Gabardinserien: Start

Makrell og Jesus Sørlendingene kommer ikke til Oslo på mandag, de har inntatt Oslo for lenge siden. De er ikke mange, men de synes godt i terrenget. Svenno og Mette Marit tenker du. Nei, folk som ligger nede, gidder selv ikke jeg å tråkke på. Jeg tenker på de gladguttene som stopper deg på gata, … Fortsett å lese «Gabardinserien: Start»

Makrell og Jesus
Sørlendingene kommer ikke til Oslo på mandag, de har inntatt Oslo for lenge siden.

De er ikke mange, men de synes godt i terrenget. Svenno og Mette Marit tenker du. Nei, folk som ligger nede, gidder selv ikke jeg å tråkke på. Jeg tenker på de gladguttene som stopper deg på gata, de i dress, med vannkjemma hår og stort navneskilt. Ja, de gutta som spør om du har møtt Jesus. De gutta som får hundrevis av svar av typen ”veit da faen, men det var en som ligna som gikk av banen på Tøyen”. Jeg veit ikke hva det er med religion og sørlendinger, men jeg veit at hvis jeg treffer gubben etter 2000 år, så river jeg heller i en helaften på Blaze, enn å angi stakkaren til en fanatisk gladkristen sekt fra Sørlandet.

Når sørlendingene ikke er ute og leter etter Jesus, så speider de etter fisk. Jeg veit ikke hvorfor de har ett så fanatisk forhold til makrell og Jesus, men tror det kan ha en sammenheng, med at dette er de to eneste tinga dem ikke har solgt unna til byfolk. Du finner ikke en sørlending med båtplass, eller strandlinje, alt som kan selges for penger, har de solgt til utenbys folk. Det eneste dem har igjen er makrellen og Jesus, det og bitterheten til Oslofolk, det er nemlig vår skyld at dem solgte alt dem eide. Deres magre trøst er bedehusene, svovelpredikantene, Start og makrell. Når vinteren nærmer seg forsvinner både makrellen og eliteseriestatusen til Start, men svovelpredikantene og bedehusa er ikke ønska noe annet sted, så de beholder dere sikkert. Det er da noe.

100 år og snart konfirmert
Start topper serien etter et par runder. Det skjer til og med det året dem er 100 år. Så søtt og ufarlig. Ingen har noe hat til sørlandsklubben, de er lissom bare innom og alle veit at dem kommer til å forsvinne, det er bare et spørsmål om tid. Det minner meg litt om ”kongen på haugen” fra barneskolen. Det hendte av og til at 1. klassingene slapp tidlig ut før storefri og inntok haugen. Der sto de ekstatisk jublende helt, til det ringte ut. Da kom nemlig de større gutta stormende og smågutta måtte løpe det de kunne for å unngå juling. Jeg har en melding til det blide sørland: Klokka ringer ut på mandag kl. 19.00, da er det bare å begynne å løpe om dere skal unngå døping og buksevann. De store gutta inntar haugen, og vi kommer for å bli.

Spyl garderoben
Nordlies kvisete pubertetsgutter sliter med nervene før kamp, så Nordlie ber dem pisse i dusjen for å slippe kø rundt ramma. Det er på vanlige kamper mot ordinær motstand. Tenk deg hvordan det blir på mandag. Lille Start mot mektige Vålerenga, foran massive Klanen. Jeg nekter å tro at dem rekker å komme seg ut i dusjen før dem må. Vi kommer til å pisse på dere på mandag, både på banen og på tribunen, men strengt tatt er det vel unødvendig, dere gjør den jobben selv. Jeg tipper det kommer en skvett i det vi drar i gang ”kjerka” og en teskje bløtt i det dere kommer ut på matta til kampstart. Heldigvis så er det NFF som eier stadion og må ta jobben med å spyle nerveutslippa deres bort fra vegger og gulv.

Brokkoli er klubbgrønnsaken?
Hjemmesiden til Ik Start er dødsspah for fjortizer. Masse reklame, mest for Brokkoli og mobiler, men også for alt mulig annet som unger liker. Mellom alt det jalla-kommersielle kan du finne IK Start også, bare du leter litt. Så hvis du ikke er ute etter å shoppe grønnsaker, eller tazte, kan du gå inn på spillerprofilene for å få svar på alt annet enn ting som har med fotball å gjøre. Alt fra favorittsuperhelten til favorittegneserien til spillerne. Det er som en minnebok fra 80-tallet, bare uten ”roser er røde”-dikta. Eneste som savnes er opplysninger om favorittfarge, mitt første kyss og min største tabbe, men sidene oppdateres løpende, så det er nok snart på plass. Siden sier alt om ”fotballkulturen” i den bygda.

Ta til tårer, tjukken
Tom Nordlie har dårlig radioteatermimikk. Alt er så overtydelig. ”Jeg er lei meg, se hvordan jeg griner”. Det må da være mulig å møte litt motgang uten å sippe som en drittunge. Kjetil Rekdal gråter ikke, ikke fordi han ikke har følelser, men fordi han har forstått at menn enten er glade, sinte, eller har sex. Du kan kalle deg leder, trener, eller president, der jeg kommer fra så slutter selv småpikene å grine når dem er 4. Det er ikke rart spillerne lider av inkontinens, når Start har ansatt ei småjente til å gjøre mannejobb. ”Taper dere i dag så begynner jeg å grine”, er ikke det gutter med pubertetskviser trenger å få høre når de skal ut i krigen.

En gang i året
Tom Nordlie løp mot Klanen for å motta støtte og hyllest etter at han trenerskjenda Vålerenga ned i 1. divisjon. Han møtte naturligvis en mur av piping og hat, før han snudde halvveis og rusla sippende til garderoben. Vålerenga hadde lært på den tøffe måten at det er moro med en klovn når du har bursdag, men å bo sammen med Bozo hver dag er ikke latterlig en gang, det er bare slitsomt. Tom Nordlie fikk sparken på bekostning av Kjetil Rekdal. Mens Nordlie har brukt tiden etterpå til å krangle med/saksøke tidligere arbeidsgivere, uten stort hell, har Kjetil Rekdal tatt en historisk god trenereksamen og gitt oss den klubben vi fortjener. Husker du hvordan Nordlie oppfordra andre trenere til å ringe han for å få tips for hvordan man skulle slå Vålerenga med Rekdal? Snakk om gjøre seg ynkelig, snakk om selvinnsikt, hva skulle vel han lære bort til noen om Vålerenga? Jeg tror ikke telefonen din kommer til å være rødglødende etter førstkommende mandag heller, Nordlie.

Historien fra den tiden forteller også om en episode hvor Pa finta Stian Ohr utover sidelinja på en trening på Valle, Pa ropte ”ta med en med ketchup”. Nordlie trodde han var seriøs og ropte ivrig ”og en med rekesalat til meg”.

God kamp
Mandag blir kvelden hvor Vålerenga stikker hull på to oppblåste ballonger, den ene er Starts naivt søte drøm om seriegull og den andre er egoet til Nordlie. Jeg veit ikke hva som smeller høyest, men jeg gleder meg. Møt opp

Velkommen til dere sørlendinger også. Dere får ikke med dere ett eneste poeng fra Oslo, dere finner neppe Jesus haikende langs veien, men litt gratis lærdom skal dere få: Det er lettere å si halleluja enn å gjøre halleluja. Det er konfirmasjonstid, velkommen til alters.

Legg igjen en kommentar