Vålerenga – Helsingborg 1-2

Vålerenga – Helsingborg 1-2

Det startet så bra, men endte rett i dass. Vålerenga er ute av Royal League, etter 2-1 tap mot Helsingborg. Vi klarte nesten å ri av kampen mot ti Helsingborg spillere, men vi glemte å sette på vekkerklokka når de utliknet. Et trist sorti, men sånn er denne helvetes fotballen.

Vålerenga – Helsingborg 2-0 (1-0)
Kvartfinale Royal League, Bislett Stadion, 2.193 tilskuere

KAMPFAKTA: se referat på vif-fotball.no her

KAMPINNTRYKK:

1. omgang

Kampen starter som forventet, med høyt Vålerenga-press. Morten Berre er sentral, sammen med Daniel Fredheim Holm og Glenn Roberts. Etter tre minutters spill, er det nettopp Berre som forserer langs kanten og kommer til innlegg. Innlegget blir blokkert, og vi får corner. Som igjen resulterer til vår første sjanse i kampen.

Ballen havner hos Ronny Johnsen, som muligens kunne avsluttet på en bedre måte, men samma det. Vi har fått en god start på kampen.

Ser ut som det stilner noe etter den første sjansen til Vålerenga. Og Helsingborg kommer litt mer med.

Men så skjer det. Daniel herjer med Helsingborg-forsvaret, og sender en silkemyk pasning til Glenn, som på sin side ikke gjør en eneste feil og smører kula inn i nettet.

Det står 1-0 og drøye 9 minutter har gått av første omgang.

Så er det tilbake til stillingskrig igjen. Helsingborg utnytter småfeil hos Vålerenga, og de kommer til flere sjanser. Bolthof står bunnstøtt i mål, og avverger det som kommer.

Bolthof fortjerner mye skryt i denne kampen (tross resultatet). Han reddet noen gedigne forsøk fra Helsingborg-angriperne, og hadde det ikke vært for at Bolthof var i storslag i dag, så hadde Helsingborg vunnet med fire, fem mål.

Når omgangen nærmer seg slutten, og de fleste som har møtt opp, er fornøyde med resultatet, men så begynner det å gå litt opp i limingen.

Jeg gidder ikke neve navn, men det startet med enkle feilberegninger, ukonsentrerte spillere og kanskje en dose ”mett på suksess i vinter” holdning.

Jeg begynner å ane uråd når jeg ser at det gang på gang er feilpasninger og uoppmerksomhet blant VIF spillerne. Og Helsingborg tar over spillet mer og mer.

Men så tenkte jeg at dette har jeg sett før. Bortelaget får komme inn i kampen i ca 15-20 minutter, så tar Vålerenga over kontrollen og vinner kampen.

Og min teori styrket seg når Helsingborgs Stefanidis klarer det store kunststykket å snakke på seg sitt andre gule kort, og blir sendt rett i dusjen like før pause.

Dette var jo et sikkert tegn på at Vålerenga skulle ta seg til semi’n.

Men så feil kan man ta….

2. Omgang

Vålerenga tar sats fra første spark, og tar fullstendig kontroll på kampen igjen. Helsingborg virker slagne allerede etter bare fem minutters spill av 2. omgang.
Morten har meldt seg noe av, men Daniel og Glenn holder koken der fremme.

Glenn har sjansen til å punktere kampen 4 minutter ut i 2. omgang, men han treffer ikke ballen dessverre.

Daniel prøver seg i det 52.minuttet, vender opp fint, for så å kline ballen et par meter til side for mål.

Bortsett fra et stangskudd, så er ikke Helsingborg nevneverdig nærmere en scoring det første kvarteret ut i omgangen. Daniel på sin side er nok en gang nære på å gjøre mål, flankert av Glenn (selvfølgelig). Men Helsingborgs keeper fister skuddforsøket til corner.

16.-69. minutt: Dvalemodus….

Helsingborg foretar et bytte i det 70. minutt, og det ser ut til å snu kampen. Ikke fordi innbytter Dahl spiller spesielt godt, men det er da hele forvandlingen skjer.

Helsingborg har tydelig lagt merke til at de har en keeper i storform, og at Vålerengas angripere ikke klarer å dytte inn kula. Så de benytter sjansen, og setter inn en sluttspurt.

En god Bolthof sørger for at Vålerenga holder ledelsen, helt til Helsingborgs Olsson (som også startet på benken), utnytter en forsvarstabbe hos Vålerenga, og setter ballen enkelt forbi en sjanseløs Bolthof. Det står 1-1 og drøye 80 minutter er spilt.

Faen tenker de fleste, dette går til overtid. Det var ikke spesielt kaldt, men det var ikke spesielt digg å stå der heller. I hvert fall ikke når Vålerenga lar Helsingborg ta over de siste 10 minuttene av kampen.

Så med 10 mann mot Vålerengas 11, så klarer Helsingborg å snu den jævla kampen.

Vålerengas ”krigere” våkner aldri fra dvalen, og Helsingborgs Karakezi utnytter nok en forsvarsfeil hos Vålerenga, og fastsetter sluttresultatet 1-2 på Bislett i det 83. minuttet.

Og Helsingborg gjør alt riktig, de drøyer spillet, de bytter, de faker skader og de spiller meget safe.

Så kampen ebber ut med at Bolthof blir med opp på en corner på overtid, som ikke gir uttelling, og vips så var Norges antatt beste lag ute av Royal League.

Kan ikke si at jeg blei imponert av dette. Vi klarte neste å ri av kampen mot ti Helsingborg spillere, men vi glemte å sette på vekkerklokka når de utliknet. Et trist sorti, men sånn er denne helvetes fotballen. Det laget som scorer flest mål før fløyta går, har vunnet.

Helt på tampen vil jeg bare rose trenerteamet for at de satser på unge spillere. Og jeg håper de forstetter med dette (nei jeg er ikke sarkastisk, jeg mener det). Det var ikke de som har skyld i dette tapet, og jeg har fulgt med på vinterens kamper, og jeg håper virkelig at den gode miksen med gamle og unge spillere som vår stall består av nå, vedvarer.

Takk for en fin vintersesong gutter, nå er det serien som venter. Jeg ser frem til en forrykende sesong med mye glede. Og ikke minst herjingene til Glenn og Daniel.

De som fortjener skryt etter denne kampen er:

Morten Berre
Daniel Fredheim Holm
Glenn Roberts
Øyvind Bolthof

Resten kan gå i skammekroken.. hehe.

Facebook-kommentarer:

Ingen tilbakemeldinger

Det kan hende du også liker...