dagboka

Dagboka mandag 18. februar 2013

Vålerenga er seriemestere! 

Egentlig kunne dette vært hele dagboka og det ville vært greit. Men siden vi har mer å melde og du vil slå ihjel litt mer av arbeidsdagen på årets første dag av vinterferien klinker vi til med noen eggende avsnitt.

28. seriemesterskap 
For ishockeyen er sesongen 2012/2013 deres jubileumsesong. Seriemesterskap nummer 28 ble egentlig ikke sikret på veldig dramatisk vis, men kom på et vis uventa. Før sesongen startet tippet hockeyekspertene i VG sågar hovedstadslaget på en 6. plass. Vi håper journalist Knut Arne Hansen satt dugelig med penger på det tipset. Allikevel var det overraskende for alle da Vålerenga dundra ifra de andre på høsten. Da kuldegradene kom krypende og blant annet Stavanger forsterka med NHL-spillere som var rammet av lockouten ble det mer jevnt og forspranget til Vålerenga ble spist opp før de ble presset ned på tabellen.

Til syvende og sist spiller det ingen rolle. Vålerenga har Hockeystar-Shampo som sjef og etterhvert som det har nærmet seg februar har det blitt såpass jevnt mellom Vålerenga og Stavanger Oilers at siddisene forberedte seriefinale i DNB-arena (øy, er ikke DNB Vålerengasponsor?), seriens siste kamp spilles nemlig i Stavanger når årets seriemester kommer på besøk. Vi er glade for å herpe festen deres.

I Trondheim er de også mugne. Fremfor å glede seg over at mestertittelen velfortjent er kommet hjem til byen alle ønsker den i, fokuserer trønderne på det de oppfatter som ufine feiringer. Særlig Sondre Olden har fått passet påskrevet, en spiller som sklir på skøytene med armene hevet bort til sine lagkamerater. Da skal det ha blitt helt rart på Leangen med kasting av godteriembalasje og klatreøvelser på plexien. Til sist gikk det så over styr for en stakkar, overvektig kar med skinnvest og bart at han via facebook henvendte seg til Sondre sin mor og klagde på barneoppdragelsen.

Folk har blitt helt rare!

Igjen, gratulerer så mye til iskrigera! På torsdag blir det, etter hva vi veit, medaljesermoni og stor stas på Jordal. Motstander for kvelden er Sparta Sarpsborg, og er det noe de elsker er det å feire Vålerengas mesterskapstitler. Møt opp og gi laget den jubileumsfeiringa de fortjener.

Vålerenga – Stjernen  2-1
Relativt målfattig til håkkikamp å være om det hadde vært det, men det var det jo ikke. FC Astra fra Syd-Romania er sesongens stjerneskudd og ligger på andreplass i den rumenske serien. Disse stjernene var det Vålerenga målte hestekjøttkrefter med i sin siste kamp i Spania i år.

Lagoppstillinger i treningskamper er temmelig uvesentlige, men vi merket oss at Bruno stilte opp for Astra og at han attpåtil sørget for redusering til 1-2. På Vålerenga fant vi et etternavn med tohundre konsonanter, men Marcel snubla likevel ikke mer enn én gang, men det med en passe halsbrekkende glidetakling som ga gult kort og frispark som førte til mål for rumenerne.

Astra klinte til fra start med søvnig balltrilling a la Martin på sitt verste. Vålerenga svarte med et tidlig bytte, vi trodde Hirsch var skada, men det var altså bare et klesbytte det dreide seg om så han skulle slippe å stille i gul refleksvest resten av kvelden, deretter var det en som storma banen. Mer skulle det ikke til før Vålerenga dominerte alt. Bojan var stor, men dabba av etter en smell i ankelen etter en halv time.En ting er at Reka foreløpig har nekta å forlange kontrakten hans som går ut i år, men om playmaker Bojan nektes mye spilletid eller ikke blir hyppig gjest i startelleveren, har Reka vikla seg inn i den første maska i garnet som til sjuende og sist vil felle ham en eller annen gang.

Alle målene var av den usynlige typen, og alt fra dødball. Etter drøyt 20 minutter traff et hjørnespark leggen til Muri. Det var folksomt i feltet og ingen, aller minst keeper, kunne beregne eller se retningen vådeskuddet tok, men det endte altså i nota.Neste fulltreff var en umerkelig stuss med luggen til Børven etter et hjørnespark rett etter en halvtime, en prestasjon som ble kopiert noen minutter seinere av Bruno som vifta kula inn med hårtustene etter frisparket vi har nevnt før.

Kermit Erasmus var nær skåring denne gangen, men ikke stort mer, og fikk vel sin siste kamp i vakkert kongeblått i går ettermiddag.

Andre omgang ble rumensk, stort sett.  Balltrillinga fortsatte, men nå med vesentlig større tempo, og da er det jo litt mening med sånt. Astra bytta ut tretti spillere etter pause, Vålerenga noe mindre, og på tribunen valgte halvparten pølse og øl framfor fotball de siste førtifem. I det hele tatt alt som det skal være i en treningskamp. Vålerenga absolutt i rute, selv om det vi tok skalpen på var et ungdomslag (ingen over 25).

Spiller savnet
Etter Afrikamesterskapet har ingen i Vålerenga sett noe til Ogude som har rykende fersk mestertittel i lomma. Det virker ikke helt som om kommunikasjon mellom klubb og spiller har vært helt enkel etter Ogudes innsats for de afrikanske mesterne, med det virker som om det er en enighet om at spilleren skulle landa i Spania i dag.

TV2 har veldig lyst til at Rekdal skal true med de mest grusomme represalier, men I nøyer seg med følgende til TV-kanalen:

Nå er ikke jeg så veldig informert om når han skulle komme, eller når han eventuelt kunne komme. Det var vel noe feiring etter mesterskapet de vant. Så, vi får ta det når han kommer og sette oss ned ta. Så må han få forståelse for at det ikke er han som bestemmer når han skal tilbake.

Rekdal er altså ikke klin sprø hele tiden, hvem hadde trodd det?

Vålerenga i dag 
Vi er seriemestere, resten av verden kan brenne for vår del

Facebook-kommentarer:

Ingen tilbakemeldinger

Det kan hende du også liker...