Tid for ømhet 16 9 format

Lillestrøm – fra uberørt natur til kolonisert sletteland

Store Norske Leksikon skriver følgende om henholdsvis Romerike og Lillestrøm: ”Romerike er et sentralt sletteland mellom Hurdalssjøen og Mjøsa i nord og Øyeren i sør, begrenset av vidstrakte, skogkledde åstrakter i vest”. Boligbebyggelsen i Lillestrøm sentrum «består mest av enkeltstående trehus med små hager innen et velregulert gatenett.» Hvis noen prøver å innbille deg noe annet enn at dette er by mot land eller velfungerende mennesker mot blødere uten hake og store ører der stamtreet er ei jævla tjukk grein, ja da har du med en lystløgner å gjøre.

Lillestrøm har siden ørten hundre og brømangel vært fraflyttningstrua. Grunnet overfylte fengsler i hovedstaden samt et stadig økende antall av tilflytta forsoffne personasjer fra bygda ble det bestemt at man skulle opprette en fangekoloni på tettstedet etter modell av Storbritannia. Storbritannia hadde jo tidligere hatt stor suksess med å sende straffefanger, ekteskapsbrytere, hjemmebrennere, diselsnyltere, rødhårede, parafile og andre seksuelle avvikere til Australia. Lillestrøm har således samme forhold til Oslo som det Australia har til Storbritannia.

Lillsetrøm korrigeringsanstalt, eller «Robertsonøya» som stedet så fjongt blir kalt på folkemunne, var en suksess inntil en skandale rammet en terapigruppe organisert som et fotballag. Fotballaget kalles LSK, som er en forkortelse for Lepra-Spedalsk Koloni av 1917.

For å sikre at ingen forlater Lepra-Spedalsk Kolonien, uten at dette er et uttrykkelig ønske fra de mer siviliserte delene av landet, blir det arrangert øyråd på Robertsonøya. Reglene er at den LSK-spilleren som får flest stemmer på øyrådet får lov til reise fra kolonien. Her stemmer alle spillerne på seg selv fordi de alle har et brennende ønske om å forlate klubben og legge tiden med skam og stigma bak seg. Ved stikkprøvekontroll ble det avdekket avvik ved avsteminga. Frode den Kjipe, mannen som ikke har kapasitet eller evne til å snakke i fullstendige setninger, stemmer ikke på seg selv men på den av lagkompisene som han tror er den mest populære. Dermed er det den som Kjipe stemmer på som må forlate kolonien. De to siste heldige vinnerne var Riise og Fofana.

På samme måte som forfedrene deres mistet lemmer er det et stadig frafall av spillere fra Lepra-Spedalsk Kolonien. Spillere i LSK-drakt er med andre ord utryddingstua. Det blir bare færre og færre av dem. Fortsetter det i dette tempoet vil de nok ikke ha noen spillere igjen etter 18. september.

I et desperat forsøk på å sikre rekrutering er det i Lillestrøm etablert et rekruterings- og avlsprogram. Avlsprogrammet har enda ikke hatt nevneverdig suksess da avlsoppgaver stort sett bare blir utført av helgesingle Kjipe i forbindelse med bortekamper. Hva annet kan man forvente av en mann som etter ørten år i den terapigruppa er lappa sammen av gaffatape og Jucy Fruit? Skandalen er uansett et faktum.

Denne skandalen har bidratt til at LSK nå ansees som et nasjonalt problem. Myndighetene har derfor flere ganger forøkt å jevne Lepra-Spedalsk Kolonien med jorden.

Et av de mest kjente og spektakulære forsøkene stammer fra april 2000, da myndighetene prøvde å sprenge hele kolonien i lufta ved hjelp av 46 tonn kondensert propan. De klarte å antenne gassen, men eksplosjon uteble. Dette sprengingsforsøket er til forveksling ganske likt sprengningsforsøket på tungtvannfabrikken i Rjukan under andre verdenskrig. Forskjellen er at mens krigsheltene på Rjukan forsøkte å unngå sivile tap ble det besluttet fra høyeste hold at sivile tap var å foretrekke i og rundt Lillestrøm.

At Lepra-Spedalsk Kolonien sliter i motbakke er med andre ord like hemmelig som at Aune elsker å leke med jordbærmusa til Marianne. Føler du deg kallet til å bidra til kvalitet- og kvantitetsøkning av spillerstallen kan du sende en e-post til robert@lsk.no og melde deg som spiller. Merk e-post med «Etteranmeldelse Robertsonøya/Lepra-Spedalsk Koloni» Dette er et lavterskeltilbud så du trenger ikke være spesielt god egentlig. Så lenge du kan si : «øøøh» mens du børster bort osteduddelsmulene av grilldressjakka er du innafor.

Som spiller for Lepra-Spedalsk Kolonien vil du ikke få noe særlig til lønn, ære eller anseelse. Dog får du en stygg drakt og en treningsoverall du kan bruke til å skremme unger med på halloween. Og ikke nok med det, hvis du spiller A-lagsfotball for LSK legger de også ved noen 2. lagskamper i tillegg, helt uten ytterligere kostnader for deg. Høres dette forlokkende ut, men du likevel ikke er helt overbevist om at dette er noe for deg ? Vel…det slenges også med en livstidsgaranti på kjøpet. Det garanteres at du slipper å jobbe med Svein Grøndalen.

Dette er også et veldig bra tiltak dersom du enda ikke har kjøpt billett til kampen og frykter at det vil bli utsolgt, eller har et brennende ønske om å indirekte avgjøre en kamp til fordel for Vålerenga.

«Jeg føler at jeg har opplevd mye som fotballspiller og helgesingel, men noe av det største var å få score for Vålerenga på Ullevål», sier Frode den Kjipe.

Vel møtt på kamp – det være seg om du skal stå på tribunen eller sabotere Lepra-Spedalsk Kolonien fra banen.

Les også: Billettinfo Vålerenga – Lillestrøm

Facebook-kommentarer:

1 tilbakemelding

  1. 25. juli 2015

    […] Lillestrøm – fra uberørt natur til kolonisert sletteland […]

Det kan hende du også liker...