Klubben for alle

Året er 1995, det er vår og jeg er 15. Året før holdt vi akkurat plassen i serien, nå har vi henta solide midtbanefolk i Riisnæs og Ørni, vi har tatt de nyopprykka pappaguttene fra Stabæk ute i provinsen, tatt med gjerdet deres i samme slengen; det her blir vårt år. Jeg begynte å gå … Fortsett å lese «Klubben for alle»

Året er 1995, det er vår og jeg er 15. Året før holdt vi akkurat plassen i serien, nå har vi henta solide midtbanefolk i Riisnæs og Ørni, vi har tatt de nyopprykka pappaguttene fra Stabæk ute i provinsen, tatt med gjerdet deres i samme slengen; det her blir vårt år.

Jeg begynte å gå på kamper et par år tidligere, vi var en kompisgjeng som gikk på en del kamper. Klanen virka tøffe, kule og skumle. Men hver kamp blei det mer og mer tydelig at synginga i Klanen var det som kunne hjelpe og løfte fram gutta. Så jeg begynte å stille meg helt i utkanten på sangfeltet i VG-svingen og synge med, en litt usikker tenåring, i en slags skrekkblanda fryd. Sånn gikk det gjennom sesongen -94.

Så kommer dagen i -95. Jeg går i Oslo sentrum før kamp, i Torggata. Det her var jo før Bohemen, og Stedet var stedet i Torggata 5, for mye Klans-folk før og etter kamp. Det var tjukt av folk på uteserveringa, i blått og rødt. Egentlig alle slags folk, men skinna huer med en litt røff klesstil var vel dominerende. Sjøl var jeg et stykke unna det, med en typisk hiphop-look med sæggebukser og hettegenser. Men med skjerf.

Pønken dundrer ut av høyttalerne, og stemninga er høy. Jeg hadde nok litt lange øyer når jeg gikk forbi, for det virka som folka der inne hadde det over gjennomsnittet fett. Noen andre merka seg tydeligvis oppmerksomheta mi, for plutselige hører jeg: «Hei! Du der med skjerfet! Kom hit ‘a!». Det er to stykker med manglende hårsveis og enga-t-skjorter. «Du, deg har vi jo sett på match mange ganger! Bli med oss.» Jeg svarer at jeg nok er for ung til å komme forbi vakta, og det løses med å løfte meg over gjerdet (vakta ser det og gliser bare). Beskjeden jeg får er klar: alle som synger og støtter klubben er en del av Enga, bare man ikke lager faen, og alle trengs ordentlig inne i feltet når de kommer og synger av full hals.

Dette var virkelig klubben og Klanen for alle, og siden blei jeg værende der det var sang og liv. På borteturer opplevde jeg det samme samholdet, og møtte alltid trivelige og til da ukjente folk.

Siden har flytting gjort at det blir færre kamper, men hjertet er der det skal, noen kamper blir det, og flagget vaier hver kampdag. Også er det barneoppdragelsen da.

Poenget mitt med innlegget er som overskrifta: Klubben for alle.

Ikke alt var bedre før, blant annet var det her før Hitler-Jugend blei jaga ut av klubben (sjøl om alle beskrivelser av Klanen pre-97 som et nazi-reir mangler rot i virkeligheta).

Men, du var alltid velkommen, så lenge du støtta Enga (finnes ei tegning av en rasta og en skinhead som sammen holder et Enga-flagg, men finner den ikke nå). Om du var skinna eller langhåra, pønker eller hiphopper, strengt tatt hva som helst, så var du velkommen så lenge du støtta klubben. At ting blir mer fragmentert når supporterskaren er mye større er naturlig, men at du skal ha en gjeng med utgrupper som skal definere hva som er «ekte» supportere, og at disse «ekte» supporterne tilfeldigvis er akkurat sånn som de er sjøl, blir for meg et bomskudd. Det er å sette sin egen subkultur over klubben.

Det har alltid vært stor takhøyde for både meningmann og subkulturer, ikke ødelegg Klubben for alle!

Skrevet av Håvard Stormoen Aslesen.

Dette leserbrevet er et bidrag i konkurransen hvor man kan vinne en signert t-skjorte. Les mer her: Vinn signert trøye

2 kommentarer til «Klubben for alle»

  1. Forfatter kan kanskje spørre seg om det samme han opplevde fra 95 kanskje skjer med dagens ungdommer . Forskjellen er kanskje at de ikke heter Klanen lenger. Det alternative miljøet kan nok oppfattes som tøffe, kule og skumle på samme måte som han oppfattet Klanen i 95. Det virker hvertfall som ungdommen tiltrekkes det alternative miljøet i større grad enn Klanen. Så kan du jo spørre ungdommene som har blitt ønsket velkommen 227 eller det alternative miljøet på bakgrunn av sin støtte til laget om de føler det på samme måte som du gjorde på slutten av 90 tallet. Å det som blir nevnt med å definere hva som er "ekte" supportere går vel flere veier ? Det er min oppfatning hvertfall. Kanskje ting er litt anderledes enn det man hadde før. Men det betyr ikke nødvendigvis at det er feil .

Legg igjen en kommentar