Gabardinmannen

Gabardinserien: Rosenborg

Åååååå Rosenborg

Æ, og Ø er viktige stavelser i områdene rundt Lerkendal. På samme måte som babyer pludrer og små barn har et enkelt språk, er trøndersk tilpassa trønderen.

Et språk som med bare små justeringer kunne vært snakket av sauer, er tilstrekkelig til å gjøre seg forstått i den tynne tarmen av Norge som rommer trøndere og nordlendinger. Som alle andre tarmer som er fylt med møkk, er heller ikke innholdet i denne geografiske tarmen noe man diskuterer rundt middagsbordet. Vi snakker tross alt om en landsdel som har gjort en kleskodeks tidligere forbeholdt taksisjåfører til trendy. Mokasiner, skinnvester og bart, er det mulig, at dem ikke skammer seg.

Husker du ”skremmern” fra NRK, der har du selve personifiseringa av den typiske trønder. Fulle av karsk og stolte over ”13 på rad” slår dem i hjel tida med å fylle ut lottokuponger å drive med slektsgransking for å kunne kalle enhver spiller som slår igjennom for et rbk-produkt. ”Du må skjønne det at han Eric Cantona var på campingferie i Trondheim som 14 åring, og e på mange måta en fullblods trønder”. Om du er født i Oslo, eller er født på Island spiller ingen rolle for de karskgjennomsyrede bønda, har du vært en svipptur i Trondheim så er du trønder god som noen.

Det skal en kule til en trønder, SKYT»
Rosenborg er som en elg som er påkjørt av toget og har halta rundt i skauen. Enga er jaktlaget som skal få slutt på smertene, vi skadeskjøt dem i Royal league, vi lot dem lide gjennom vinteren, lidelsene og ventetiden er over i kveld kl. 19.00, elgen skal dø og barten skal henges opp på veggen hjemme hos Rekdal. I bartebyen trodde de at han gamle og lett rødsprengte med relativt godt fettlager i kjakene skulle redde dem. Men Eggen og Per Joar kunne ikke trene gamle folk unge. Nå er ting endelig som de skal være, en kort periode med trønderterror er over, en ny epoke i norsk fotball begynner. 2005 blir det året fotballen kom hjem til Oslo.

Per Joar på dagsen
Når Vålerenga i dag gjør som vi pleier og harver over Rbk, skjer flere ting. Vi får 3 viktige poeng, vi er for andre gang på 9 måneder direkte årsak til at en Rbk-trener mister jobben og vi sprer depresjoner i de triste satsstinkende områdene rundt Lerkendal. På samme måte som Rbk som klubb bare går rundt og venter på å bli avlivet, så trenger Per Joar også bare en liten dytt for å ramle utfor stupet. Tenk deg stakkaren som har levd på oppsigelse i månedsvis, tror du han har manglet respekt i spillergruppa? Alle rop av typen ”Nå må du få opp dampen Hoftun” blir besvart med ”Jøss, er du her fortsatt, Per Joar?”. I kveld er lidelsene dine over, du vil føle det som en lettelse. Verken du eller andre skjønte hva som skjedde, når assistenttreneren til den sparkede tidligere assistenttreneren skulle bli hovedtrener. Litt rart egentlig det som skjer med trenerne i Rosenborg, spillerne har levetid som hermetikk mens trenerne har levetid som ferskvare. Din avgang fyller meg ikke med skadefryd Per Joar, du har egentlig ikke gjort nok, eller hatt innflytelse nok, til at jeg klarer å glede meg over at DU må gå. Det eneste du har vist er dårlig dømmekraft ved å ta jobben. Prisen du må betale er liten, du mister en jobb du aldri var kvalifisert til og strengt tatt aldri hadde. Lykke til på Aetat, Per Joar.

Overgangsvinduet i Rbk
Alle andre klubber sikrer seg lekkerbisken etter lekkerbisken. Selv stasjonsbygdas fattige og misunnelige sportsklubb har hentet nye spillere, riktig nok billige og dårlige, men like fullt nye. I Trondheim er årets eneste nyhet en forlengelse av kontrakten til Ørjan Berg. Det virker som det eneste kriteriet for å få forlenget kontrakten med Rbk er fast avføring. Ørjan Berg har knapt spilt fotball de siste årene, men i to år til skal vi høre at han vil være tilbake etter skade om fire uker. Rosenborg gjør seg selv til norsk fotballs Mike Tyson, de spredte begge frykt og fortvilelse før, i dag er det eneste de fremkaller en sympati med stakkarsligheten de viser når de går i ringen. Rbk og Tyson lever begge på gamle meritter, det er også det eneste de har.

Keeperklovn
Espen Johnsen har kurert min avhengighet til kvinnefotball. Gleden av å se et lumpeskudd fra 40 meter gå inn bak en forfjamset kvinnekeeper er erstattet av Espen Lobb Johnsens keeperspill. Hvilke lirare du er. Alle tilbakespill er målsjanser, selv den enkleste redning ser ut som et tigersprang. Takk Espen Johnsen, for alle gleder du har gitt meg. Du har fått humoren tilbake i Tippeligaen. Den catfighten du og Fredrik Winsnes hadde på treningsfeltet var stor humor. At to kortvokste gladkristne karer står og lugger og klorer hverandre er mer enn selv jeg hadde bedt om.

God kamp
13 vonde år er over. Rbk skal slaktes som skivene til DDE. Man sier gjerne at de gamle er eldst, men det er heldigvis en grense for alt. I kveld er de eldste bare gamle. Norsk fotballs fortid møter norsk fotballs fremtid. Gutta våre vil løpe og lobbe dem i senk. Kos dere kjære Vålerenga-venner.

Facebook-kommentarer:

Ingen tilbakemeldinger

Det kan hende du også liker...