Dagboka mandag 25. juni 2012

Dagboka kom seint, men ikke nødvendigvis godt. Dagbokmannen er sparka fordi internettet svikta teknisk. Baker skal rettes for smed. Sånn har det jo alltid vært. Vi er ved veis ende. Torpedofotballen er begravd. Drømmen er ferdigdrømt. Glem medaljer. Tenk Adecco før det er for seint. Vålerenga er det sjuendeplasslaget det alltid har vært, med noen … Fortsett å lese «Dagboka mandag 25. juni 2012»

Dagboka kom seint, men ikke nødvendigvis godt. Dagbokmannen er sparka fordi internettet svikta teknisk. Baker skal rettes for smed. Sånn har det jo alltid vært.

Vi er ved veis ende. Torpedofotballen er begravd. Drømmen er ferdigdrømt. Glem medaljer. Tenk Adecco før det er for seint. Vålerenga er det sjuendeplasslaget det alltid har vært, med noen få hederlige unntak etter årtusenskiftet. Og hva så? Det er klubben i vårt hjerte.

Mens gutta sliter og hadde trengt en oppmuntring i ny og ne, synger Norges beste og mest lojale  supportere Vondt å se på Enga. Hvor ble det av støtten i motgang? Den vi skryter sånn av. Klanens varemerke.

Klokkene ringer for Martin. De har ringt en stund, men nå er det for siste runde. Hvor lang denne sisterunden blir, gjenstår å se. Kay Arne Stenshjemmet har sikkert ett og annet å si om den saken. Han hadde hele VM i sin hånd, men surra det bort i krampe og en spurtrunde på over 45. Er det det Martin vil? Tviholde på spanske kortpasninger til krampa tar ham i stedet for å legge om til langpasninger og gjennombrudd som passer den norske folkesjela bedre?

Vålerengas varemerke de siste tjue årene har vært ineffektivitet og skåringsvegring, så sånn sett er ikke sesongens måltørke noe nytt fenomen. Det er ikke Martin som har påført laget disse egenskapene, snarere tvert i mot. Men hvem husker en fantastisk cupfinale eller sølvsesongen da målene bøtta inn, når det butter som det gjør for Vålerenga nå. Nei, skyld ikke ensidig på Martin for at vi har funnet veien tilbake til det egentlige Vålerenga, tilbake til de ekte røttene som har grodd og trives på treningsfeltet på Valle fra uminnelige tider. Det er fedrenes nedarvete synder som går igjen ledd etter ledd. Vålerengasjela.

Det blir nok en løsning på hele greia. Vi håper det koker ned til å finne en mindre komplisert måte å spille fotball på, gjerne gjøre det så enkelt at spillerne skjønner det. Vi så det på Ullevaal i går. Det enkle er alltid det beste, og med så enkelt spill som Stabæk viste i går, var de bare nødt til å vinne. Selvsagt hjelper det med overblikk og tydelighet også. Så dere Herman Stengel som kom inn i andre omgang? Skuddene, crosspasningene? Endelig skjønte vi hvor riktig det var å betale 3 mill for opsjonen på ham og bare halvparten for kjøpet av Veigar. I går så vi dem i aksjon samtidig. Sammenlikningen gikk ikke i Veigars favør.

Mer har vi ikke på hjertet denne blåmandagen. Men det kommer garantert flere blåmandager. Enten Martin er der eller ikke.

Referat fra gårsdagens kamp mot Stabæk. Bilder fra samme kamp finner du her.

5 kommentarer til «Dagboka mandag 25. juni 2012»

  1. Må virkelig spørre om de som jubler når enga tapte virkelig tror de befinner seg i riktig sving ? For en gjeng med MØKK…
    En trener uten tillitt, såkalte supportere som synger nidviser til egne spillere – trener og sponsorer, og en talsmann i Klanen som ser ut som en knarker..Ikke mye å smile eller juble for for tiden gitt

  2. Jeg er så lei av bettervissere at jeg får helt vondt. La nå for faen supportere agere som de vil. Ingen er bedre enn oss i landet til å støtte klubben, da får vi også få lov til å vise litt misnøye. Jeg TROR spillerne tåler det.

  3. Og da tror jeg du tåler å lese at jeg syntes det var jævla pinlig å høre klanen (oss) synge "Farvel Martin" underveis i kampen i går !!! Jeg er en supporter og jeg velger å agere på denne måten !!

Legg igjen en kommentar