Vålerenga – Tromsø 2-2

Uavgjort i en kamp vi skulle vinne. Det føles som tap, men er kanskje et greit resultat ut fra hva vi presterte. Vålerenga – Tromsø 2-2 (1-2) Tippeligaens 14.runde, 23.juli 2007 på Ullevaal Stadion, 9.095 tilskuere KAMPFAKTA: se referat på vif-fotball.no her KAMPINNTRYKK: Tromsø har hatt en tendens til å score først i sine kamper … Fortsett å lese «Vålerenga – Tromsø 2-2»

Uavgjort i en kamp vi skulle vinne. Det føles som tap, men er kanskje et greit resultat ut fra hva vi presterte.

Vålerenga – Tromsø 2-2 (1-2)
Tippeligaens 14.runde, 23.juli 2007 på Ullevaal Stadion, 9.095 tilskuere

KAMPFAKTA: se referat på vif-fotball.no her

KAMPINNTRYKK:

Tromsø har hatt en tendens til å score først i sine kamper i årets Tippeliga. Så også mot oss. De scoret til og med to. På Ullevål. Og vi var liksom ikke kommet helt i gang.

Det var helt avgjørende at vi presterte godt i denne kampen i forhold til å skape en eller annen form for flyt. Den flyten kom aldri helt. Tromsø innledet kampen med å score to ganger og nærmest latterliggjøre vår midtbane. Vel…det er kanskje vanskelig å latterliggjøre noen som ikke er der, men de gjorde hvertfall kraftig narr av de i blått som forvillet seg inn på midtbanen. Min oppfatning er at vi presterte årsverste i første omgang mot Tromsø. Lite initiativ fra midtbanen og dermed blir både det bakre og fremste leddet usikker på hva som skjer. Daniel Fredheim Holm var borte i store deler av kampen og Jan Derek Sørensen blir fryktelig alene i alt han gjør. Rune Lange kommer innpå, men det er aldri superfarlig når han får ballen. Hvertfall ikke hver gang slik tilfellene er med en superfarlig superspiss med supre avslutningsegenskaper.

Andre omgangen ble noe bedre. Jørgen Jalland sørget for at vi fikk med oss et poeng ved å først nikke ballen inn på et hjørnespark og deretter ved å dundre ballen inn fra to meter etter litt frem og tilbake i Tromsøs forsvar.

Allan Jepsen har enkelte løp som vitner om gryende vilje, men taktikken ligner mer og mer på en kopi av spillet vi la opp rundt Tom Henning Hovi. Altså at vi slår langt, høyt og ofte på svært ensomme spisser. Da må vi ha flere på topp som kan skaffe mottageren flere alternativer for pasninger. Eller om ikke annet sørge for at spilleren får plass til, Gud forby, å skyte fra 15-20 meter.

Jeg blir ikke helt klok på hvilket type spill Vålerenga utøver i år. Noen ganger kommer det lange oppspill. Andre ganger skal ballen ALLTID innom midtbanen. Sjelden ser jeg noen spille på bakrommet. Sjelden ser jeg vi kommer to-tre mann mot motstanderens forsvar etter en kjapp overgang. Uforutsigbart som et løv i en høststorm…men det er da virkelig ingen fotballtaktikk? Eller? Er det kanskje det man mener med et høstlag?

Det varierer voldsomt i kvalitet på årets Vålerenga. Fra de virkelig gode prestasjonene mot RBK og Lillestrøm til det nesten skamløst dårlige, som denne kampen.Jalland og Berre var to gode blant mange middelmådigheter…

Man kunne lagt trenerdiskusjonen død ved å plukke tre poeng i dag. Man kunne lagt kvalik- og nedrykksdiskusjonen død ved å plukke tre poeng i dag. Man kunne lagt amibisjonsnivådiskusjonen død ved å ta tre poeng i dag. Man kunne lagt høstform-diskusjonen død ved å ta tre poeng i dag. I stedet plukker vi ett poeng og er i alle diskusjonene samtidig.

Legg igjen en kommentar