Dagboka tirsdag 21. januar 2020

Hva skjer med Vålerengas økonomi i 2020? Har vi egentlig penger til noe annet enn å satse på unge, lokale spillere? Dagboka aner ingen ting om hvordan det gikk med økonomien i Vålerenga Fotball Elite i 2019. Men alle veit at det ble budsjettert med flere tilskuere enn de som kjøpte billett. Tilskuersnittet var på … Fortsett å lese «Dagboka tirsdag 21. januar 2020»

Hva skjer med Vålerengas økonomi i 2020? Har vi egentlig penger til noe annet enn å satse på unge, lokale spillere?

Dagboka aner ingen ting om hvordan det gikk med økonomien i Vålerenga Fotball Elite i 2019. Men alle veit at det ble budsjettert med flere tilskuere enn de som kjøpte billett. Tilskuersnittet var på 7.834 betalende tilskuere i fjor, i 2018 var det på 9.180. I det hele tatt er det all grunn til å tro at økonomien er skral.

Denne dagboka har heller ingen kunnskap om hva Tor Olav Trøim tenker etter at Ronny Deila reiste til New York. Det vi veit er at Vålerenga har en lang, blodrød historie når det gjelder penger, og nyhetene om at det står dårlig til med økonomien kommer sjelden først fra folka i klubben.

[poll id=»248″]

Husker du november 2013 da Vålerenga manglet 20 millioner kroner for å kunne drifte klubben ut året?

Løsningen ble at Trøim gikk inn med 13 friske millioner i Vålerenga – da som en del av en aksjeemisjon i Vålerenga Invest Fotball, og for å berge klubben fra konkurs. Det holdt akkurat. Ansatte måtte gå ned 12,5 prosent i lønn, og 14 ansatte forsvant.

Våren 2014 ble det meldt om nye økonomiske problemer: Vålerenga styrte mot 15 millioner i underskudd. Økonomien i klubben var så rævva at planen for 2015 var 16-17 spillere på rene A-lagskontrakter, resten hospitanter og juniorspillere.

Men så kom 2016, Rekdal og Grindheim krangla, og Trøim ble mellommannen som løste alle problemer. I mai lovte han å bruke millioner av kroner på Vålerenga igjen, og Ronny Deila kom til klubben og plutselig så alt veldig lyst ut.

Like før – i april 2016 – kunne Aftenposten fortelle at Vålerenga igjen styrte mot et underskudd på 10–15 millioner kroner den sesongen. I juli 2016 – samtidig som Ronny Deila og Erik Espeseth kom inn i klubben – skrev Aftenposten:

Finansmannen med base i London har i en årrekke bidratt med nærmere 100 millioner kroner i Vålerenga, viser tall fra Dagens Næringsliv, gjennom å dekke opp underskudd og hente spillere… I takt med at inntektene har sviktet, har klubben kuttet kostnader. Lønningene er for eksempel redusert fra 45 millioner i året til 17. Totalt er utgiftene bortimot halvert av hva det var på det meste. I 2012 omsatte Vålerenga for nærmere 130 millioner kroner. To år senere var tallet 77. Utviklingen har vært brutal.

I fjor var det Dagbladet som 1. februar hadde tittelen: VIF styrer mot 30 mill. i minus.

Med disse tallene i bakhodet er det derfor interessant å lese Vålerengas årsberetning for 2018 (som ble publisert til årsmøte i 2019). Vi siterer fra Finansavisens artikkel i mai i fjor:

Sum lønnskostnader beløp seg til 46,95 millioner kroner i 2018, mot 50,57 millioner kroner i 2017.

Det kan altså virke som om lønnsutgiftene har steget igjen. Og Finansavisen siterer fra årsberetningen:

«Økonomisk sett viste 2018 seg å bli tøft. Det konsoliderte budsjettet for 2018 ble vedtatt med en forutsetning om tilskudd på 16 millioner kroner fra eier. Budsjettforutsetningene både på markedssiden og publikumssiden viste seg å være for optimistiske, og dette ble ikke i særlig grad kompensert gjennom spillersalg.

Det ble tidlig i året satt i gang kostnadsreduserende tiltak.

«Disse har i rimelig grad virket, imidlertid har effekten til en viss grad blitt nullet ut av investeringer i spillere som Israelsson, Abu og Carvalho».

Det kommer også fram at Trøim bidro med 24 millioner kroner i 2018. 

Tallene for 2019 har forhåpentligvis klubben kontroll på (selv om stillingen som økonomisjef er lyst ledig), men det er vel ingen som blir veldig overrasket om det Vålerenga gikk i minus også i fjor. Her avhenger nok mye av om Trøim har cashet inn gevinsten for spillersalg (hei Chiddy) eller ikke. Men årsberetningen fra i fjor var tydelig på en ting:

«Styret understreker imidlertid at økonomien ikke er friskmeldt. Det er svært krevende å etablere en driftsmodell som samlet sett gir en god balanse mellom inntekter og utgifter».

Det er på alle måter gull å ha en avtale med investor Tor Olav Trøim, som eier samtlige av aksjene i Vålerenga Fotball AS, og som gjennom samarbeidsavtalen har forpliktet seg til å dekke fremtidige underskudd i Vålerenga Fotball Elite. Men hvor lenge gidder han det? Aftenposten skrev at avtalen fra 2014 var en 5-årig avtale, men den varer vel ut 2020, håper vi.

Vi tar med at Erik Espeseth sa til TV2 i september:

Espeseth er klar på at Vålerenga er i ferd med å få bedre kontroll på økonomien.

– Vi har bedre kontroll på økonomien, vi har snart doblet markedsinntektene. Det er mange piler som peker i riktig retning, sier VIF-lederen.

Talenter

Brage Skaret og Trygve Aarstad er begge tatt ut på G18-landslaget som skal spille landslagsturnering på La Manga i februar. Gratulerer!

Vålerenga i dag

PS. Vi minner om hva Tor Olav Trøim sa til VG i september i 2003, samtidig som det ble kjent at John Fredriksen (og Trøim) trekker seg ut av Vålerenga:

– Jeg er overbevist om at vi ikke rykker ned. Vi har full tillit til at spillere og trenere klarer jobben. Greier de det, skal vi nok klare å få satt sammen en investorgruppe. Det økonomiske utgangspunktet er i alle fall vesentlig bedre enn det var for to-tre år siden, sier han.

I 2004 ble det sølv, og i 2005 ble det seriegull. Er det ikke derfor vi fortsatt følger denne klubben? For det verste med å holde med et fotballag er å se dem spille (sitat Morten Galåsen).

 

 

 

 

Legg igjen en kommentar