Sjanseløse i Bodø

Bodø/Glimt viste hvorfor de leder serien, og Vålerenga viste hvorfor vi ikke henger med i topp fire. To poeng på fem kamper i august er fasiten.

Det var nesten tragikomisk å se Felix Horn Myhre komme innpå i det 68. minuttet. Ikke et vondt ord om Felix, men tenk at vi lånte ut Felix til Bodø/Glimt tidligere i år. Han fikk to kamper som innbytter for nordlendingene i april da de slo Molde og spilte uavgjort mot Sarpsborg.

Det er ingen tvil om at Vålerenga tapte for et bedre lag på Aspmyra. Den aller største forskjellen på lagene var tempoet – i alle deler av spillet. Glimt hadde fart og hurtighet over alt på banen, og selv om de innimellom gjorde håpløse feil, var de et gjennomgående bedre fotballag enn oss. De hadde rytme og timing og alt vi kan drømme om.

Vålerenga hang ikke sammen i det hele tatt. Klaesson var uheldig (eller udyktig) på 0-1 og ga bort returen til en Glimt-spiller. 0-3 var et selvmål på corner. Sånn skjer dessverre. Glimt hadde mange flere sjanser i første omgangen, men etter hvert klarte vi å etablere litt spill og vi fikk noen halvsjanser. Den største var en heading fra Bård Finne (pasning Amin Nouri) som strøk tverrliggeren. Det var i første omgang 50-50 i banespill.

Amin Nouri var endelig tilbake, men Vålerenga var dessverre ikke tilbake. Og når sant skal sies var heller ikke Amin tilbake i godt gammelt slag. På 4-0-gållen ble han rundspilt på kanten, og han slet kontinuerlig med både å plassere seg riktig og med den defensive jobben. Ja, det henger gjerne sammen.

Amin var ikke alene om å slite. Offensivt viste Aron og Bård småfine ting innimellom, men stort sett ble det for tamt over hele linja. Ikke minst defensivt. Markeringene bak svikter, og midtbanespillerne har ikke god nok oversikt og gjør for mange feil.

VPN gidder ikke dvele for mye over selve kampen. Felix kunne scora i det 85. minuttet og George kunne scora i det 91. minuttet. Men vi var sjanseløse, forsvarsspillet hang ikke sammen og serielederen vant fortjent. Isolert sett kan både Vålerenga og supporterne leve med å tape for serielederen (som vi riktignok slo 6-0 for halvannen måned siden).

Det som nå er problemet er at folk begynner å miste trua på Prosjekt Deila. Og problemet er at Vålerenga over tid ser ut til å svikte katastrofalt. Nå har vi tapt for både bunnlag og topplag og bare plukket to poeng på fem kamper, altså ikke vunnet noen av de fem siste kampene. Snart venter Rosenborg og de færreste tror på tre poeng der. Hva nå?

Ja, det er skader på spillere og noen er solgt og det er hentet inn erstattere. Men resultatene, det gode spillet og trua kommer ikke tilbake. Hva må Vålerenga som klubb gjøre nå?

Denne referenten har ikke et godt svar.

Media kommer til å jakte på Ronny, og de såkalte ekspertene vil gi media støtte i akkurat det. Spørsmålet er om det egentlig er noe å hente der. Er det treneren, spillerne eller noe i selve Vålerenga som er galt, og hva er det? Vi er år etter år langt fra å lykkes.

Ronny Deila ble intervjuet av Max etter kampen.

– Vi gjør enkle feil. Det er trist å se på. Vi har spillere med lite selvtillit og mye usikkerhet.

– Smuldrer sesongen vekk nå?

– Ja, ingen tvil om det. Det er vanskeligere å nå målet for sesongen nå. Nå må vi bygge det opp. Jeg kan stå her og finne tusen feil på det vi gjør, men vi må bygge laget opp igjen. Nå er det for mange spillere som går inn i skallet sitt, vi må få selvtilliten tilbake og da blir også spillet bedre. Det er min jobb å få til det, sa Ronny til Max.

Denne gjengen fortjener i alle fall ros. De kunne i lange perioder høres betydelig bedre enn de 3860 solgte billettene i Bodø (stadion har en kapasitet på 4616 tilskuere). Dette var den såkalte laksekampen hvor alle tilskuerne fikk påspandert et laksemåltid av en lokal sponsor.

 

 

Facebook-kommentarer:

Ingen tilbakemeldinger

Det kan hende du også liker...