VPNbanner
Valerenga-Alesund_0-0-065

Kjedelig og tamt på Ullevaal

Det var få sjanser verdt å nevne og det skjedde svært lite på Ullevaal stadion i går. For de som heier på Vålerenga derimot var det ikke bare fint å se på, det var vakkert. 

Vålerenga – Aalesund, Tippeligaens 13.runde, 2.07.2012

Ullevaal Stadion, 9488 tilskuere.

Kampfakta

Mål: Nei

Vålerengas lagoppstilling:
Lars Hirschfeld -  Simon Larsen, Andre Muri, Fegor Ogude, Joachim Thomassen – Mohammed Fellah (Solli 90.min), Kristofer Hæstad (Berre 77.min), Bojan Zajic (Qaka 77.min), Martin Pusic – Marcus Pedersen, Håvard Nielsen

Innbytterbenken: Gudmund Taksdal Kongshavn, Aleksander Solli, Veigar Pall Gunnarsson, Morten Berre, Dawda Leigh, Nicolai Næss, Kamer Qaka

I sine utvalgte:
Grytebust – Wembangomo, Nation, Arnefjord, Matland (Stewart 77.min) – Morrisson, Ulvestad, Barrantes, Myklebust (SKIRI 84.min), Phillips – Sellin (Post 90.min)
Innbyttere: Rørvik, Skiri, Skagestad. Jalasto, Carlsen, Post, Stewart

Gule kort
Hjemmelag:
Ogude (20.min)
Thommassen (52.min)
Fellah (56.min)

Bortelag:
Barantes (44.min)

Dommertrio: Hovedsjef; Tom Harald Hagen, Nestsjef 1 & 2; Dag Roger Nebben og Magnus Lundberg.

 

Kampinntrykk

Før kampen
 Du elsker enga som om det skulle vært dama di, derfor følger du også med på hva som skjer med henne – du lar ikke media skrive flere tusen spaltemeter om dama di uten at du i hvertfall skumleser litt her og der. Dermed vet du hva som har skjedd med klubben og hva resultatene av det planlagte «akutte krisemøtet» ble . Får vi se noe til de resultatene i dag? Lagoppstillingen avslører fint lite, vi starter med to spisser, da! Med to stykker tilsier enkel hoderegning at vi har to ganger så stor sjanse til å score som med en, og alt som ganges med 0 blir 0. Klar til kamp og forhåpentligvis gir vi hundreogørten når det kommer til innsats.

Kampen

Bedagelig åpning på en match med to bedagelige lag som begge er plantet godt rett under midten av tabellen. Vålerenga stiller med med dobbelt så mange spisser som vanlig, det vil si to. Og vi spiller mer direkte i lengderetningen når vi får ball. Legger litt press i åpningen på de med «De heselige fargene», som en venninne av meg så fint kalte dem. Jeg personlig liker å vurdere lag ut i fra hvem som har finest sko.

Det har blitt skrevet mye om mangelen på tenning, mangelen av det å spille med hjertet utenpå drakten og den mest populære måten å beskrive god gammeldags innsats «Blø for drakten». Spillet til Vålerenga de første 30 minuttene minner ikke noe særlig om et lag som kan utfordre Strømsgodset eller Røkke om seriegullet. Det vi derimot får servert er 11 spillere som hver og en skal vinne den duellen, som skal få inn den taklingen, som skal yte de få ekstra prosentene for å komme motspillere i forkjøpet. Jeg skal ikke på noen måte påberope meg å være fotballekspert og mene altfor mye om filosofier eller spillestil (selv om undertegnede lett kunne erstattet Henning Berg som fotballekspert på TV, han prater bare drit, har karisma på linje med et middels godt grovbrød, og jeg har mere hår), men Vålerenga i denne kampen fremstår som et mye mer solid lag enn før. Spillestilen vi så ambisiøst har prøvd på er vel og bra den, men den blir litt som en glasskanon. Joda, når den sitter er det flott og alle barna er glade, men om du ikke får den til står du der med buksene godt plantet rundt anklene og de andre barnene står og peker og ler av deg fordi du ser teit ut uten bukser på.

Mange vil nok mene at kampen som utspilte seg på Ullevaal Stadion i går var kjedelig og tam. Tam fordi det var svært få sjanser som i det hele tatt er verdt å nevne,   kjedelig fordi det skjedde svært lite for den nøytrale supporter. Men drit i de nøytrale kjedelige barnefamiliene NFF så fint har som målgruppe for produktet Tippeligaen. De som heier på Vålerenga fikk som sagt se et lag som ga alt i 90 minutter, det var ikke fint å se på – det var vakkert.

Se fler bilder fra kampen her.

Spillerbørs m/kommentarer

1 Hirschfeld 5

6 Larsen 6
4 Muri 5
13 Ogude 5
15 Thomassen 5

17 Fellah 6
23 Hæstad 6
26 Zajic 5
22 Pusic 5

19 Pedersen 5
16 Nielsen 6 BB

76 min: Berre, for kort tid
76 min: Qaka, for kort tid

Kanskje man er prega av at man ønsker det beste, men det så ut som:
Et Vålerenga som så litt annerledes ut. Både taktisk med 4-4-2 (!) der vi lå lavere på egen hjemmebane enn normalt, og spilleretisk der det så ut som innsatsen var mer innbitt og fokusert ut enn ellers iår. (minus LSK borte)

Det ble med poenget, og resultatmessig er det jo ikke optimalt. Men det ble sjanser, og vi slapp ikke inn mål.  Børsen preges av nettopp det, ikke noen stjerner eller fiaskoer, men et lag som gjorde en innsats. Taktisk så det ut som en blanding av Drillo-stil med førstefokus på solid defensiv jobb sammen med raske og aggressive angrep når vi vant ballen, fremfor pasningsbonanza på lavere spansk nivå. Men fortsatt med hissige ballgjenvinningsforsøk når vi først var i angrep og mistet ballen. Og fortsatt muligheten for at de som har gode ferdigheter fikk utnytte dem (Bojan, Fellah og Nielsen)
Kan det være riktig observert, og i såfall: kan det være riktig taktikk?

Se fler bilder fra kampen her.