Manga baklengs på La Manga

Vinterfotball er bedre i Spania enn på Ekebergsletta. Vålerenga viste mye bra mot FC København i Copa del Sol. Tallenes tale tar ikke nattesøvnen fra oss.

KAMPFAKTA

Vålerenga – FC København 1-5 (1-2)
Treningskamp – Copa del Sol – La Manga 27.januar 2011
Flere tilskuere enn på de andre kampene til sammen

Vålerengas lag (4-2-1-3):
Hirschfeldt – Stoor, Muri, Strandberg, Nouri (Nordvik 2.omg) – Hæstad, Singh – Berre – Bojan (Dawda en gang i 2.omg), Mos, Luton (Sidoine 2.omg)

FCK:
Wiland – Pospech, Zanka, Antonsson (Hoolveld 69.), Wendt – Bolaños (Kristensen 69.), de Souza (Delaney 75.), Kvist, Vingaard (Grønkjær 46.) – Santin, N’Doye (Zohore 69.)

Skåringer:
0-1 Zdenek Pospech 11 min
1-1 Morten Berre 41 min
1-2 César Santin 43 min
1-3 Jesper Grønkjær 48 min
1-4 César Santin 64 min
1-5 Kenneth Zohore 86 min

Gule kort:
Kristofer Hæstad (36) og Sidoine Ousseou (46)

KAMPINNTRYKK

Kampen sett under ett var dette en oppløftende treningskamp. Oppløftende fordi midtbanen og oppløftene til angrepsrekka fungerte veldig bra, og oppløftende fordi vi fikk avdekket store feil bakover. Om vi ikke husker feil var det sånn i fjor også, forsvaret sleit i oppkjøringa, men katastrofen vi fryktet uteble når serien var i gang.

La oss glemme andre omgang i Spania. Altfor lettvinte danske skåringer tok futten av et Vålerenga som i første omgang viste at de har noe å fare med i år også. Neida, gutta var ikke dønn vekke i andre heller, men det glei litt for lett for danskene. Varm kniv i smør.

Det var bakover det svikta. Danskene fant fort ut at venstresida vår var svak, for på høyre spilte Fredrik Stoor seg stoort opp etter en litt famlende start. Ja, ja, Amin. Det går flere tog. Han kom for seint til de fleste torsdag kveld, men sesongen er lang, og han har mye i seg som han ikke på noen måte viste fram mot kjapp dansk overmakt . For øvrig manglet forsvaret helt den samtidigheten og strukturen som Martin før matchen sa var det vesentlige å øve på i disse tidlige treningskampene.

Framover så vi gang på gang et fast angrepsmønster som fungerte. Ja, vi snakker om de første førtifem (og litt de siste). Berre ødela trua vår på at folk blir eldre med åra, og Luton og Bojan var stort sett der de skulle være hele tida. Mos blei mosa. Han kommer til kort i tette situasjoner, og var temmelig usynlig.

Ballen gikk fort og presist gjennom midten og framover når vi fikk sjansen, men Harmeet må snart skjønne at han som regel har bedre valg enn å skyte selv. Noen riktigere valg der og Vålerenga kunne gjerne ha ledet 3-1 til pause uten at det hadde vært ufortjent eller hva det nå kalles av dem som har glemt at det er målene som teller. To gedigne forsvarstabber ga danskene ledelse etter første omgang. Vålerengas mål etter corner var spektakulært: Danskekeeper’n måtte gi retur på et velplassert og kraftig selvmålsforsøk av et hodestøt fra en dansk midtdstopper. I returrommet var Berre, og da gikk det som det gikk.

Andre omgang startet med en overtent Sidoine som ikke fikk vist mer enn at han fortjente et tidlig gult kort. Forsvaret ble ikke bedre etter at Nouri ble skiftet ut med Nordvik. Vålerenga fikk tre nye lettvinte i sekken og kunne gå i dusjen med bøyde hoder etter 1-5. Men det gjorde de ikke. Dette var greit nok, faktisk ganske oppløftende i perioder.

Tallenes tale er ikke det som teller mest to måneder før seriestart.

Facebook-kommentarer:

Ingen tilbakemeldinger

Det kan hende du også liker...