Rosenborg – Vålerenga 3-1

Så var det duket for årets kamp i eliteserien og jeg regner med at de fleste i miljøene rundt Rosenborg og Vålerenga gledet seg stort til å se noe som kunne forventes bli en klassiker. Det som fulgte etter var dessverre nesten bare trist. Rosenborg vant til slutt 3-1 og sikret med det gullmedaljen i … Fortsett å lese «Rosenborg – Vålerenga 3-1»

Så var det duket for årets kamp i eliteserien og jeg regner med at de fleste i miljøene rundt Rosenborg og Vålerenga gledet seg stort til å se noe som kunne forventes bli en klassiker. Det som fulgte etter var dessverre nesten bare trist. Rosenborg vant til slutt 3-1 og sikret med det gullmedaljen i årets serie, men det som også ble tydelig i løpet av kvelden var at det har sneket seg inn en juksekultur i klubben som tidligere var kjent som «hele Norges lag».

KAMPFAKTA

Rosenborg – Vålerenga 3(1)-1(1)
Tippeligaens 26.runde – Lerkendal Stadion 03.10.10 – 21.028 tilskuere.

Mål: 0-1 18 Bojan Zajic, 1-1 (straffe) 27 Steffen Iversen, 2-1 69 M. Moldskred, 3-1 87 M. Henriksen

Vålerengas lagoppstilling: Lars Hirschfeld, Freddy dos Santos, André Muri, Stefan Strandberg, Andreas Nordvik, Kristofer Hæstad (Mustafa Abdellaoue 72). Harmeet Singh, Mohammed Fellah (46 Fegor Ogude), Morten Berre, Luton Shelton (Amin Nouri 60), Bojan Zajic

Rosenborgs lagoppstilling: Daniel Örlund, Mikael Lustig, Mattias Bjärsmyr, Vadim Demidov, Mikael Dorsin, 19 Markus Henriksen, Anthony Annan, Per Ciljan Skjelbred (Roar Strand 73), Morten Moldskred, Rade Prica, Steffen Iversen (Michael Jamtfall 82).

Kort:
Vålerenga: Freddy dos Santos 2 gule, hhv 26 og 37 = rødt 37
Rosenborg: A. Annan 26

Dommer: Terje Hauge

KAMPINNTRYKK

Så var det duket for årets kamp i eliteserien og jeg regner med at de fleste i miljøene rundt Rosenborg og Vålerenga gledet seg stort til å se noe som kunne forventes bli en klassiker. Og kampen åpnet lovende den, hurtig pasningsspill og et vakkert mål sørget for det. Dessverre så ble den gode forestillingingen avblåst etter drøye halvtimen. Det som fulgte etter var bare trist. Rosenborg vant til slutt 3-1 og sikret med det gullmedaljen i årets serie, men det som også ble tydelig i løpet av kvelden var at det har sneket seg inn en juksekultur i klubben som tidligere var kjent som «hele Norges lag».

1. omgang

Kampen åpnes i stort tempo og det er Rosenborg som får det første angrepet og corner, men i minuttene som følger blir det klart at også Vålerenga har alvorlige hensikter: det gås kontant inn i taklinger og de gjenvunne ballene blir hurtig ekspedert framover. Av og til litt for hurtig, der spesielt Mohammed Fellah og av og til Kristoffer Hæstad synes å ha visse problemer med å treffe medspillerene, men for all del, vi liker det vi ser. Etter 7-8 minutter blir det nesten farlig, Bojan får tråklet seg innover og innlegget er bare centimeter unna å finne en fremadstormende Morten Berre. Rosenborg får avverget til corner.

Minuttet etter er det nesten igjen når Bojan, Fellah og Harmeet Singh spiller én-touch i svært stor fart. RBK-forsvaret måper mens den siste pasningen dessverre er litt bak Luton Shelton, hadde den vært presis hadde det vært årets mål.

Rosenborg får prøvd seg litt, men det er Vålerenga som fører. Allikevel får Rosenborg en farlig sjanse når Prica, etter å ha lurt offsidelinja, sleiver litt på et skudd slik at det nesten blir et vakkert innlegg til Moldskred.

Så kommer kveldens høydepunkt. Bojan tar imot en vanskelig pasning fra Stefan Strandbergpå ca. 20 meter, og i samme slengen som han legger ballen død finter han Lustig langt ut i pølsekøen. Rosenborgkeeperen står på feil fot, men det spiller ingen rolle, for Bojans skudd var ikke mulig å ta uansett. 0-1 til Vålerenga, skal det bli spenning i serieavslutninga allikevel?

Nei. Vålerenga holder trykket oppe, men på et sporadisk Rosenborg angrep så befinner Prica seg mellom Muri og Strandberg, mulig det var litt kontakt, i hvert fall så fant Prica det for godt å gå ned som en melsekk. Og en av Europas notorisk kamppregende dommere blåser selvsagt straffe. Blåsingen kan forsvares, men Hauge kunne også godt latt vær uten at det hadde vært i nærheten av noen skandale.

For i og med denne straffen så var kampen ødelagt. Iversen scoret sikkert, som forventet. Det som kommer forut for Iversens skudd er skandalen: På 16-meteren er det en del knuffing, som senere viser seg å være forårsakset av at Rade Prica dytter Freddy dos Santos, som flytter seg unna, og av at A. Annan klyper André Muri i skrittet og setter en finger i rumpa på ham. Muri blir selvsagt sur og dytter tilbake. Resultatet blir gult kort til Freddy og Annan. Skjønn det den som kan. Etter bildene å dømme burde Annan fått direkte rødt, Muri og Prica gult.

De neste fem minuttene er jevne, med et par gode angrep til begge lag.

Og så kommer katastrofen: Freddy klipper Michael Dorsin ned med en svært sen takling og pådrar seg dermed et klart gult kort. Med andre ord så har Prica og Annans bevisste juks båret frukter. Svært urutinert av Freddy selvsagt.

Vålerenga holdt ut til pause med et nødskrik. Men det var liten tvil om hvordan dette kom til å gå. Allikevel er det imponerende å se at Vålerenga ikke får panikk men spiller seg kontrollert og morsomt ut av forsvar og opp i angrepsposisjon.

2. omgang

For å være helt ærlig så er 2. omgang ikke noe spesielt morsom å fortelle om, så derfor lar jeg stort sett vær. Bedre å fortelle at Fegor Ogude gjorde en god figur på defensiv midtbaneplass, med en god del presise og kreative pasninger oppover på banen, at Vålerenga spilte sitt eget spill til krampa tok dem, at man holdt unna for Rosenborgs overmakt i ca. 20 minutter før en miss av Muri og påfølgende Moldskred mål definitivt avgjorde kampen.

Mest gledelig av alt, når Morten Berre blir felt av to Rosenborgspillere i god scoringsposisjon, så blir han liggende med krampe men han griner ikke etter straffe. For det var ikke straffe. Hadde han spilt for Rosenborg hadde han rullet rundt innenfor 16-meteren fortsatt.

Hva annet? Jo Markus Henriksen scorer flott 3-1 i det 87. Og deretter holder Bojan på å sette 3-2 på et nydelig frispark. Og fra den situasjonen så husker jeg en ting til. Nemlig at atale Annan står ca. 20 cm fra ballen og klager, syter og provoserer før Bojan skal legge an. Uten å få gult kort selvsagt.

Før Vinnie Jones så regnet man den slags oppførsel som juks. Det skal innrømmes at Vinnie og salig Wimbeldon mest framkalte smilende hoderysting og motstrebende sympati. Hva annet hadde klubben å spille på? Men når Rosenborg, Norges suverent mest ressurssterke klubb, tyr til samme virkemidler for å vinne tette kamper så er det noe som skurrer. Vi regner med at det er flere trøndere som sliter med vond smak i munnen over seriemesterskapet i 2010.

Børs
Vålerenga 4-2-1-3
1 Hirschfeld 6

6 dos Santos 4
4 Muri 4
24 Strandberg 4
3 Nordvik 6

23 Hæstad 6
28 Singh 7

17 Fellah 6

11 Berre 6
21 Shelton 6
26 Zajic 7 BB

Ogude fra 46 min: 6
Nouri fra 59 min: 5
Mos fra 71 min: for liten tid (og usynlig)

Legg igjen en kommentar