– Jeg hadde valgt Vålerenga hvis de hadde ringt

Det er to klubber i Morten Berres hjerte: Barndomsklubben Skeid og Vålerenga. – Jeg spilte 15 år i Skeid, og de har ringt meg flere ganger i år. Da de ringte igjen nå var rett og slett lysten til å spille fotball så stor at jeg sa ja. Dessuten er det en fin mulighet til … Fortsett å lese «– Jeg hadde valgt Vålerenga hvis de hadde ringt»

Det er to klubber i Morten Berres hjerte: Barndomsklubben Skeid og Vålerenga.

– Jeg spilte 15 år i Skeid, og de har ringt meg flere ganger i år. Da de ringte igjen nå var rett og slett lysten til å spille fotball så stor at jeg sa ja. Dessuten er det en fin mulighet til å prøve seg som hjelpetrener her, sier Morten Berre til VPN.

VPN har tatt turen til Nordre Åsen siden det var flust med Vålerenga-relevans på Skeid-treninga. Tom Nordlie trener 2. divisjonslaget og Jan Gunnar Solli var på sin første trening, men vi brydde oss bare om Morten Berre. En legende med 384 kamper og 78 mål for Vålerenga.

– Hvis Vålerenga hadde ringt og spurt om du ville være med på rekruttlaget, hva hadde du sagt?

– Jeg hadde sikkert sagt ja. Nå var jeg skikkelig lysten på fotball igjen, og hvis noen kan bruke en 41-åring som spiller, så gjerne. Jeg har signert amatørkontrakt for to år her, men jeg vet ikke hvor mye jeg skal spille og når debuten kommer, sier Berre.

Morten forteller at han har vært mye på Valle i år, og at han har sett alle kampene i Tippeligaen. Han har egentlig ingen god forklaring på hvorfor det plutselig går så bra med Vålerenga igjen.

– Jeg var sikker på at det skulle bli medalje før sesongen startet, så der har du mitt «eksperttips». I våres var marginene mot Vålerenga, men nå bikker det plutselig Vålerengas vei igjen, som i kampen mot Sarpsborg. Tidligere var det nær sagt konkurranse om å si mest mulig negativt om Vålerenga, men nå er det flyt og det fungerer igjen. Det hjalp tydeligvis at Trøim ville satse igjen, og det negative fokuset ble til optimisme. Nå er det moro å holde med Vålerenga igjen, sier Berre.

Under intervjuet blir vi avbrutt av guttunger på 8-9 år som ber om autografen. De må riktignok spørre om han heter Morten Berre, før de sier:

– Du er onkelen til Albert. Vi spiller fotball med han.

Morten Berre smiler, signerer og forklarer.

– Jeg er onkel til unger som spiller i klubben. Det er her jeg har vokst opp, sier han før han går bort til trenerne.

Når VPN kommer bort for å ta et bilde, er Tom Nordlie på plass med en kommentar:

– Vi får håpe han ikke tror jeg er en av spillerne. Jeg ser jo sånn ut, sier Nordlie, som ikke lenger kan kalles Keiko.

 

 

 

Legg igjen en kommentar