Dagboka mandag 10. desember, 2012

En uke siden forrige bok. Nå er vi oppe igjen, stappfulle av Kjetil Rekdal som har vært i alle medier på alle plattformer i helgen.  Ute av drift Med få unntak er VPN ute med dagbok hver eneste ukedag, og da gir vi gjerne beskjed på forhånd. Forrige uke ble vi derimot tause uten varsel. … Fortsett å lese «Dagboka mandag 10. desember, 2012»

En uke siden forrige bok. Nå er vi oppe igjen, stappfulle av Kjetil Rekdal som har vært i alle medier på alle plattformer i helgen. 

Ute av drift

Med få unntak er VPN ute med dagbok hver eneste ukedag, og da gir vi gjerne beskjed på forhånd. Forrige uke ble vi derimot tause uten varsel. Noen savnet oss, noen lurte på om vi var nedlagt og mange merket ingen forskjell. Grunnen til fraværet var noe så usexy og gammeldags som åreforkalkning og sier vel noe om at VPN blir veldig glad for nye bidragsytere. Kan du gjøre oss verre, bedre, mer stabile? Ta kontakt her.

Frihet til å deppe

Vi nærmer oss full PSTJD (post-sesong traumatisk juledisorder). I Vålerengas tilfelle betyr det egentlig bare lettelse. Dagboka tror det er mange av oss rundt Vålerenga som trenger en pause for å finne tilbake til en form for entusiasme.

Men den roen får vi ikke siden terminlista allerede har kommet (slutta ikke sesongen i forrige uke eller noe sånt?) og fordi det er et megaspørsmål som skal besvares: hvem faen skal være trener? Etter denne helgen får spekulasjonene en ny kandidat siden Janne Jønsson fikk fyken i RBK. Også er det alle de andre som er med på fotballens stollek.

Før helgen mente VG med sin vanlige pondus at Dennis Bergkamp (!) var aktuell, men ville ikke. Og at det nå står mellom seks kandidater hvorav de navnga fem: Per-Mathias Høgmo, Ronny Deila, Malmø FFs Rikard Norling, Häcken-trener Peter Gerhardsson og Danmarks U-21-trener Morten Wieghorst. For mitt vedkommende får jeg ikke panikk når jeg leser de navnene, og tror vel at de kan passe inn i Vålerengas totale filosofi – som jeg håper vil bestå.

Denne dagboka tar seg heller tid til å se på en av de som ble lansert tidlig, og som ikke er noe mindre spekulasjonsverdig etter at han fikk fyken i Aalesund. Han kan jo være den sjette mannen. (tøft sagt!)

I gir alt, men er det nok?

Dette var helgen til Kjetil Rekdal i media.  Dagbladet, NRK og TV2. Først var han i Dagbladet. Et lengre intervju hekta på boklanseringen hans setter han på den plassen der vi kjenner han:

Jeg er bekymret for evnen og viljen til å tåle smerte. Det koster å vinne, å tape er gratis. I det norske samfunnet er det en tendens til at alt skal tilrettelegges. Jeg er sjokkert over hvor lite lekser det er i skolen. Masing og unnskyldninger blir akseptert. I fotballen er det greit å trekke seg, å ikke ta ansvar. Ledere og ansvarsbevisste spillere som viser vilje til å lykkes, har det blitt færre av. Med en gang man stiller krav og forventninger, møtes det med motstand. Dette må gjøres noe med.

Han fyller på med mer av den slags sitater, og det kommer fram (fra boka) at jobben med Vålerenga i 2005 som resulterte i seriegullet kostet han ekteskapet:

Jeg tenkte ikke at Vålerenga skulle ta 24 timer i døgnet syv dager i uka. Men livet er en kamp der det handler om hvor mye du er villig til å gi. For meg var det prisen å betale.

Ouch. Så var han på NRKs talkshow «Lindmo» på lørdagskvelden der han fremsto som en lun og hyggelig fyr, med unntaket av den gangen han holdt på å lappe til Jan Åge Fjørtoft. Og rett etter det fant vi han på TV2s God kveld Norge, heldigvis ikke i en bar-overs reportasje, men i en hjemme hos greie der Rekdal fikk vist fram familiemannen Rekdal.

Om Rekdal har en medierådgiver er han god. Om Rekdal ikke har det trenger han det ikke. Det er nesten forbilledlig hvordan han fikk brakt fram både vinnerskallen og medmennesket Rekdal i løpet av helgen. For mitt vedkommende tror jeg ikke det var tilfeldig. Rekdal får sikkert mange henvendelser om å stille opp uansett hvor i karrieren han er, og jeg tror nok han helst ikke bruker tiden på det. Men nå så han sikkert verdien, og cashet inn på alle som spurte.

Hva sitter vi igjen med da? Vel, dere som ikke er familiefedre ennå blir nok ganske imponert av det Rekdal sier i Dagbladet. Det er jo ganske heftig å sette Vålerenga foran familien. Dere tenker nok at det er helt naturlig osv, men sånn er det ikke, og det kommer dere ikke til å forstå før dere har familie sjøl. Fact of life, akkurat som det er fact of life at gamlinger som meg aldri vinner noe på å prøve å kommunisere det til dere heller.

Uansett hvor sant det er det Rekdal sier om skilsmissen i artikkelen sier det dog at han ER virkelig en vinnertype. At han ikke betviler det han selv sier om at folk er ikke villige til å gi nok. Og der har han nok et poeng som supportere i alle livssykluser kan relatere seg til. At spillere og ledere i fotballen fremstår ikke som noe mer proffe i sine holdninger i dag enn spillere og ledere før pengegaloppen skjøt fart på slutten av 90-tallet. Og da er det fristende å si: vel, føkk dere om dere bare tenker på neste jobb fremfor klubben dere er i. Da trenger vi en Rekdal for å piske disse skinnene på banen og utafor. Kan hende han er svak på menneskebehandling og oppmuntrende motivasjon. Men han vil vinne.

Dessuten er han jo en taktiker av rang, noe han vel beviste gjennom helgas medieutspill. Der han også fikk fram at han har en menneskelig side.

Til syvende og sist tror ikke denne skribenten det blir Rekdal. Kan hende det hadde vært gull, for tross alt ga han det til oss sist. I dag har nok Vålerenga kommet lenger, og den lista til VG synes å ha et vesentlig element i seg på alle kandidatnavnene: det er folk som bygger for fremtiden, ikke for sesongen som kommer. Akkurat det er nok helt avgjørende. Hva tror du?

Legg igjen en kommentar