Niklas Gunnarsson

Kampreferat Vålerenga – Strømsgodset 3-1

Siste ukene har et samlet pressekorps tippet seg halvt i hjel på utfallet av Tippeligaen. At de fleste har puttet Godset over Vålerenga viser vel bare det vi allerede vet; Fotballekspert er ikke en spesielt beskyttet tittel.

Strømsgodset – Vålerenga 
Tippeligaens 1.runde 2015 – Ullevaal Stadion – 06. april – 14.821 tilskuere

Mål: 1-0 Grindheim (14.min), 1-1 Wæhler (Selvmål, 37.min), 2-1 Fredheim Holm (Straffe, 39.min), 3-1 Gunnarsson (70.min),

Kort: 
Gule kort
Hjemmelag; Larsen (42.min), Braaten (83.min)
Bortelag: Horn (15.min), Vilsvik (57.min), Wikheim (84.min).

Før vi dykker ned i de virkelige godsakene som ga oss tre deilige poeng så starter dette forsøket på et referat med en observasjon fra før kampen. På vei inn på stadion ble vi vitne til noen sterke scener som fort fikk oss til å føle det som om vi var plassert midt i noen kraftige demonstrasjoner fra Midtøsten. Der vi går og prater om formasjon, startoppstilling og spenningen før kampen så står vi altså midt oppi det, det var et syn som var helt uvirkelig og en opplevelse jeg sent kommer til å glemme. På et gjerde, helt alene, så hang det et Vålerengaskjerf som noen kule kids fra Drammen hadde satt fyr på. Snakk om å gi fingern til styringsmaktene, snakk om å komme med en klar melding om at man hater noe. #Thuglife (Helt til politiet kom og ingen plutselig visste hvem som hadde tent på skjerfet).

De Godset-supporterne jeg kjenner har brukt de siste dagene på å messe opp og ned om treningskampen for noen uker siden, om hvor mye de gleder seg til å gjenta bedriften i serieåpningen og hvordan tapet av Kjartansson sender oss ned i bunnstriden. Jeg for min del synes de er søte og jatter med, oser mindreverdighetskompleks av hele opplegget.

Selve kampen gikk som det måtte gå. Zahid fortsetter å leke, Grindheim har fortsatt full kontroll på midtbanen og Sivert har tenningsnivå på linje med Davy Wathne på Twitter. Strømgodset på sin side satser alt på at kids som ikke er konfirmerte eller digre uspiselige ungarere skal bære resten av laget, sjeldent en god taktikk.

Kontroll fra første spark

Sjeldent har jeg sett Vålerenga ta mer kontroll fra avspark, borte er de tider der vi står med kølla i hånda når dommeren blåser i gang kampen uten å skjønne hva som egentlig skjer. Her tar vi styringen fra første spark på ballen og får til en hel del bra spill som fort kunne ført til store sjanser. Vi trenger ikke vente så altfor lenge før det blir uttelling på det høye presset, etter 13 minutter blir Brown lagt i bakken av Vilsvik og det er klart for den følsomme høyreslegga til kapteinen sjøl, en slegge som visstnok ble fininnstilt i hele ti minutter på gårsdagens trening – ikke rart det blir mål da.

På målet ser det ut som Buggen i kassa har gjort en personlig utstyrsavtale med Sicilianske mafian sin produsent på betongsko. Reaksjonsevne på linje med en hvilken som helst statue i Frognerparken, det er folk med rullator som flytter seg flere meter per sekund og det finnes folk uten puls som kaster seg lenger enn det vi var vitne til på Grindheim sin utsøkte lompe nedi hjørnet.

Alt er egentlig ganske fryd og gammen helt til Zahid roter bort en perfekt kontring slik at Strømsgodset får lov til å slå kontra på kontroaen. Vips så står det 1-1, skal riktig nok sies at de ikke klarte å putte den selv men at Kjetil Wæhler ikke er snauere enn at han gir dem et lite trøstemål og et ørlite håp. Da er jo greit at vi minuttet senere får straffe etter at Zahid på ekstremt klønete vis går ned i feltet til Godset og får straffe. Snakker vi straffespark OG kult kort til Ghayas? Pytt pytt samme det vel, Daniel gjør det lekene lett og putter på til 2-1, er et under at Buggeboy klarer å slenge seg fort nok unna straffa, men det klarer han.

De 45 minuttene er egentlig ikke så farlig å prate om, der gjør vi som Northug gjorde på 15.km i Falun når han cruiset inn til 62.plass, vi begynner å tenke neste match samtidig som vi spiller ferdig denne. Det medfører jo selvfølgelig at gjestene våre får kjenne litt mer på kula og at det kan virke som vi ikke henger like godt med. Derfor er det jo flott at vi setter av 20 sekunder til å score et av de vakreste målene som er scoret på Ullevaal Stadion på lang lang tid. Det rulles opp i ren håndbalstil etter litt småtriksing på siden før Gunnarsson får lov til å klemme inn prikken over kransekaka som gjør at hele Ullevaal bøyer seg i hatten.

Alt er som det skal

Alt er vel som det skal. Mjøndalen tar endelig sin rettmessige plass på toppen av fotballtronen i Buskerud, Åsane har tre ganger så mange poeng som Brann i OBOS-ligaen, LSK ligger sist i Tippeligaen uten å ha spilt en eneste match og Vålerenga cruiser inn til seriegull. God stemning der altså.

Vi er også såpass reale i VPN at vi sender ut en aldri så liten takk til Strømsgodset sine supportere som var meget delaktige i å skape en fantastisk atmosfære på Ullevaal. Ser man bort fra at dere pep og koste dere når Ghayas mistet ballen i den 85.minutt på stillingen 3-1 (Tror kanskje ikke han blir sånn supersåra) så var dere knall, tommell opp. Mye bedre enn de der bedritende skarrehuene av noen medgangssupportere vi hadde på midlertidig besøk i fjor, heldigvis kan det se ut som det er en stund til vi ser dem igjen. Med mindre vi får gleder av å flise over dem i cupen da, det kunne jo vært litt festlig.

Ære Være.

Facebook-kommentarer:

1 tilbakemelding

  1. 8. april 2015

    […] Ønsker du å suge litt mer på karamellen til mandag så kan du lese vårt kampreferat. […]

Det kan hende du også liker...