Vålerenga – Brann 1-1

Kampreferat Vålerenga – Brann , Tippeligaen 5. runde Ullevål Stadion 19.april 2009 – 12.600 tilskuere Vålerenga 1 ( 1) – Brann 1 ( 1) Mål: 0-1 Solli (4.) 1-1 Moa (11.) Gule kort: Storbæk 70, Holmvik 90 Vålerenga: Perkins – Storbæk, Hagen, Muri,dos Santos – Leigh, Andresen (Singh 33), Hæstad, Moa (Berre 46) – Fredheim Holm (Mos … Fortsett å lese «Vålerenga – Brann 1-1»

Kampreferat Vålerenga – Brann , Tippeligaen 5. runde
Ullevål Stadion 19.april 2009 – 12.600 tilskuere

Vålerenga 1 ( 1) – Brann 1 ( 1)

Mål:
0-1 Solli (4.)
1-1 Moa (11.)

Gule kort: Storbæk 70, Holmvik 90

Vålerenga: Perkins – Storbæk, Hagen, Muri,dos Santos – Leigh, Andresen (Singh 33), Hæstad, Moa (Berre 46) – Fredheim Holm (Mos 73), Sæternes

Brann: Håkon Opdal – Cato Guntveit, Kristjan Örn Sigurdsson, Olafur Örn Bjarnason, Bjørnar Holmvik – Jan Gunnar Solli, Tijan Jaiteh, Gylfi Einarsson, Birkir Már Sævarsson – David Nielsen, Erik Huseklepp.

Hoveddommer: Per Ivar Staberg

Litt kluss i vekslinga i VPN redaksjonen i går kveld og i dag tidlig betyr at det faktisk er to referat man kan nyte fra denne kampen. Og det er kanskje greit å se at det faktisk finnes forskjellige synspunkter på fotball, selv innenfor en så ekstremt homogen gruppe som VPN.

Snytt for ufortjent seier
1-1 hjemme mot Brann er ingen krise – verken for Vålerenga eller Martin Andresen. Men det er heller ikke bra nok. Det kan isolert sett være greit ikke å vinne hjemme mot Brann, men da må spillet være av en helt annen kvalitet. Mot Brann styrte vi kampen i de 25 første og 5 siste minuttene. Det blir for tynt.
Når jeg skriver at vi ble snytt for en ufortjent seier, handler det om straffa vi skulle hatt på slutten. Men den kommer jeg tilbake til.
Vi åpner kampen som vi skal på hjemmebane: Vi har trøkket og intensiteten, og vi vinner duellene. Og vi får de dødballene som etter hvert har blitt så viktige for oss. Allerede etter halvannet minutt kunne Panzer ha satt inn 1-0 på et godt slått frispark av Martin. Men ballen kommer nok litt for bardus på til at vi kan forvente at den skal styres i mål.
Så skjer det – imot spillets gang etter 3 minutter. Hæstad er muligens litt uheldig, men uansett er avklaringen hans for dårlig, dermed får Erik Huseklepp fart på seg, og i en mektig kontring slår han inn foran mål. Islandske Sævarsson får ikke dreis på nikken, men Jan Gunnar Solli er der han skal være, som det heter. Og 0-1.
Rimelig surt – for det var tydelig at Brann valgte samme taktikk mot oss som de hadde på Lerkendal: Ligge kompakt på egen midtbane og satse alt på kontringer. Å ligge bakpå imponerte de imidlertid ikke med i første omgang. Det førte overraskende nok til at Vålerenga fikk enorme rom å leke i, og Daniel Fredheim Holm og Dawda Leigh, og delvis Moa, var konstante trusler.
Heldigvis kom utligningen rimelig raskt, for sånn trøkk som vi hadde da trenger virkelig å bli verdsatt med en scoring. I det 11. minuttet slo Storbæk (tror jeg) et raskt frispark fra omtrent på midtbanen, Sæternes header som han skal videre til Moa,og han smetter forbi et Brann-forsvar, og særlig Cato Guntveit, med problemer. Alene med keeper gjør han ingen feil, og veldig fortjent blir det 1-1.
Noen minutter etter utligningen står det i mine notater: Vi spiller omtrent inne i rompa til Brann. Det betyr altså at vi er i ferd med å rævkjøre dem, og som broren min sa en gang etter å ha gjort det slutt med ei dame på 90-tallet: Du, vet du hvor lei jeg var den dama, eller? Jeg var så lei at de tre siste gangene vi pulte, tok jeg henne i rævva.
I alle fall, jeg følte vi hadde deilig kontroll på kampen og det luktet liksom 2-1 i lange baner. Da vi bikket kvarteret var det Daniel Fredheim Holm sin tur til å sende Cato Guntveit ut til venstre, det må jo ha vært noen foreldre som har lest Boing som fant på CatoGuntveit, og innlegget fra Daniel havnet hos Dawda Leigh. Den “så” jeg selvsagt i mål, men et Brann-bein stanset skuddet.
Guntveit ble forresten byttet ut etter litt over halvspilt omgang. Resten av omgangen skjedde uten den helt store dramatikken. Kombinasjonen Huseklepp/Sævarsson var igjen farlig frempå i en kontring i høyt tempo, men tempoet var så stort at Sævarsson skjøt over.
Martin fikk seg en liten trøkk i ryggen/rompa, og ble byttet ut. Han fikk uvanlig god plass til å holde på med sitt mot Brann, og selv om jeg ikke mener at vi mistet trøkket på grunn av at Martin gikk ut, så registrerer jeg at det skjedde. Så det er jo mulig. Singh kom inn for Martin, og klarte seg uansett… helt greit. Vi var jo ikke gode, da.
Jeg har også notert at Brann er et møkkalag som ikke spiller ut ballen når Daniel Fredheim Holm ligger nede, men annet kan man vel ikke forvente av et lag med islendinger og vestlendinger. Så jeg blir egentlig ikke irritert, bare legger merke til det.
Det som er skuffende i denne kampen skjer etter sidebytte. Riktignok hadde vi en kanonsjanse 2 minutter ut i omgangen hvor Dawda skyter i stolpen og får corner. Og i det 60. minuttet får vi vår femte corner, og Brann har fremdeles ingen.
Men vi er ikke med i kampen. Brann har klart å tette rommene på midtbanen, og idet 61. minuttet kommer de igjen på en farlig kontring, og igjen er det Huseklepp og Sævarsson. Ingen tvil om at de var best hos Brann.
David Nielsen hadde også en stor Brann-sjanse før han ble byttet ut. I første omgang var alt han klarte å holde albuen høyt i dueller og hive seg inn med knottene først i duell med Hæstad.
Det som rett og slett var Vålerengas problem var alt for svake innlegg og oppspill, både fra sidene og bakfra. Ballen sendes i løse buer og svake poler, kall det hva du vil, og andre ganger var innleggene simpelthen for lave mot islendingene, som jo kan nikke en ball, om ikke annet.
Når ikke Dawda eller Daniel klarer å utfordre en mot en, men det fordrer jo at spillet har en plan som sørger for at de havner i situasjoner en mot en, så ser Vålerenga sørgelig svake ut. Savner til og med tempo i angrepsspillet. Flere ganger virket det som vi mistet fart på midtbanen i overgangene, og det uten press på vår ballfører.
Heldigvis klarte vi å etablere press mot skarrepakket i alle fall i de fem siste minuttene av kampen – inkludert tre minutter på overtid. Og i det 89. minuttet blir vi helt klart snytt for en straffe.
Morten Berre er alene med Bjarnasson innenfor 16-meteren, og skal servere ballen på det berømmelige fatet til Mos. Branns Bjarnasson starter med å ha armene bak ryggen, men i det innlegget går forbi vipper han den ene albuen ut for å stoppe pasningen, og dermed avverger han noe som kunne blitt en matchavgjørende situasjon.
Dommer Per Ivar Staberg gjør i stedet det han gjorde under hele matchen: Er du i tvil, gir du Brann fordelen. Altså som en helt vanlig TV2-reporter: Klarer du ikke å skjule at du jobber i en lokalkanal for Bergen, så skjul det i alle fall så godt du kan.
Når det er sagt ville det vært ufortjent å ta alle tre poengene, men fy faan så deilig.
I stedet får vi hangle videre og vite at med seier i neste kamp borte mot Odd, og ikke minst hjemme mot Start søndagen etter, så er fremdeles denne ligaen like åpen som rævva til eksdama til broren min. Hun bor forresten på Hønefoss.

Nå må vi skjerpe oss!

Hadde første omgnag vært hele kampen, så hadde jeg reist hjem fra Ullevaal sånn passe fornøyd. Med det blei spilt 2 omganger på Ullevaal, og 2 omgang var skremmende.. Veldig skremmende.

Til tross for at vi starter kampen med nybegynnerfeilen å hive all mann i angrep, for så å ikke jobbe hjemover. Så var Vålerenga overlegne i første del av omgangen.

Brann utnytter en grov feil av stort sett hele Vålerenga, og kommer 3 mot 1. Brann scorer enkelt. Skuffelsen er veldig stor. Men gutta reiser seg, dvs fortsetter godt spill og presser Brann noe sinnsykt.

Brann var vel bare over på vår banehalvdel et par minutter av de første 10, resten var vi på dems halvdel. Og i det 11. minuttet kom utlikningen. Og hvem andre enn Moa.. Blir spilt gjennom helt nydelig av Sæternes som stusser ballen mot Moa. Moa tar med seg ballen mellom 2 Brannspillere som blir stående igjen som saltstøtter, og han lobber ballen over Opdal før han runder han og setter ballen i åpent mål.

Det er veldig tilfredsstillende å se at det ikke bare er vi som driter oss ut i forsvar. Og det ser så enkelt ut når Moa latteliggjør Brannforsvarerne. Stor prestasjon av Moa, og vakker stuss fra Sæternes.

Vel, da stod det 1-1. Og jeg er ganske sikker på at 12.000 av de 12.600 fremmøtte var overbevist på at dette skulle gå veien for de blå. For Vålerenga spilte utrolig bra den første halvtimen. Men så tok Brann over.

Brann klarte å ta over kampen mot slutten av den første omgangen. De bygget opp angrep, forsøkte seg på contringer, og begynte å vinne duellene.

Vålerenga hadde 2 mann som vant duellene denne kvelden. Muri og Hæstad stod for det. Og det som er merkelig, er at vi så ut til å ikke orke mer etter en halvtimes spill. Hva skjedde?

Når vi hadde muligheten til å kaste oss opp i angrep, og overraske med en kontring, så labba vi bare oppover. Spilte støttepassninger og lot Brann få etablere seg i forsvar.

Morten kom inn for Daniel etter pausen, noe veldig få fikk med seg tror jeg. Det blei ikke annonsert av speaker ihvertfall, og ingen av medspillerne så ut til å ville spille opp på han.

Morten lå aleine på venstrekanten gang på gang når vi hadde store kontringsmuligheter. Men i stedet spilte vi ballen på enten en utslitt Dawda, eller en usedvanlig dårlig Jarl Andrè.

At Dawda fikk BB i SMS konkurransen, er for meg helt uforståelig. Men men.. jeg gidder ikke gå noe mer inn på det nå.

Morten fikk ballen et par ganger, og da tok han sats, fosset fremover langs kanten og gjorde det beste ut av situasjonen. Men jeg syntes Daniel og Bengt var langt fra toppformen sin. Det ble mye labbing i perioder.

Midtbanen ble svekket av at Martin måtte av banen, det er ikke til å stikke under en stol. Men Hæstad gjorde 2 manns jobb, og lyktes ganske bra med det. Men det holdt ikke mål av veldig mange spillere idag dessverre. Muri, sammen med Kristoffer og Troy, var trioen som var best i dag. Morten hadde garantert kommet med og lagd en foursome av dette, hvis han bare hadde fått være med mer i spillet.

Vi skal være glad for at vi tok 3 poeng på Åråsen, for med ett poeng mot tidenes dårligste Brannlag, og med Start i neste, så tviler jeg på at det blir noe særlig mer. Med mindre kondisen og viljen plutselig kommer krypende inn i spellera våre.

Jaja, bare mas om 2 store sjanser til hvert av lagene, og kjempespennende, nervepirrende.. Ikke faan. Vi spilte ræva fotball, det gjorde heldigvis Brann også. Så ikke kom her å si at dette var en bra kamp, og at det var dritspennende, vi har noe på gang.. Spis shortsen min, vi må gjøre noe drastisk.

Børs:

Perkins 6 BB
Dos Santos 3
Muri 4
Hagen 5
Storbæk 3
Leigh 5
Andresen 5
Hæstad 6
Moa 4
Fredheim Holm 4
Sæternes 4
Innbyttere:
Singh 3
Berre 3
Mos For kort tid

Legg igjen en kommentar