Dagboka torsdag 19. mai 2016

Ja, så er’re torsdag igjen da kara! Det er knall. Bare en dag igjen til NRK P3 slepper neste episode av Skam. Sjæl så begynner jeg å få sansen for radarparret Wilhelm og Penetrators-Chris. De gutta skulle vi satt inn når vi inviterer til fest og det bare kommer kjipe og fargeløse lag som legger … Fortsett å lese «Dagboka torsdag 19. mai 2016»

Ja, så er’re torsdag igjen da kara! Det er knall. Bare en dag igjen til NRK P3 slepper neste episode av Skam. Sjæl så begynner jeg å få sansen for radarparret Wilhelm og Penetrators-Chris. De gutta skulle vi satt inn når vi inviterer til fest og det bare kommer kjipe og fargeløse lag som legger seg bakpå uten å bjude på seg sjæl. De gutta der hadde putta på Haugesund. Garra!

Mer om Brown
Som dere sikkert husker så brakte vi videre nyheten om at kanonkula Deshorn Brown er utelatt fra Copa Americatroppen til Jamaica og han er ikke spesielt happy.

Han spilte samme turneringen i fjor og da startet sesongen hans i Enga ganske bra. Han haddde 3 mål på Vålerengas 8 første kamper og så ganske vass ut. Etter landslagsoppholdet så han ikke så farlig ut og klarte bare 4 mål på resterende 20 kampene. Kanskje hjelper det Deshorn å ikke spiller en internasjonal turnering og i stedet spille og trene med laget her hjemme? Det er lov å håpe. Selv sikter han på toppscorertittelen i år.

Håkki
Vi var innom det i går også: VM, Roy og de greiene der. Du veit: håkki. Vålerenga hadde med 2 spillere i det norske landslaget: Steffen Søberg og Morten Ask.

Steffen ble med som tredjekeeper og fikk sjansen mot Russland da Lars Haugen ikke var kampklar og Lars Volden hadde stått under pari mot Tjekkia. Søberg stod en knallkamp og holdt Norge inne i kampen i hele 1. perioden. Han fikk dermed også sjansen i siste kampen mot Latvia. Roys siste som landslagssjef. Kampen vant vi 3-1 og Steffen beviste nok en gang at han er en prima puckstopper. Vi har keeper, og det har vi for de neste 3 åra også! Søberg har nemlig skrevet under på en 3-årskontrakt med Vålerenga og står følgelig på listen over spillere som er med videre på VPNs ryktebørs.

Høydepunktene fra Steffen Søbergs innsats mot Russland kan du se her:

https://www.youtube.com/watch?v=YRoxth7UXvc

Morten Ask spilte stødig i de 3 kampene han fikk sjansen. Med begrenset istid noterte han ikke målpoeng i VM, men fikk totalt 4 minutter i fryseboksen.

Mest bemerket gjorde han seg nok da han ble valgt ut til å delta i stuntreporter Olga Khymlevs reportasje om taklinger på det internasjonale hockeyforbundets sider.

Du kan se Morten blæste dama her:

Billetter til kampen mot Godset på Nye Kunstgress
Klubben melder på sin side at billettene til bortefeltet til kampen mot Godset 22.05 nå er til salgs i Sjappa. Det er 625 billetter tilgjengelig og prisene er 200 kr for voksne og 120 kr for fremtidig voksne. Skal du kjøpe billett her må du være medlem av klubb og eller klan. Dette er  er en direkte konsekvens av det som skjedde på tilsvarende kamp i fjor.

Dagens John-Arne
John-Arne Riise twitter Vi skjønner at det ikke er så enkelt å komme til norsk fotball etter å ha spilt noen old boyskamper i India og at egen form er ganske skrall, men derfra til det mediesirkuset som har vært rundt John-Arne Riise så er det mange som må få kjerringa til å gå over bekken for å bøye seg i hatten. Det verste er at han er skyld i de fleste oppslagene sjæl. Vi mener…han har jo sjæl inngått denne avtalen med bettingselskapet. Det er jo John-Arne sjæl som, mot bedre vitende, loller rundt i den tro at alt er hønkydorry og awesome sauce. Det er jo John-Arne sjæl som blogger alt føleriet sitt.

Moren til Mr. Lee har sikkert sagt at dersom man ikke ønsker opppmerksomhet så er det dumt å be om oppmerksomhet. Det er ikke mange dagene siden lillebroren hans uffet seg i media over mediekjøret mot broren. Noe av det var tabloid møkk, som f.eks. oversikt over hvordan klubben gjorde det med og uten ham, men mye var også generert av utspill og bloggingen til Riise. Det virker som om han nyter at det blåser på toppene og at dersom det ikke blåser på hans topp så lager han sin egen storm. Nå er det ca 1 uke siden han gikk ut og kalte klikkhorene i tabloidavisene for klikkhorer og hadde sett seg lei på negativt fokus på egne prestasjoner. Sett i lys av dette er det noe merkelig å se ham hovere over at Liverpool mislyktes i Europacupen mot Sevilla. Burde ikke reglene John-Arne Riise mener skal gjelde for omtale av ham selv også gjelde når John-Arne Riise omtaler andre?

Kanskje hadde han glemt sine krokodilletårer og ønsket desperat at lokalavisene i Liverpool skulle skrive om ham igjen? Hva vet vi? Hva vet han?

Vålerenga idag:
Stikke på sjappa og kjøpe billett til kampen mot Godset. i Tillegg kan du melde deg på Tribuneshoppens Sommersalg som finner sted påVålerenga Vertshus 28.05

Dagboka fredag 26. februar 2016

Det er valgdag i de korruptes organisasjon og man kan jo lure på hvordan ståa i NøFF egentlig er også.

Det er valgdag i de korruptes organisasjon og man kan jo lure på hvordan ståa i NøFF egentlig er også. Fortsett å lese «Dagboka fredag 26. februar 2016»

Dagboka tirsdag 3. desember 2013

Dagboka i dag handler om penger, manglende penger. Og det store spørsmålet er: Når var det egentlig det bikka for Vålerenga?

Dagboka i dag handler om penger, manglende penger. Og det store spørsmålet er: Når var det egentlig det bikka for Vålerenga? Fortsett å lese «Dagboka tirsdag 3. desember 2013»

Dagboka tirsdag 15. oktober 2013

Snart er det Sogndal mot Vålerenga, men Dagboka vil i dag være mest opptatt av uredeligheten som finnes i fotballforbundets lokaler.

Snart er det Sogndal mot Vålerenga, men Dagboka vil i dag være mest opptatt av uredeligheten som finnes i fotballforbundets lokaler. Fortsett å lese «Dagboka tirsdag 15. oktober 2013»

Hvor viktig er det med stadiontomt nå?

VPN har snakket med noen kjendiser fra idrettsmiljø og underholdningsbransjen. Vi ville vite hva de synes om ideen med stadiontomt til Vålerenga og betydningen av massemønstringen i morgen.

VPN har snakket med noen kjendiser fra idrettsmiljø og underholdningsbransjen.
Vi ville vite hva de synes om ideen med stadiontomt til Vålerenga og betydningen av massemønstringen i morgen.
Fortsett å lese «Hvor viktig er det med stadiontomt nå?»

– Jeg er redd

Innimellom kommer det innlegg på mail til oss som er verdt publisering. Her kan du lese Bjørn H sin oppsummering av de følelsene temmelig mange Vålerenga-supportere nok har akkurat nå: Det var en gang et fotballag som i 19 år gledet og frustrerte, mest det siste. Pølsepapir, nedrykk, store ord, en uendelighet av middelmådige fotballspillere … Fortsett å lese «– Jeg er redd»

Innimellom kommer det innlegg på mail til oss som er verdt publisering. Her kan du lese Bjørn H sin oppsummering av de følelsene temmelig mange Vålerenga-supportere nok har akkurat nå:

Det var en gang et fotballag som i 19 år gledet og frustrerte, mest det siste. Pølsepapir, nedrykk, store ord, en uendelighet av middelmådige fotballspillere og gode fotballspillere som ble middelmådigheter hos oss. Utallige økonomiske redningsaksjoner fra rike onkler og ivrige fans. Sjuende plass var det beste vi kunne skilte med i den øverste serien, et par Cup-triumfer, opprykk og litt E-cupmoro var det vi kunne glede oss over. Andre lag lo av oss, men allikevel elsket vi klubben og ga aldri opp drømmen. Så skjedde det noe…

Et par dyktige, målrettede og ambisiøse nord-vestlendinger snudde klubben på hodet! Plutselig ville «alle» spille for oss, gjeld ble slettet, vi ble plutselig en seriøs bedrift å regne med. VIF ble ansett som en av Norges største merkevarer. Tilskuertallet doblet seg og resultatene kom. Sølv i serien med knappest mulig margin ble fulgt opp av gull og ni små minutter fra Champions League og et økonomisk fundament for en årrekke framover. Treet var på vei inn i himmelen, endelig. ENDELIG! Vi var i ferd med å etablere oss som et topplag i lille Norge, et lag å regne med, et lag som konkurrerte på like vilkår med de beste i Norge både resultatmessig og i jakten på sponsorer og nye spillere. Planene om vår egen storstue, Engas egen lekegrind skøyt fart! Klanen og Oslo hadde endelig fått laget som levde opp til mottoet: Oslos stolthet!

…Men tingenes iboende faenskap ville det annerledes. Erik Hagen og Jørgen Jalland forlot sølvaget. Erstatterne var med på å gi oss gullet, selv om spillet aldri ble det samme. Men så forsvant Kjetil Siem. Vi frykta det og gråt da det skjedde, men at konsekvensene skulle bli så dramatiske hadde vel selv ikke den største pessimist sett for seg. Vi hadde da bygd et fundament for framtiden, hadde vi ikke?

Geir Bakke, Brocken, Ishizaki, Hulsker, Iversen og et par unggutter forsvant ut dørene. Men fortsatt kom det inn noen nye spennende fjes, slik at vi vel fortsatt hadde landets nest breieste og nest beste stall, hadde vi ikke? Ansettelsen av en egen spillerutvikler og analysesjef virka da spennende og et opplag verdig, gjorde det ikke? Ryktene og resultatene på slutten av fjorårssesongen og i Royal League, tydet på ett lag som av en eller grunn var mette og foretrakk en halvliter ekstra framfor ekstra trening. Enga trøblet seg langt inn i 2006-sesongen. Nok en gammel storspiller signerte for oss (Lange), det var fortsatt håp, var det ikke? Men så kom skredet. Vi var nærmere bunnen enn toppen av tabellen, vårt andre (og siste?) Champions League eventyr ble en fiasko, cup’n endte i ydmykelse. Tilskuertallet har allerede falt med 2000 i snitt per kamp (3-4 millioner i redusert inntekt gjennom sesongen) og vi har 5 kamper igjen mot grå-lag. Reka kvitta seg med Hoset, Skiri, Mabizela og storkjøpet Melkadze før han tok sin egen snus og gikk. Assistenten tok over og ga oss en etterlengtet opptur i Stavanger. Men marerittet var ikke over. Publikumshelten og Duracellkaninen Ardian Gashi forsvant til en direkte konkurrent for knapper og glansbilder, ingen nye kom inn.

Nesten en tredjedel av sesongen gjenstår. Med flyt kan vi ta 4. plassen få inn nye Royal League kroner og muligens kvalifisere oss for Europa igjen neste år, og i en virkelig god verden kan et av topplagene (som alle har sikret seg nye tilskudd før overgangsfristen gikk ut) gå på en Brink og vi kan ta medalje for tredje år på rad. Men. Hvem er det som tror på det? Ikke klubbledelsen virker det som. Ikke Grindheim (nestemann ut døra?) virker det som. Klanen? Neppe. Sponsorene? Neppe. Alle gode krefter som skal gi oss en egen storstue? Neppe… Vi trenger sannsynligvis 6 poeng til for å være sikret ny kontrakt og fortsatt liv. Det kan holde hardt nok bare det.

15. november er årets sesong godt over og overgangsvinduet åpner igjen. Er vi fortsatt et eliteserielag da? Er Petter Myhre fortsatt trener? Og har han navnet og kvalitetene som trekker nye stjerner til Enga? Fortsetter spilleflukten? Har vi en ny direktør som kan skape entusiasme igjen? Blir sponsorene med videre? Eller er eventyret over for godt? Jeg frykter det siste. Skandinavia har vel ikke sett et dårligere forvalta seriegull og suksess siden IFK Gøteborg gikk på sin kjempesmell på 90-tallet. Men de holdt da i det minste hodet over vannet og er fortsatt et topplag i Sverige. Gjør vi det? Intet av det som har skjedd med klubben de 306 skjebnesvangre dagene siden den multiple orgasmen i Skien tyder på det.

JEG ER REDD!!!!!

MEN!! EVIG TRO! ÆRE, VÆRE VÅL’ENGA!!!!

Bjørn H

Ferieforviklinger: VPN på ferie i Spania – del 3

VPNs Spaniaferierende medarbeider fortsetter sin berettning om livet under fjerne strøk mens gutta i blått fortsetter å gå på smell etter smell. Del tre handler om livet i sin helhet og hvor kjipt det kan være å være hekta på et fotballag som ikke presterer annet enn å bli slått av Odd, slått ut av … Fortsett å lese «Ferieforviklinger: VPN på ferie i Spania – del 3»

VPNs Spaniaferierende medarbeider fortsetter sin berettning om livet under fjerne strøk mens gutta i blått fortsetter å gå på smell etter smell. Del tre handler om livet i sin helhet og hvor kjipt det kan være å være hekta på et fotballag som ikke presterer annet enn å bli slått av Odd, slått ut av Mesterligaen og slått av RBK på Lerkendal

Etter noen dager med bred gange og såre skinker satte vi kursen mot sørsiden av Mallorca. Palma, tapas og shopping sto på agendaen – ikke på min – men på min bedre halvdels timeplan var disse dagene satt av til innkjøp.

«Klær er jo veldig billig her nede, og jeg har nesten ikke klær. Så da tar du ungene og så stikker jeg en tur inn til byen med de andre damene og ser om jeg finner noe fint.»

Om? Alle vet jo at dette er en omskriving av: «Jeg finner garantert en haug med ting som jeg kan komme til å trenge.»

Og her er jeg ved en vesensforskjell mellom kvinner og menn. Jeg snakker da om mannfolk med hår på brøstet (og pungen). Ikke om halvbøgete metroseksuelle David-Beckham-lookalikes, som har et garderobeskap på størrelse med hele Homsepatruljens, og nok striper i håret til at man kan bruke sveisen som strekkode. Jeg snakker om ekte menn som stort sett møter hverdagen med grynt, snøft og senka skuldre. Menn som har innsett at de aldri kommer til å leve opp til det de evinnelige kvinnebladene omtaler som «den perfekte mann».

Menn har klær fordi man må ha klær. Hadde det vært lov hadde vi gått rundt med underbukse hele dagen. Sånn er det ikke, så vi velger klær som passer, som ser sånn passe kule ut (syns vi selv da) og som ikke koster det hvite ut a øya på oss. Her vil mange sikkert påpeke at det er galskap å betale 1000 spenn for en drakt tilhørende ulike favorittlag innenfor ulike sportsgrener. Ja, det er like sprøtt som å betale 3000 kroner for en bluse som det står D&G på…

Gutter samler på frimerker, bygger modelljernbane, kjører radiostyrt fly/båt/bil/tanks/ubåt/helikopter, har skapet fullt av ølglass fra alle mulige verdenshjørner og kan finne det interessant å sitte i timesvis foran en datamaskin og spille Championship Manager.

Kvinner har klær som hobby. Kvinner samler på klær. Og da snakker vi om alle slags klær. Fine, klær, dyre klær, billige klær, klær på salg og klær som ingen andre tør bruke. (Dette gjelder ikke for engelske jenter på ferietur i Spania. «Slutty» kaller man det visstnok.) Jeg mener bestemt at kvinner har et eget samlesystem også. De nye klærne er de kuleste. De litt eldre er ikke så kule men fortsatt i bruk. De gamle bare ligger der, og venter på at det blir kule igjen.

Hvorfor skriver jeg dette? Det er jo innlysende, vil nok den oppvakte leser si. For dere andre så kan jeg avsløre at jeg mistenker Vålerenga for å være ei dame på shoppingtur innimellom. Vi kjøper inn nye og ukjente merkeklær fra land i i Øst-Europa. Greit at det var billig, men når buksa rakner i sømmene etter en ukes bruk var det vel like greit å la det være. Noen kjøp kan være meget gode, men over tid falmer selv den dyreste blusen hvis den ikke tas vare på. At man da selger den tilbake til grossisten kan virke underlig, men det er nå sånn det fungerer i fotballen.

I løpet av ferien min har jeg opplevd at rekke spillere har forsvunnet fra klubben. Søndagen etter tapet mot RBK ble jeg sittende og diskutere sortien til en spesiell spiller med en bekjent. Vi snakker her om en spiller som hadde alt vi kunne trenge, som var en suksess da han spilte i Kongens by, men som gikk lei av livet der nede. Han vendte tilbake til gamlelandet og valgte seg Vålerenga. Seriemester ble han også, så kom årets sesong og Magne Hoseth fikk det ikke til. Eller? Fikk han det ikke til fordi han ikke fikk lov til å prøve å få det til?

Er vi rett og slett for utålmodige i klubben? Er Rekdal for lite villig til å innarbeide en spillestil som kan sette seg? En stil som alle kjenner seg komfortabel med. Som kan innarbeides der alle har sin faste plass, sine faste oppgaver og et felles ansvar for at man trekker i samme retning.

Sistemann ut er Amund Skiri. Tilbake til grossisten han også. En spiller som vi aldri tapte en kamp med i fjorårssesongen. En spiller som dessverre var skadet, og som aldri fikk tilliten tilbake fra trenerteamet. En spiller som ville kunne utviklet seg til å overta rollen til den spilleren jeg savner mest av alle: Erik Hagen. Og det mest interessante er at Erik Hagen kom til klubben sammen med sin bror. Han kom faktisk på kjøpet. Han kom, han taklet og han hadde lister over spillere han hadde lite til overs for. Herunder den mest usympatiske av dem alle: Vidar Riseth.

Hva som skjedde da Hagen gikk til russiske rubler må gudene vite, men at noen sov i timen der oppe på Valle er det liten tvil om. Og jeg må få lov til å si at nå er det snart på tide å fingeren ut av fukteren. (Et dansk bergep som kan sammenliknes med å få ræva i gir eller noe i den duren.) Noen må ta affære og rydde opp i alt grumset. Få på plass en mann som kan overta Siems rolle, og sørge for at noe skjer. Hvis ikke er jeg stygt redd for at hele klubben kommer til å bli fistet så langt opp i brunøyet som mulig av den pidestallen (seriemesterpokalen) noen tror at vi kan sitte på til evig tid.

Dette vil få mitt milde selvpåførte klorklyster fra Hidropark i Alcudia til å føles som litt uskyldig «rimming».

Jeg noterer meg følgende «resultater» fra de siste kampene i årets sommerferie. Borte mot Odd: Tap. Hjemme mot Mlada. Uavgjort. Tap sammenlagt. Ute av Champions League. Borte mot RBK. Tap.

På søndag er det kamp mot serieleder Brann. Hjemme. Jeg tipper at det går bra. Vi skal bare kjøpe inn noen skikkelig godt brukte spillere, tre på dem den blå drakta og sende dem ut for å kjempe som løver i tre minutter. Derfra tar Martin & Co. over. Pidestallen er på vei opp folkens. Ta med vaselin. Det kommer til å gjøre vondt.

Kjetil Siem om ny stadion. Akkurat nå.

VPN tok en spørsmålsrunde med Vålerengas avtroppende direktør. Hva er status, hva kan skje og hva håper vi på? Og hva skal Siem gjøre med det?

VPN tok en spørsmålsrunde med Vålerengas avtroppende direktør. Hva er status, hva kan skje og hva håper vi på?
Og hva skal Siem gjøre med det? Fortsett å lese «Kjetil Siem om ny stadion. Akkurat nå.»