Soso har sent oss sin kjærlighetserklæring til Vålerenga.
Kjære Enga,
Det nytter ikke. Jeg har virkelig prøvd. Men jeg klarer det bare ikke. Jeg får det ikke til å lire av meg i kjærlige og helst morsomme, storartete vendinger hvordan forholdet mitt til deg er – ikke en gang når en Scooter med DITT navn på står på spill. Jeg er nok en for ærlig sjel, så la oss være ærlige nå: livet med deg er ikke alltid en dans på roser. Eller kanskje det er det, bortsett fra at noen har glemt å fjerne tornene.
Du er en vanskelig jente å være forelska i, Enga. Spesielt nå som jeg bor så langt unna deg er det til tider veldig tøft. De få gangene vi får møtes ansikt til ansikt er enda mer preget av opphausa forventninger og nervøsitet for hvordan dette kommer til å bli. Hvert møte teller enda mer enn før. Og da kan skuffelsen noen ganger bli nesten for stor å bære, når du plutselig viser deg fra din uinteresserte, uentusiastiske, nesten likegyldige side. Neppe noe jeg kan skrive om for å vise hvor mye du betyr for meg, Enga. Ikke skjønner jeg alltid hva som er feil heller. Vi skulle ut og ha det gøy!? Det virket som om det var det du ville og. Jeg så gnisten i øynene dine, lysten til å lage skikkelig fest, og så plutselig melder du deg ut. Har du en dårlig dag, liker du ikke været eller har du mensen? Ikke vet jeg, umulig å forklare til andre.
Ja, du skal vite at nedturene kan være vel så tungt som oppturene er himmelsk, når man er sammen med deg, Enga. Men det blir feil å skrive noe slikt, fordi da lurer du kanskje på hvorfor jeg ikke bare går fra deg. Åssen kan jeg elske deg, spør du? Åssen kan jeg la være? Du er den flotteste jeg vet. Når du kommer løpende i dine fine farger, sola skinner og hele byen ser ut til å kun bry seg om deg.
Tigerstadens sjel. Ja, det er det du er. Men også så mye mer. Ordene blir for små i forhold til deg. Spesielt når du lager festen du pratet om og mye mer enn det … Ubeskrivelig. Da er jeg lykkelig som få og alle nedturene blekner til gode minner om hva vi har klart å komme oss gjennom. Sammen. Det er lett å elske når alt er bra, men å elske når det går dårlig - da vet man at det er ekte saker! Men når jeg prøver å få det ned på et ark blir det bare feil.
Så, her er jeg nå. Jeg bryr meg ikke lenger om at andre ikke skjønner mine følelser for deg. Jeg har prøvd å forklare dette, men noen skjønner det aldri. De som skjønner det, de trenger ikke forklaringer. De har møtt deg og når de hører navnet ditt, da vet de hva jeg snakker om. Alt som forbinder oss, det ligger i dette navnet. Det er deg. Ett ord. Mer enn tusen flotte fraser;
Vålerenga
Så. Du skjønner, uansett hvor mye jeg prøver er det bare dette ordet som blir stående på arket. Fordi det er det eneste som gir mening – og da mener jeg hele meningen. Meningen med deg. Lite kreativt sier du? Mulig det. Men i alle fall blir det et kort bidrag. Og det kan være verdt noe. Da gjør det ikke noe at jeg ikke snakker ordentlig østkant – eller norsk for den saks skyld. Og når folk spør hva jeg sendte inn som ”Mitt Vålerenga” bidrag slipper de et langt svar.
”Vålerenga” er svaret.
Vi sees på Ullevål, jenta mi!
Bidraget er innsendt av Soso