20.000 lyspærer, så du ser i alle fall hvor du bor på betryggende avstand. Og gjør du det ikke så er det rett ved en like opplyst 30 meter høy klovn som peker i retning av døren.

Forresten fikk med meg nå at vi har signet Rune Lange. Hmmm, hva rimer på Rune Lange? Moone mange? Jupp, burde vel være mulig å lage en sang på det, men kanskje ikke av meg for jeg lager kun tekster til 2 Unlimiteds «There’s no limit». Noen om føler kallet? Hyttekjell? Svigers? Egon Pottit? Treseng? Anyone?

Vi har vel uansett en stund på oss til å komme opp med en sang siden vi alltid henter spillere med krykker.

Vel, det får være alt for denne gang. Er superklein i dag må mentalt forberede meg på den 10 timer lange bilturen i morgen gjennom Death Valley til San Francisco. Kan jo bli interessant. Kanskje vi får se en sky på himmelen der borte, begynner nesten å bli litt smålei 35 grader og skyfri himmel. Hvordan er været hjemme i Tigerstaden?

Facebook-kommentarer:

Ingen tilbakemeldinger

Det kan hende du også liker...