Vi kan hvis vi vil

I kamp nummer 30 av 30 fremsto Vålerenga som et ålreit lag, men mot en motstander som ikke skapte noen verdens ting

Vålerenga – Sandnes-Ulf 2-0 (1-0)
Tippeligaens 30.runde – Ullevaal Stadion 10.11.2013 – 8.183 betalte plasser

Siste runde ble et deilig antiklimaks
Det tok 6 minutter før Legenden #11 Berre fjerner 99% av sjansen for kvalikkplass. Vålerenga har full kontroll på Sandnes-Ulf og til tross for en omgang med en mann mindre var vi aldri i nærheten av å gjenta årets største suksess: Gi bort poeng mot drittlag.

Ro ned brusjan, vi har full kontroll
Siste uken har gått med til å snakke om kvalikk, nedrykk og et ødelagt 100-års jubileum. Ihvertfall fra media og suporternes side. Rekdal har vært rolig og sindig og vært klar på at Vålerenga skal gi alti årets siste kamp, at vi skal ta poeng og vi skal unngå kvalikken. Og sånn ble det.

For Vålerenga går ut og gir alt fra første sekund, etter kun 29 kamper i serien kunne det virke som gutta endelig skjønte at knallhard innsats er det som teller, og at det går milevis lenger enn dårlig holdninger og treningsnekt.

Etter 6 minutter kombinerer Vålerenga flott, Sandnes «tar en Vålerenga» og henger ikke med i svingene fra starten og ballen finner Berre på 7-8 meter før han triller inn 1-0. Så jævla enkelt er det, hvorfor har vi ikke gjort dette før?

Vi skaper ikke all verden av sjanser selv, men er på vei forover ofte nok til at vi kan si oss fornøyde, selvom de store sjansene ikke kommer på rekke og rad er vi med og vi viser oss frem.

Definitive beviset på at Sandnes denne kalde kvelden i November lider av «Vålerenga-forbannelsen» er at kampen langt på vei avgjøres av en grusom tabbe av Sandnes sin egen burvokter. Frispark slått inn i feltet får en kjedelig stuss i gresset og hva som foregår oppi i hodet til Falch er ikke greit å vite, mest sansynlig kortslutning. Han fomler ballen i beina på Gonzales som er våkent på og tupper’n i kassa. 2-0 og Tippeligaspill også neste år på Ullevaal.

Om ikke det skal være nok at vi er med fra start, tror du faen ikke vi er kompakte bakover også? Ja du leser riktig, dette er et Vålerenga-lag som virker både foran og bak – konemateriale der altså.

Det er jo rimelig fett at vi i kamp 30 av 30 fremstår som et ålreit lag, ikke at dagens motsander er noe å rope hurra for akkurat, men vi møter da ihvertfall opp og spiller riktig sport. Det er en god start for et lag som nærmest har fremstått med bedriftsidrett siden mars.

Sandnes skaper så og si ingenting, en halvsjanse eller to kan de få i protokollen om vi legger godvilja til, men hvorfor faen skal vi legge til noe godvilje ovenfor laget som ga Tommy Høiland sjansen til å spille mer Tippeliga enn han fortjener. Brenn.

For det er ganske vanskelig å skjønne at vi spiller om kvalikkplassen, mot nettopp dagens motstander. Det er klasseforskjell på lagene og Vålerenga har full kontroll hele kampen til tross for et rødt kort rett før pause. Sandnes truer oss aldri og det er som sagt rart å tenke på at disse to lagene var tabellnaboer før siste runde av Tippeligaen.

Rødt kort?
Det eneste som kunne minne om dramatikk i denne kampen kom etter 38 minutters spill, det er en duell mellom Høgh og Helle ute på høyrekanten og resultatet er at Høgh får rødt kort, mens Klanen og Vålerenga sine spillere går helt bananas. Det er mye diskusjon rundt kortet, men en VPN-er som stod 10 meter unna mente det var helt korrekt kort for slag, uten at noen i VPN nødvendigvis noen gang har helt rett. Det satt ihvertfall en del sinn i kok, og det brøt nesten ut slagsmål på vei inn i garderoben, før sjefen sjøl, «I», går rolig bort og avverger alt.

Litt synd for Høgh at dette kortet kom i den ene kampen han spilte helt ålreit…

I tillegg har kortet ført til full splittelse, for ikke å si borgerkrigsliknende tilstander i VPN-redaksjonen. Flertallet er veldig uenig i at VPN skal legitimere et mildt sagt håpløst rødt kort. Hvis det er soleklart rødt blir det ikke mange spillere igjen på matta under helt vanlige kamper.

Full fart inn i mørket
I en sesong der det ble spådd gull og grønne skoger. Der vi skulle kjempe i toppen med Molde, RBK og Godset. Selve kulmineringen av 100 år med stolthet tradisjon og historie. Dette var sesongen vi skulle sette fart på skuta og seile mot lysere tider.

Istedenfor seilte vi rett inn vår egen Bermudatriangel og lyset forsvant mer og mer utover sesongen til det føltes som vi skulle lyse opp hele Oslo med en fyrstikk. Fyrstikken vår var farlig nære ved å slukke mot slutten, men vi klarte da å lyse opp nok til å få sjansen neste år også. Så da får vi håpe noen møter opp med en stor jævla lyskaster og lyser opp hele verden for våre føtter.

Flere bilder fra kampen er her.

Spillerbørs

Hirschfeld 6
Solli 6
Gonzàlez 7 BB
Høgh 6
Thomassen 6
Berre 6
Grindheim (kpt.) 6
Hæstad 6
Calvo 4
Børven 5
Fredheim Holm 6
Innbyttere:
Wawrzyncivic fra 62.min 5
Bojan fra 88.min for liten tid.

Rettferdigheten skjer fyllest. Vålerenga kommer ut i hundre og ser ut til å ha bestemt seg for å vinne kampen. Og etter seks minutter gir et nydelig raskt angrep Vålerenga ledelsen, takket være Hæstad, Solli og Berre til slutt. Så dabber vi noe av, men det blir ikke dramatisk før utvisningen av Høgh 6.min før pause. Helt uforståelig, det var ikke i nærheten av noe slag.

Det tenner iallefall Vålerengas spillere skikkelig og anført en svært god Gonzàlez hindrer våre ti mann på banen gjestene i å komme til sjanser før helt på slutten og etter at nevnte Gonzàlez jobber helt inn på en halvsjanse så han er plass da Ulf sin keeper kåler med ballen. Og Giancarlo scorer, en fin krone på hans beste kamp idag, og en flott revansje etter den grusomme tabben i forrige hjemmekamp.

Vålerenga beviser idag at vi kan hvis vi vil, og det var mange som var gode. Vi kriger inn tre poeng som sikrer at Rekdal kan bygge et fungerende lag til neste år i Tippeligaen.

Er glad nå, men det er skikkelig trist at vår jubileumssesong bare ble en parantes i Vålerengas stolte historie. Det bør alle i Vålerengas lag, administrasjon, ledelse og styre ta inn over seg. For jævlig er det.

 

Kampfakta

Mål: 1-0 Berre (6.min), 2-0 Gonzàlez(69.min)
Kort: Gult: Fredheim Holm (45.min) Rødt: Høgh (38.min)

Vålerenga (4-3-3): Hirschfeld; Solli, Gonzalez, Høgh, Thomassen; Berre, Grindheim, Hæstad; Calvo, Fredheim Holm, Børven
Benken: Kongshavn, Baffo, Nije, Wawrzynkiewicz, Näsberg, Kastrati

Sandnes Ulf (4-4-1-1):Falch; Pepa, Frejd, Mihajlov, Tønne; Torsteinbø, Skjølsvik, Raskaj, Thorsteinsson; Helle
Benken: McDermott, Lundberg, Lennon, Aanestad, Sola, Bytyqi, Jovanovic,