Vålerenga – Ålesund 3-0

Vi begynte å ane 0-0 eller et forsmedelig tap etter en fullstendig overkjøring av et tamt fiskarlag. Men når det først løsna var det ingen tvil. Da viste Vålerenga medaljetakter igjen. Nå er vi på bronse.

KAMPFAKTA

Vålerenga – Aalesund 3-0 (0-0)
Tippeligaens 12. Runde
Ullevaal stadion – 16. mai 2010

18.004 tilskuere ???
Telleapparatene på Ullevaal er modne for utskifting. Tellekorpset må etterutdannes.
Om vi tar feil betyr dette at det blir over 30.000 på cupfinalen i år.

Mål:
1-0 Morten Berre (67) – stusser med hodet etter flott smålobbet frispark fra Bojan
2-0 Mohammed Abdellaoue (75) – etter lur vipp fra Bengt og litt krongling på seks-sju meter
3-0 Freddy dos Santos (90+) – smeller inn en retur fra en fisker etter skudd fra Bojan

Gule kort:
Ingen til Vålerenga – tre til rovfiskarlaget:

Alexander Mathisen (62) – tviholder i trøya til Luton som rundlurte ham
Magnus Sylling Olsen (67) – tre hænds eller noe sånt er kort
Daniel Arnefjord (77) – grisetakler Moa på vei inn i feltet.

Skulle hatt gult (16) : Glenn Roberts – holder i trøya til Luton på vei gjennom på midten
Skulle hatt gult (17) : Glenn Roberts – brukte nesten en halvtime på å hinke av banen
Skulle hatt gult (22) : Glenn Roberts – sparker vekk ballen etter at fløyta gikk

Glenn Roberts blir belønnet med taktfast Ut med pakket fra Klanen, sannsynligvis den første – og forhåpentligvis den siste – ex-vålerengaspilleren som oppnår denne æren

Dommertrioen:Svein Inge Moen prøvde seg som skikkelig dommerjævel, men i en altfor kort periode i andre omgang til at han kan dømmes nord og ned. Derimot har assistent-dommeren ved Vestbredden glemt mye siden han fikk lisensen

Vålerenga 4-2-1-3: Lars Hirschfeld – Freddy dos Santos, André Muri, Stefan Strandberg, Andreas Nordvik (Amin Nouri inn 84) – Kristofer Hæstad (Bojan Zajic inn 46), Harmeet Singh – Mohammed Fellah – Morten Berre, Mohammed Abdellaoue, Luton Shelton (Bengt Sæternes inn 65)

Aalesund: Anders Lindegaard – Alexander Mathisen (Jonatan Tollås Nation inn 72), Daniel Arnefjord, Ville Jalasto, Enar Jääger – Amund Skiri – Johan Arneng, Peter Orry Larsen (Trond Henriksen fra 38) – Magnus Sylling Olsen, Tor Hogne Aarøy, Glenn Roberts (Khari Stephenson fra 60)

KAMPINNTRYKK

En sånn kamp der vi stanger og stanger og i stedet for en soleklar seier går på 0-0 eller et forferdelig urettferdig ett-måls nederlag. Etter et ensidig press mot Aalesund i en og en halv omgang gikk det nesten sånn. Et knallskudd fra Arneng som Hirschfeldt fista stang ut kunne ha ødelagt kvelden. Men når Vålerenga fikk hull på byllen ti minutter seinere var det ingen tvil. 3-0 er mye, men seieren kunne gjerne vært dobbelt så stor.

Om Vålerenga ikke hadde direkte store målsjanser, var det mange muligheter nesten fra første spark. Drøssevis av fikse kombinasjoner, men den siste målgivende pasningen kom aldri fram. Kanskje det var kamuflasjeeffekten av den grønne miljøbløffen mot Ullevaals innbydende grønne gressmatte som var årsaken.

Før kampen ble det fokusert på at Tor Hogne Aarøy måtte stoppes. Var han på kampen? Jeg så ham ikke. Den lange slampen ble elegant tatt ut av en strålende Muri. Dessuten er Aarøy så lang at føttene hans ikke rekker ned til bakken og da er det vanskelig å spelle ball.

Jeg telte et snes muligheter til opplagte målsjanser i første omgang og enda flere i andre, men det er ikke mulige sjanser, men sjanser til mulig mål som teller, og det regnskapet var ikke så veldig mye å skryte av før det løsna med headinga til Berre og 1-0 tjue minutter før slutt.

Kreativiteten fra forsvarsfireren var ikke all verden. Neida, Freddy, det gjelder ikke deg! Det gikk veldig seint i perioder med Nordvik og Singh som verstingene i så måte før pause. Mens Singh spilte seg stort opp etter hvilen, fortsatte Nordvik det trege surret sitt og en sprek Nouri bør foretrekkes fra start i toppkampen mot Tromsø om en uke.

I buret imponerte Hirschfeldt stort. Ikke annet en drit imponerende at en mann som har lite å gjøre i kampen ellers kan redde et skudd som det fra Arneng eller komme heldig fra utrusinga der han kasta seg i beina på en aggressiv fisker ute ved seksten.

Det er aldri hyggelig å se Hæstad måtte forlate banen. Det betyr stort sett en svekkelse av laget. Men ikke i går. Bojan kom inn og var på sett og vis nøkkelen som låste opp forsvaret til Rekdal.

Øyeblikket som ikke kom var da Klanen sang Rekdal elsker Vål’enga. Da skulle du tatt et skritt utafor teknisk sone og vinka tilbake, Kjetil! I stedet for gjorde han seg så liten han kunne innerst i kroken i spillerbåsen der han slapp å se forsvarsverket sitt rakne.

Alt i alt en trivelig kveld som kunne blitt enda triveligere etter spill og sjanser. Flott TIFO og endelig tradisjonell pauseunderholdning med korps som i Bohemenes tid.

Mer enn godkjent dette!

Spillerbørs Vålerenga 4-2-1-3

Hirschfeld 7

dos Santos 7
Muri 7
Strandberg 5
Nordvik 4

Hæstad 5
Singh 6

Fellah 5

Berre 7
Moa 7 BB
Shelton 5

Innbyttere:

Bojan: 7
Sæternes: 6
Nouri for lite tid

Facebook-kommentarer:

Ingen tilbakemeldinger

Det kan hende du også liker...