Et ran i tre akter

Tiende serierunde og første hjemmekamp mot erkebønda fra Hedmark stod for tur. For Storhamars Dragons del så hadde de både karret seg videre i noe de kaller Cirkus Hockey League og et fortjent tap mot MS. Mao så viste vi ikke helt hva vi ville få servert med unntak av at det luktet vondt. Getligaens 3.runde – … Fortsett å lese «Et ran i tre akter»

Tiende serierunde og første hjemmekamp mot erkebønda fra Hedmark stod for tur. For Storhamars Dragons del så hadde de både karret seg videre i noe de kaller Cirkus Hockey League og et fortjent tap mot MS. Mao så viste vi ikke helt hva vi ville få servert med unntak av at det luktet vondt.

Getligaens 3.runde – Jordal Amfi – 13.Oktober – 2.923 tilskuere
Perioderesultater: (0-2) (1-0) (1-1) 2-3
Skudd: (15-8) (12-10) (11-6) 38-24
PIM: 0-4
Mål Vålerenga:
1-2 Thomas Olsen (Fredrik Csisar, Martin Laumann Ylven)
2-3 Jonas Knutsen (Morten Ask, Filip Gunnarsson)

1. periode
Vålerenga – Storhamar Dragons 2-Første periode starter forrykende. Vi leder raskt 6-0 i skudd og eselet i Horhamars mål må gjøre flere velkvalifiserte redninger i kampens spede begynnelse. Dragons på sin side har lite eller ingenting å komme med før det ligger en løs puck foran mål som han poker ut i slot’et. Der står Joakim Jensen og får en enkel jobb med å dytte den tilbake i retning av sender. 0-1 til søskenbarna i det ekspertene krangler om er en stor tabbe eller en gavepakke. Vålerenga driter egentlig i dette og fortsetter med sitt eget spill. Det er klasseforskjell på laga. Budeiene fra Ytre Stange virker tunge, treige og mett av dage og det ser nesten ut som de koser seg i slakteriet på Jordal amfi da de har de beste plassa i bygget til å se god hockey.

Etter 14 minutter er uhellet ute igjen. Backpartneren til Kaptein Speedo skal flippe pucken over backen til tjuvjaktkameratene i det hele laget fosser gjennom midtsonen og ettersom han schpeller som om han har kreft i ærma så klarer han ikke å få pucken over backen og ned i beiteområdene til Storhamar. HIL slår kontra og da lykketrollet med de svaka ærma velger å fosse fremover for å rette opp egen feil blottlegger han oss fullstendig ettersom han aldri er i nærheten av å klare å stjæle pucken tilbake. 3 stykk mot Kaptein Speedo er akkurat en for mye og de sender en tversover som Søberg ikke henger med på.

Omgangen ebber ut med fortsatt Vålerengapress. Med unntak av 2 x hjerneblødning så er dette noe av det beste jeg har sett av Vålerenga i år.

2. periode
2. periode starter med at folket som ikke ønsker å betale smørskatt leger press på oss, men vi rir det greit av. Bønda presser langt høyere nå er med i kampen og det kan faktisk se ut som at de godt kunne tenke seg å vinne kampen nå som vi tross alt hadde gitt dem to gavepakker.

Det er mye innsats, men finspillet glimrer ofte med sitt nærvær. Begge lag prøver å gjøre det enkelt, men går seg ofte fast i midtsonen eller har problemer med å spille seg ut. Særlig Horhamar tar opp gamle synder på Jordal med å kaste pucka til icing ettersom vi tidvis legger mye press på dem i offensiv sone enn de klarer å gjøre på oss. Vi har et par skikkelige bytt der vi genererer mye trafikk og har et vedvarende press uten å få hull på den verkebyllen som står bak der på en rus av munn og klovsyke. Når vi til slutt lykkes så er det et lite kremmerhus av pene håndledd og kløkt. Ylven gjør det Ylven gjør best og lager masse kaos i rundvantet før Karterud tar med seg pucken inn bak stallen til eselet og slenger i vei et pass til Thomas Olsen som sklir inn, drar gummi’n til høyre og venstre og de gul og blå blir stående som saltstøtter før eselet sprer beina og gjør seg klar for inseminasjon. Thomas Olsen takker for tilbudet og dytter den noe motvillig inn under det lykkelige eselet.

Resten av perioden fortoner seg som en 10 minutter lang leksjon i nesten. Vi har nesten nok til å stable på plass store sjanser i bøtter og spann og de gangene vi får satt opp en spiller så er’n litt stressa i avslutningsøyeblikket, har feil fatning, er ikke presise nok i avslutningene osv. I det hele tatt vi lider av at vi er et lag med grovarbeidere som speller og ofrer seg som grovarbeidere, men som også avslutter som grovarbeidere

3. periode
3. periode fortsetter slik det meste av de 2 andre var; med Vålerenga som det førende laget og Storhamar som prøver å tette igjen bak og hjelpe egen keeper med å rense unna og håpe på at de kan slå kontra en gang eller to. Slik fortsetter det helt vi skaper en forferdelig turnover på vei fremover igjen, blottstiller oss og lar dem renne inn en enkel goal på en ensom Søberg. Da Skadsdammen putter 1-3 er der 6:27 igjen og kampen virker kjørt. Vi knoter det til i de første forsøkene på å redusere og når vi endelig har kommet oss dypt inn i deres sone og kriger i rundvantet får Jonas Knutsen muligheten til å vende opp. Med et rapt håndleddskudd får han av gårde et greit skudd som går under armen til eselet i målet. En ganske soft goal det var digg å se gå inn etter at Vålerenga hadde skutt ham «god» i 55 minutter.

Med 2-3 innabords og ny spenning tok vi fatt på de siste minuttene. Det ble mye kjemping og lite presisjon i begynnelsen, men med Søberg byttet ut mot en ekstra utespiller etablerer vi et press de siste 30 sekundene på deres kasse. Dessverre blir det bare nesten igjen. Vi har dem i kne og en av backa deres kaster seg inn bak eselet og ligger inne i eget mål for å hindre en goal rett før slutt dessverre. Det ligger spiller strødd og folk jobber for å presse pucken over linja, men det blir med forsøket. Kampen ebber ut med en ufortjent 2-3 seier til bønda i en kamp vi er klart best. Vi får ta det igjen i sluttspillet, da har vi helt sikkert med Tim Mørk, Tallak Lyngset og Rasmus Juell igjen som alle er skadet nå og som gjør oss gir at vi har litt lite bredde i stallen.

2 kommentarer til «Et ran i tre akter»

Legg igjen en kommentar