Kampreferat Vålerenga – Aalesund

Om du sitter med en følelse av at du har kastet bort en lun vårkveld i hovedstaden, ja da er sjansen stor for at du var på Ullevaal Stadion. Vålerenga – Aalesund Tippeligaens 5.runde – Ullevaal Stadion – 30.April – 8089 tilskuere Mål: 1-0 Gunnarsson (42.min), 1-1 James (76.min), 1-2 Mattila (81.min) Kort:  Gule kort Hjemmelag;  … Fortsett å lese «Kampreferat Vålerenga – Aalesund»

Om du sitter med en følelse av at du har kastet bort en lun vårkveld i hovedstaden, ja da er sjansen stor for at du var på Ullevaal Stadion.

Vålerenga – Aalesund
Tippeligaens 5.runde – Ullevaal Stadion – 30.April – 8089 tilskuere

Mål: 1-0 Gunnarsson (42.min), 1-1 James (76.min), 1-2 Mattila (81.min)

Kort: 
Gule kort
Hjemmelag; 
Bortelag
: Mattila (64.min),

Lagoppstillinger

Vålerenga; Langer. Gunnarsson, Larsen, Wæhler, Kristiansen. Nilsen, Grindheim, Zahid. Lindkvist, Brown, Fredheim Holm.

Benken; Hirchfeld. Nakkim, Stengel, Braaten, Moussa, Omarsson, Mathisen

Aalesund; Grytebust. Latifu, Dyrestam, Mantyla, Lie. Grytten, Mattila, Larsen. Bjørdal, James, Mos.

Verdens beste Vålerenga

Med 10 poeng på 4 kamper og delt 1.plass med bart og Dag-Eilev var Vålerenga plutselig verdensmestere. Vi er så gode at vi ikke engang trenger å møte opp for å få alle poengene mot et skadeskutt Ålesund som på humant grunnlag burde bli avlivet for lenge siden. Primadonnaer fra Østen synes at det å løpe er for stress, for hvem er det som løper når man kan stå stille? Hvorfor spise Fjordland når det finnes Kobe-biff og trøfler? Hvorfor jobbe hardt når man kan vinne i lotto? Hvorfor bli snekker når man kan bli superstjerne i Hollywood? Vel, fordi vi er menneskelige og lever ikke en drøm full av regnbuer og sukkerspinn hvor alt er rosenrødt og alle damene vil smake på lollipoppen. Realiteten ringte og lurte på hvor Vålerenga var, synd de bare kom til svareren, for hvorfor skal de svare på noe så vanlig og dødelig som en telefon.

Aalesund spiller en helt forferdelig fotballkamp, de er som 11 skadeskutte Bambier på isen, men hva gjør vel det når samtlige 11 mann fra Vålerenga legger inn gode søknader om å få lov til å sitte på benken neste runde.

Vålerenga skal være glade vi ikke skilter med 100% fornøydgaranti, for da hadde alle de 14 menneskene ikledd signaloransje trøyer smilt hele veien til nærmeste vannhull mens de resterende 8000 fortsatt hadde stått i kø for å oppheve kjøpet. Det er greit at vi skal støtte laget i tykt og tynt, men det fordrer i hvert fall at man prøver. At man møter opp til kamp og avslutter med høyere puls enn man startet med, for vår del så det ut som gutta hadde en kollektiv puls i minus.

Men når sant skal sies, ingen som har fulgt klubben mer enn 4 serierunder i år er sjokkerte over at vi sklir på en del bananskall i løpet av en sesong. Vi vet at dette skjer, at dette laget varierer enormt og at det alltid er en fare for å tape. Jeg har stått på en tribune i Nybergsund og sett Vålerenga tape, der oppe har hjemmefansen en tribune som tar 40 personer og den er prydet med et elghode. ET ELGHODE. Etter dette har ingenting overrasket meg, spesielt ikke et tap mot 11 trafikkjegler. Alle vet at 11 kjegler slår et elghode. Det er enkel matte det.

Erre egentlig så ille?

Jada vi taper, vi spiller skikkelig bæsj i samtlige 90 minutter (Kanskje med unntak av siste par minuttene) og plutselig har vi like mange poeng som en gjeng smurfer som holder til i buskene litt lenger vest. Men herregud, det kunne vært verre, vi kunne ha vært Aalesund.

Vi kunne hatt en cowboy som styreleder som kjører fullt ut med spasmer på avtrekkerne og fyrer av trenere i øst og vest. Vi kunne vært klubben som ga Rekdal sparken, klubben som bakte verdens diggeste sjokoladekake for så å drite over hele kaka. Klubben som ikke synes pokal og konge er noe stas i det heletatt. Eller enda verre, vi kunne starta serien med minuspoeng fordi vi er skikkelig dust.

Selve kampen? Etter 45 minutter leder vi 1-0 uten at noen tar helt av av den grunn. Deretter blir Wæhler byttet ut og resten er historie. Det er ikke ufortjent at vi taper, men sånn som Aalesund spiller er det ufortjent at de får poeng, litt av et dilemma.

Nå må vi bare se videre. Det er ny kamp allerede på søndag. Der møter vi Lillestrøm på vårt fort Åråsen. Med Frode Kippe i spissen stiller Vålerenga med en offensiv rekke det lukter svidd av, ekstra svidd lukter det nok etter at Rekdal har fått sagt sitt om innsatsen mot Aalesund. Det er ingen grunn til å bekymre seg etter veldedigheten som tok sted på Ullevaal, veldedighet er forbeholdt de menneskeheten tror kan reddes – Lillestrøm er ikke i den kategorien.

3 kommentarer til «Kampreferat Vålerenga – Aalesund»

Legg igjen en kommentar