Harald vasker vinduer

Harald vasket sitt første vindu i 1964, året etter tok Enga gull og Harald ramla ut på ei fyllekule som varte og rakk i nesten ti år. Så var det noen år med jobb og stress, kone og unger før han tok seg en runde på byen igjen. Da han kom hjem etter tre år … Fortsett å lese «Harald vasker vinduer»

Harald vasket sitt første vindu i 1964, året etter tok Enga gull og Harald ramla ut på ei fyllekule som varte og rakk i nesten ti år. Så var det noen år med jobb og stress, kone og unger før han tok seg en runde på byen igjen.

Da han kom hjem etter tre år hadde kona flytta med ungene og i leiligheten på Ammerud hadde familien Singh flytta inn. Harald dro på Lompa og ble der i noen uker.

Enga vant så serien tre år på rad, Harald vant på Bjerke og starta sitt eget vindusvaskerkompani. Her var det full guffe fram til 1987. Store glassflater var dominerende for alle bygg som ble oppført under jappetida. Den siste jobben han gjorde før det smalt var taket på IBM-bygget ute på Mastemyr.

Så gikk Enga i oppløsning, Harald gikk til hundene og havnet på kjøret. Fem år med med champagne, «striper» og annen moro ble erstattet av ti år i heroinens tjeneste. Nittitallet var på mange måter tiåret da Harald egentlig burde ha lagt på røret, men det gikk med et nødskrik.

Nå er det vinduer igjen. Børsen har fått seg en smell, men folk vi ha rene vinduer likevel. Prisen per kvadratmeter er 195 eks. mva. Harald vasker ikke svart.

– Vinduer må behandles med respekt, sier Harald mens han ser ned på meg fra stigen som står opp langs veggen hos en urmaker i Karl Johansgate.

– Du må vite hva du driver med, du må ha kontroll og du m ikke ha for dårlig tid. Rytme er viktig, stilen teller og selve avslutningen må sitte på samme stedet hver gang. Ser kunden striper blir det dårlig med kroner.

– Er ikke 195,- per kvadratmeter en stiv pris?

– Det er mulig at du syns det, men du skal vite at folk betaler for kvalitet, og det er det som er mitt varemerke. Et skittent vindu er like tiltrekkende som trynet til han gale tyskeren oppe på Åråsen. Skal du selge noe må du ha karisma, skal du kjøpe er du interessert i se på varene gjennom ei rute som er like blank og fin som issen til Henning Berg.

– Hva syns du om overgangsvinduet? Bør noen vaske det snart?

– Så absolutt, men akkurat nå er det liten vits. Det står for mange på utsida og sikler på varene. Slik kommer det til å være i noen uker, så roer det seg og da kan jeg jo alltid gjøre en gratisjobb. Ikke det at jeg tror at eierne ikke kan gjøre opp for seg, snarere tvert i mot, men det er jo interessant å ta seg en titt, uten at man må stirre gjennom siklet til Morgan Andersen, Jan Åge Fjørtoft, Lars Bohinen og Idar Vollvik. Jeg tror uansett at det man ser i dette vinduet er for høyt prisa.

– Hvorfor det?

– Tja. Hadde du betalt 125 millioner for Van Nistelrooy? Eller hva med 15 for Steffen Iversen? Er Rune Lange verdt mer en 2,5, eller skal vi satse på at Suffo vil tilbake til Norge? Hva med alle som bare ønsker å spille i sommer, og hva med de unge lokale talenetene som mister plassen fordi markedet svømmer over av utlendinger. Det var rart å se på gårsdagens finale mellom Barcelona og Arsenal. Av 22 mann er nesten 90% av spillerne fra andre land enn det landet klubbene kommer fra. Hva er vitsen? Den som har mest penger vinner med andre ord serien. Se på Chelsea? For tre år siden kjøpte russer’n opp klubben. Så ansatte han en topptrener, dertter henta han spillere for en føkkings milliard kroner. Det er mulig er bakstreversk og konservativ, men det er faen ikke jeg som blir lurt!!!

Haralds appell har tydeligvis engasjert flere enn meg. Et femtitalls mennesker har stoppet opp utenfor urmakerbutikken. Så begynner et par av dem å klappe, så flere og til slutt trampeklappes det fra Paleet og opp til Løvebakken. TV2 kommer løpende og stikker kamera og mikrofon opp i trynet på Harald. NRK får ikke lov til å filme fordi TV2 som kjent eier alt som har med fotball å gjøre i Norge. Det har nemlig NFF og Rune Hauge funnet ut.

Urmakeren smiler på innsiden av de skinnende rene vinduene. De lyser i blitzlamper. Det skrives og rapporteres. Mannen i gata, fra gata står på en stige og taler fotballmarkedsliberalismen midt imot. Sjøl så tusler jeg mot Stortinget og banen hjem. Det står fiskegrateng og kokte gulerøtter på menyen.

Kan man be om mer?

Legg igjen en kommentar