Tromsø – Vålerenga 1-0

Tromsø – Vålerenga 1-0

VPNs mann på pub sier hva han syns om kampen, sånn rett etter å ha sett den. Ikke bare lystige ord.

Tromsø – Vålerenga 1-0 (1-0)
Tippeligaens 1. runde, Alfheim Stadion, 6.314 tilskuere

KAMPFAKTA: se referat på vif-fotball.no her

KAMPINNTRYKK:

Vålerenga gikk på et forsmedelig tap i serieåpningen 2007. Mot et Tromsø som spiller slik det har gjort de siste femten årene er det rart vi ikke klarer å stille opp med noe bedre taktikk enn det vi gjør. Petter Myhre kan sikkert mye fotball og vi er ikke i tvil om at dagens prestasjoner ligger på nedre halvdel av hva laget er i stand til. Likevel setter vi et spørsmålstegn ved lagoppstillingen. Likevel setter vi et spørsmålstegn ved innsatsen. Vi hadde selv nemlig trodd på en knallsterk midtbane som skulle servere spissene våre gjennombruddspassninger og gjøre livet surt for store, trege nordnorske forsvarere.

I stedet styrte Tromsø kampen slik de ville. Med fysisk fotball, med lite teknisk fotball, med lite offensiv fotball og med akkurat så mye innsats som må til for å slå et passivt Vålerenga.

Vi stod på andre siden og lot oss lure med. Tromsø var han store gutten i blokka som tok tida på deg når du løp i butikken og kjøpte smågodt til fyren…

Personlig savnet jeg en aggresiv Christian Grindheim. Jeg savnet en tøff Jørgen Jalland. Og jeg savnet en sjefete Thomas Holm. Det er på midtbanen at slaget mot Tromsø avgjøres. Vi vet at forsvaret deres er tøft. Vi vet at angrepet heter Årst. Det er midt på kunstgresset at vi skal stille oss opp og si at «denne delen av plastikken er vår».

Første omgang ble en flau forestilling med en Vålerengalag som løp i mellom tromsøværingene. Andre omgangen ble hakket bedre, men fremdeles ingen briljant forestilling. Wæhlers halvvolleymiss var det nærmeste vi kom. Jeg synes det sier mye om kampbildet.

Det er egentlig ganske forunderlig at vi ikke klarer å prestere bedre enn dette. Med god flyt og mange bra resultater fra forsesongen er det merkelig at alt skal «stivne» når det gjelder. Ingen lekenhet, ingen tunneler, ingen glede å spore blant spillerne. Det syntes hvertfall ikke…

Positivt var det at Fellah fikk komme innpå. Det vitner om at det ikke bare er snakk om unguttene i Vålerenga, men at de også får anledning til å prøve seg. Det var riktignok ikke mye han fikk å jobbe med, men vi håper og tror at dette endrer seg til hjemmekampen neste helg.

Vålerengas beste slik denne kampreferenter ser det var Arni. Fordi ingen andre i realiteten utmerket seg.

Facebook-kommentarer:

Ingen tilbakemeldinger

Det kan hende du også liker...