Molde logo med sad smiley

Tap tross oppløftende spill.

Vålerenga – Molde, Tippeligaens 15.runde, 14.07.2012

Ullevaal Stadion, 10.175 tilskuere.

15. serierunde og Vålerenga har noe som kan minne om vind i seilene etter 2 seiere på tre forsøk mot bunnslam. Molde på sin side har vært jevnt bra i år og har mellom en kamp mot Sogndal og en mot Rosenborg raket opp 7-8 seiere på rad. Heldigvis var kampen mot Rosenborg i forrige runde, så det er jo håp om at de nå er på en punkt to i en lang og nedadgående kurve.

Kampfakta

Mål

0-1 Gætt (25. min)
1-1 Pedersen (68. min)
1-2 Angan (86. Min)

Vålerengas lagoppstilling: Hirschfeld – Larsen, Muri, Nordvik, Thomassen – Fellah, Hæstad (60. min Suleiman), Zajic, Pusic – Gunnarsson (60. min Pedersen), Nielsen

Innbytterbenken: Taksdal Kongshavn, Solli, Laajab, Berre, Pedersen, Leigh, Suleiman

Bøndas lagoppstilling: Bugge –  Linnes, Hovland, Forren, Rindarøy (64. min Simonsen) – Hoseth, Wolff Eikrem, Berget – Gatt, Angan, Mostrøm.
Gule kort

Bortelag: Wolff Eikrem (38. min)
Hoveddommer: Dag Vidar Tafsemester Hafsås, Linje: Sven Erik Nett-troll Midtfjell & Ivar Michael Bitter Jahr.

Kampinntrykk


Første omgang er mer enn godkjent på tross av 0-1 til Pause. Målscorer for Molde var den lite sympatiske og rent ut utrivelige lille klysa fra Australia; J. Gatt. Utover det var det tidvis veldig moro å Ullevaal. Frem til den lille satte inn en retur så overkjørte Vålerenga Molde etter alle kunstens regler. Vi kom til gode innlegg fra begge kanter, vi hadde langskudd og frispark som var farlige, vi hadde stangskudd og vi tråklet oss gjennom i midten med entouch og hælspark – til tross for at vi nå skal spille enkel fotball. Og når det var fare for at Molde kunne kjøre en kontring så hjalp alle gutta til. Nielsen og Zajic tok tunge løp bakover bl.a. I det hele att så var det spilleglede og et overskudd vi sjeldent har sett noe til denne sesongen. Og vi spilte ikke nødvendigvis så enkelt. Vi spilte variert. Måten de varierte mellom korte pasninger, pasninger i lengeretningen, 2 mot en på kantene og måten midtbanen evnet å vende spillet har vi sett lite til i år før i dag. Det varmet, selv om det skulle ende med tap til slutt.

Etter 25 min fikk vi en god involvering av Angan og litt panikk i våre bakre rekker som gjorde at en Moldespiller fikk anledning til å curle inn en ball i lengste hjørnet. Hirschfeld var etter den, men den gikk i stolpen og rett i de tette leggene til Gætt. Selv ikke Gætt kunne ikke unngå å putte på åpent mål.

2. omgang er mer lik siste del av 1. omgang. Vi herjer ikke, men er fullt på høyde med Molde. Vi gjorde også to bytter tidlig for å prøve å tilrive oss grep om banespillet. Heldigvis for oss så ble Rindarøy skadet like etter og de måtte bytte ham ut med den meget ordinære backen Magne Simonsen.

Etter dette prøvde også Vålerenga bevisst å spille seg gjennom på vår venstreside. Da vi endelig lyktes så var det riktignok med et skudd fra venstre side, men det var etter at Bojan hadde tråklet seg gjennom hele Moldes forsvar på langs og dyttet ballen til en, for anledningen edru, Marcus Pedersen. Pedersen curlet den behersket inn i lengste. 1-1 og vi var like langt.

Med 1-1 følte Vålerenga tydeligvis at de hadde vunnet VM og Paradais Hotell på en og samme dag, for laget trakk 9 mann i forsvar og stod høyt med en enslig spiss. Og kom Molde løpende mot oss vår bakre firer så var det tryggeste å rygge. Gjerne helt inn i trommen de til de musestille Molde”supporterne”.

Resultatet ble selvfølgelig at da Angan hadde ballen rygget Muri & Co. ca 25 meter for langt og lot han avslutte fra innenfor straffemerke. I stedet for en god mulighet til seier feiger vi oss inn til tap. Det er ca 900. gangen Vålerenga gjør det siden de i 1898 gikk under navnet Spark. Vi får håpe at det en gang er en på Valle som få en eurekaopplevelse som går på a vi ikke skal overlate alt spill til motstander ved å sette 9 utespillere i egen boks og satse på kontring med en mann.

For øvrig synes jeg synd på Molde som på tross sportslig suksess med Solskjær som trener har så utrolig tafatte supportere. Litt tromme før kampen. Litt tromme etter 0-1. Litt tromme etter 1-2. Litt tromme etter at sluttsignalet gikk. Utover det; episk stillhet. Det er mer stemning å hente på kirkegården enn hos tornekrattet.

Spillerbørs

Vålerenga 4-4-2
Lars Hirschfeld – 5

Simon Larsen – 4
Andre Muri – 5
Andreas Nordvik – 6
Joachim Thomassen – 5

Mohammed Fellah – 6
Kristofer Hæstad – 5
Bojan Zajic – 6
Martin Pusic – 6 BB

Veigar Pall Gunnarsson – 4
Håvard Nielsen – 5

Innbyttere:
59 min Ahmed Suleiman – 5
59 min Marcus Pedersen – 5
78 min Morten Berre – for kort tid

Pusic var en ekte kriger og får BB for det, selv om både Bojan og Fellah var nesten like bra.
Nordvik hadde en av sine bedre kamper og ser langt mer komfortabel ut som midtstopper i det nye spillet vårt.
Og selv om Simon Larsen var sterkt delaktig i at Molde tok de tre poengene, skal han ikke miste nattesøvnen for det. Vålerenga skal være en stor nok klubb til at en ung spiller kan gjøre en tabbe og allikevel føle seg varm i klubbens og supporternes favn.

Facebook-kommentarer:

1 tilbakemelding

  1. 16. juli 2012

    […] Vår mann på Ullevaal fikk med seg alt og litt til. Les kampreferatet her. […]

Det kan hende du også liker...