Aftensol over Valle og Vålerengas 3dje-lag i femte divisjon avdeling 1 skal ha sin sesongdebut. Motstander er Ljan IF fra sør-øst Oslo, et vakkert sted mellom Nordstrand og Holmlia. Scenen var satt og VPN bringer dere et sjeldent innblikk i harde bataljer fra lavere divisjoner.
VPN er som dere vet drevet av folk som ikke har bedre å gjøre. Samtidig er det begrenset hvor lite vi ikke har å gjøre. Derfor skriver vi stort sett bare om a-laget og rekruttene (ja, fotball), men åpner for bidrag om andre Vålerenga-lag om noen leverer eller gidder.
Denne gangen var en VPNer tilstede på VIF3s sesongdebut og vi tar oss tiden til et lite referat fra den opplevelsen.
Jeg skal ikke påberope meg intim kjennskap til spillerne på Vålerenga 3, men det er vel ikke å overdrive dersom man sier at laget er sammensatt av gammel pubrutine og ungdommelig pågangsmot. En bauta av en midtstopper, (kanskje omtrent like bevegelig?), og en godt voksen snittalder på backrekka og en spretten ung keeper bak. En sammensatt midtbane med både unge og rutinerte, samt friske ben forrerst.
Underlig nok stiller Ljan med et lag som til forveksling har samme struktur som nettopp Vålerenga 3, nesten på speilbildenivå. Noen gamle schvære mammuter bak, i hvert fall i backrekka, og mer ungdom og fart jo lenger fram du kommer. I mål så det ut som om Ljan hadde trommisen til Dimmu Borgir, for øvrig nærmere Dembos størrelse i cm. Og det skal nevnes at en av Ljans spisser var Sigve Fredriksen, (mens innbytterspissen var en brasilianer!).
Kanskje ikke så kjent for alle, men Nordstrandsgutten Sigve spilte 20 kamper som spiss og scorte 3 mål for Vålerenga i 92 og 93. En klassisk Vålerengaspiss med andre ord…
Matchen går på Valle kunstgress, og jeg blir nesten litt overrasket over tempoet, evnene og viljen til de to lagene i forhold til hva jeg ventet. Vålerenga 3 har brukbar kontroll, men er sårbare for kontringer. Ljan har strekk mellom backrekke og midtbane/angrep og Vålerenga 3 bruker rommet for det der er verdt. Men avslutningene er ikke mye å skryte av.
Da kampen er litt over en halvtime gammel løsner det for hjemmelaget etter at man stadig har nærmet seg hardrockern i Ljansmålet. Skuddet går i stolpen og inn.
Men den klassiske feilen skjer, man glemmer at mål mot kommer fort etter egen scoring. En klisjè på linje med ”en mann på hver stolpe”, ”den farlige 2-1 ledelsen” og ”cup er cup”.
Bare 2 minutter etter Vålerenga-målet fosser Ljan fram på sin venstrekant. For en gangs skyld fyller de på med spillere i angrep, backen overlapper og legger tilbake til venstre kantspiller som legger inn i feltet der en kar kan upresset styre innlegget over Vålerengas gode keeper og i krysset. 1-1.
Resten av omgangen går til mer harde dueller og utskjelling av den milde og snille dommer Athar Akram.
I annen omgang starter Vålerenga friskt. 2-3 gode sjanser følger, men avslutningene blir for svake og plukkes av satanisten, eller de går utenfor. Etter hvert jevner det seg ut i omgangen og forsvarsspillet til hjemmelaget blir for nonchelant og Ljan kommer gjennom 2-3 ganger alene med keeper. Utrolig nok ikke mål for spissen som bryter gjennom de tre gangene. Og tradisjonen tro blir det ikke mål for Sigve nå heller på hans forsøk.
Keeperen på Vålerenga 3 er ikke noen stor mann fysisk sett, men varter opp med trygt spill og 2 klasseredninger på Ljansskudd. Et hardt og lavt som han rekker ned på og et utoverskrudd skudd fra 16-meter, (var det Sigve?), som keeperen utrolig nok rekker opp til og styrer utenfor stolpa.
Det ligger an til poengdeling da Ljan må gi corner. Vålerenga 3 slenger opp sin stolpe i feltet til Ljan. Og med kun et par minutter igjen på klokka stiger Jon Terje opp de cm han trenger og nikker corneren i mål. Vålerenga 3 vinner seriestarten, uvanlig nok for et Vålerennga-lag med et mål nesten på overtid.
Dermed ligger laget på fjerdeplass på tabellen som et av fire lag med seier i sin første kamp. VPN gratulerer, og ønsker gutta lykke til videre i sesongen.