Seriegullet i 2005 gleda mange, les hvordan i bidraget vi har mottatt fra Robin Libråten
Mitt Vålerenga
Vålerenga er livet. Livet er Vålerenga. Hva er livet uten Vålerenga? Jeg ble vel egentlig Vålerenga supporter da jeg ble født ( 1991 ), i og med at alle andre i familien har Vålerenga i sjela. Jeg husker veldig godt da jeg fikk mitt første medlemskort. Så stolt som jeg var, så viste jeg det til alle gutta.
Seriegull 2005. Mitt største øyeblikk som Vålerenga supporter. Den lengste dagen i mitt liv, men samtidig som den beste. Dagen startet helt for jævelig, da jeg hadde mareritt om at seriegullet gikk til helvete, igjen.
Men etter venting og venting, så begynte kampen. Noe mer nervepirrende har jeg aldri vært med på, men å høre Terje Hauge blåse av kampen, er noe av det deiligste jeg har hørt. Fy faen så bra! Jeg smilte i mange måneder etterpå. Helt til 0-0 hjemme i serieåpninga året etter.. Men det er ikke poenget! Poenget mitt er at Vålerenga er alt for meg.
Å tape fotballkamper er NOE av det verste som finnes. Men å se gutta småjogge rundt på banen, tørre i luggen, og bli rundtspilt, DET er det verste som finnes. De gangene nettop dette hender, så påvirker det veldig mange tusen mennesker. Mennesker som elsker Vålerenga, og går rundt irriterte og gretne på jobb, fordi gutta som spiller i Enga, ikke gjorde sin jobb. Men det som er deilig da, er å komme hjem fra kamp og sette på en Enga-cd. Mens du lener deg tilbake og hører, så tenker du på alle gode opplevelsene Vålerenga IF har gitt deg.
Å se Vålerenga vinne, er noe av det beste som finnes. Men å se gutta løpe som noen gærninger rundt på banen, krige for laget, spre glede, og score mange mål. Den følelsen er den beste man kan ha.
Det er mange fordeler og ulemper å holde med Vålerenga. Eller generelt fotballsupporter. Men heldigvis for min del, er jeg frelst av Vålerenga. Vålerenga gir meg gleder og nedturer, men heldigvis flest gleder!
Ære være Vål'Enga
Bidraget er levert av: Robin Libråten