Hva!

Spørsmålet er ikke hvem, men hva Rekdal er. Alle vet at dette er mannen som skrev norsk fotballhistorie med et spark en sen junikveld i ’98, at han som trener fremstår som himmel og helvete, gjerne om hverandre, og at han foruten cup- og seriegull med Vålerenga også leda amatørklubben med dobbel A til to … Fortsett å lese «Hva!»

Spørsmålet er ikke hvem, men hva Rekdal er. Alle vet at dette er mannen som skrev norsk fotballhistorie med et spark en sen junikveld i ’98, at han som trener fremstår som himmel og helvete, gjerne om hverandre, og at han foruten cup- og seriegull med Vålerenga også leda amatørklubben med dobbel A til to cuptriumfer. Spørsmålet kunne riktignok gått på hva som vil være rett diagnose på Rekdal, men for alle med over middels interesse for sporten er det rimelig tydelig at det er et alvorlig tilfelle av folkesykdommen fotball. Spørsmålstegnet knyttet til Rekdal denne gangen er hva han har å tilby nå – hva han kan gjøre for klubben i hans hjerte de neste to årene.

2012 endte som ventet. Møbelsnekkersønnen fortsatte prosjektet med å plastre våre blødende supporterhjerter med hammer og spiker, og det verste er at det er vanskelig å tro at han gjorde det i noe anna enn beste mening. Det gikk til slutt ikke lenger, og etter mye om og men er nå Kjetil Rekdal tilbake på skuta, ei skute han måtte forlate i 2006 etter at alt pisset trua med å senke den.

Man kan si mye om Rekdal, alt fra bråket mellom han og daværende Brannspiller Eirik Bakke via krangler med investorer til kanskje litt i overkant direkte feedback til spillere gjennom TV. Det sies at det «gör ondt när knoppar bristar», og det får så være. Ingen har sagt at Rekdal krever det urimelige, nemlig full innsats. Om Rekdal er mannen som tilføyer disiplin og innsatsvilje, er det jo ikke umulig å holde på systemet og tankegodset vi forelska oss vilt i høsten 2010.

Svært få (kun de mest fanatiske) er villige til å betale seg inn på Ullevaal for å se halvhjerta løp, manglende intensjoner, et vaksinasjonsprogram mot mål som burde vært undersøkt av FN for effektiviteten. Jeg blir glad om klubben vinner, men jeg vil heller at vi taper med stil enn at vi vinner på flaks slik det har vært ofte de siste årene.

Plaster er trygt og ikke spesielt smertefult, å sy noen sting med liten eller ingen bedøvelse er heller ubehagelig, men faen så mye mer effektivt! Hjertene våre trenger ikke transplantasjoner, Trøim, så ingen grunn til å gjenta ekstremshoppinga fra Martin-æraen. Om du vil bla opp noen kroner for å sikre litt bredde i stallen er det fint, kanskje et par spillere her og der for å komplettere laget, men kommer det på plass og sømmen mellom dem og hjertene våre gror fint, tror jeg jaggu vi har hjerte til å juble hele veien gjennom jubileumet til snøen kommer og det kan bestilles enda litt mer sølvpuss til samlinga på Valle.

Ingen har sagt det skal være smertefritt å heie på Enga, men om Kong Rekdal får på seg operasjonshanskene må det da la seg gjøre å få fiksa både blødende hjerter og markere det med premieoverrekkelser i 2013, så får vi heller godta bieffekter som slitte stemmebånd og sår hals. Godt jubileumsår!

 

Av: Arnfinn Storsveen

4 kommentarer til «Hva!»

  1. Bra skrevet. Ære Være, nå må gutta være stolte av laget og blø for drakta, det er de som må gjøre jobben på banen, ingen på sidelinja kan løse de praktiske oppgavene ute på slagmarken. Men taktiske tips kan gis.
    VIF i mitt hjerte

Legg igjen en kommentar