Glem gullet – redd plassen!

En strålende ettermiddag som skapt for fotball, måtte selvfølgelig ødelegges. Taperne som fulgte Sentrumsløpet fra fortauskanten, fikk vesentlig mer ut av dagen enn oss stakkarer på Ullevaal

KAMPFAKTA

Vålerenga – Brann  0-2 (0-1)
Tippeligaens 6. runde – Ullevaal Stadion 7. mai  2011 – 16.674 tilskuere

Vålerengas lagoppstilling: Bør ikke offentligjøres med tanke på ettermælet.

Brann: Ojo

Gule kort: Tre til hver

Skulle hatt gult: Bredden og Gaza

Hoveddommer: Edvartsen, men det var ikke hans feil

 

KAMPINNTRYKK DER OG DA
Brann hadde Ojo. Et kvarter etter avspark og  et kvarter før slutt viste han at han veit hva han driver med. Veit du hva du driver med, Martin?

Banens desidert beste spiller ble bytta ut med den dårligste. Fellah/Bojan-svitsjen skal visstnok ha noe med kondissvikt å gjøre. Hadde det ikke vært bedre å luke ut Harmeet?

Gjennom et langt liv med Vålerenga har vi tribuneslitere fått oss mange på tygga, men smellen i går var en av de verste. Tippeligaens beste mannskap. Gullfavoritt nummer én. Glem det! Drømmen om Norges Barcelona rakner i sine evinnelige trekanter uten framdrift, og det finnes ingen plan B. Ballbesittelsen som sjarmerte oss i senk i fjor, har blitt en tvangstrøye. Dette lover dårlig.

Men uansett åssen laget oppfører seg trenger ikke folk å pigge av lenge før kampen er slutt. Vel har Bredden utvikla seg til et stellerom og en småbarnsfamilietribune, så fra den kanten er alt tenkelig. Men når Bendit glisner lenge før fløyta går, da er mjælka sur.

Dette ser mørkt ut.

KAMPINNTRYKK ETTER EN STUND
1.omgang
Var det manglende press på ballfører, manglende bredde, eller et aggressivt Brann-lag som sto høyt? Vi kommer affal ikke igang med vårt spill. Litt fra Fellah og Shelton er alt Vålerenga får til, og det er ikke akkurat dritfarlig det heller. Selv om ikke Brann skaper så mye, er det de som skårer på en corner der vi ikke har kontroll i eget felt. Frusterende, og vanskelig å forstå.

2.omgang
Etter første omgang trodde vi det ikke kunne bli verre, og i starten så det ut som om Vålerenga skulle friske opp stilen noe. Men nei, vi klarte ikke å komme oss gjennom et bastant Brann-forsvar som vi utfordret nesten eksklusivt gjennom trangt spill sentralt eller med noen langpasninger. Bredde virket som et fremmedord. Gjestene derimot utnyttet Vålerengas svært svake forsvar godt nok, og det var bare udugelighet av dem som gjorde at de ikke skåra mer enn én i denne omgangen. Kombinasjonen av taktiske feilvalg, spillere som så ut til å ha glemt at de kan spille den beste fotballen i landet, og skarrepakk med mer vilje enn oss, beseglet vår skjebne.

Oppsummering
En skikkelig ræva kamp av oss, den verste selv de eldste av oss kan huske. Ikke fikk vi til spillet, ikke så det ut som vi ville det heller. Martin og gutta må jobbe seriøst med å løse de taktiske utfordringene de møter når lag har funnet ut av vår stil, og spillerne burde stille seg dette spørsmålet når de ser seg i speilet:

Vil jeg dø for Vålerenga?

Noe positivt fra kampen i det hele tatt?

Joda:

– Herfra og ut er det mer sannsynlig at de andre lagene undervurderer framfor overvurderer oss. Så svake var vi.

– Det må være tydelig for trenere og spillere at vi per nå er for dårlige. Da skal det vel være en kollektiv bevissthet om at vi må bli bedre, og da jobber vi for det.

– Vi er skikkelig deppa. Det betyr at følelsene for Vålerenga ikke er svekket over de siste 15 åra. Akkurat det er det litt deilig å kjenne, på en skikkelig sursøt måte.

Vi tror ennå, Martin! Håper dere også gjør det!

SPILLERBØRS Vålerenga 4-2-1-3
Hirschfeld 5

Stoor 4
Muri 3
Strandberg 3
Nordvik 5 BB/BMD (banens minst dårlige)

Hæstad 4
Singh 3

Ogude 3

Fellah 5
Shelton 4
Nielsen 4

Innbyttere:

55.min Boakye 5
58.min Bojan 5
77.min Kone for liten tid

Facebook-kommentarer:

Ingen tilbakemeldinger

Det kan hende du også liker...