Vi dro til Bergen, kun for å hente 3 poeng

Vålerenga er fremdeles rufsete i forsvar mens folk i Bergen piper etter utligningen til 1-1. Er de ikke såpass vant med motgang nå at det burde være unødvendig å grine i ett sett?

 

Før kamp

Stabæk, Lillestrøm og Brann. I den rekkefølgen. Det er fasit rett før dagens kamp sparkes i gang. Om alt går som det skal vil det forbli fasiten i minst en uke til. For selv om Vålerenga har skadeproblemer og et forsvar som knapt kan forsvare noe som helst skal dette være grei skuring. De stolte bergenserne sang «Gullet ska hem» etter en svak prestasjon som førte til tre litt heldige poeng mot Sandnes Ulf – for øvrig klubbens tre eneste poeng så langt denne sesongen. Det var Sandnes sin udyktighet som var den avgjørende faktoren, men det driter skarrepakket langt i for de fikk full pott og en så sjelden ting som tre poeng resulterer i kaotiske tilstander mellom de syv fjell.

Vålerenga på sin side har en jobb å gjøre etter fadesen mot Tone og resten av saftkokerne. Martin ga spillerne en real runde med verbal juling etter kampen, ikke at noen gloser er sterke nok etter den pinlige affæren som utspilte seg på Ullevaal. Da er det godt å spille på seg selvtillit mot et realt bunnlag, putte noen mål og glemme forrige uke.

Det er mye dritt i Bergen. Bergensere for eksempel, men hvert år er et det en ting som klarer å få selv det beste humøret til å gå rett til helvete: Nystemten. I det tonene trenger seg inn i øregangene som en pest i musikalsk form er det kun tankene og minnene om Vålerenga Kjerke som hjelper en.

 

1.Omgangen

«Gullet ska hem» – Det er ikke 1-0, det er rett og slett bare Brann som fikk til en helt ålreit avslutning etter et par minutters spill. Lars redder til corner, men selv gode avslutninger er mangelvare såpass langt vest.

Vålerenga fester et bittelite grep om kampen i åpningsminuttene, Kristoffer kommer igjennom etter en tabbe i Brannforsvaret og plutselig er det 2 mot 1 i favør oss. Hæstad som ikke er en notorisk goalgetter velger å prøve 45 grader ut, dessverre treffer han Brannstopperen med pasningen og sjansen renner ut til ingenting.

Det mangler litt på rutinen bakover, men det trykkes greit til i duellene.

Bakover er vi ustabile og mangelen på rutine er merkbar. Forover derimot får vi til saker og ting, det går fort når vi vrir spillet over til venstre hvor Håvard stadig ligger bredt og Fellah/Singh virker å skape litt hodebry for de bakre rekker hos Brann.
Når man snakker om kombinasjoner kan man fint nevne at Vålerenga har hentet litt inspirasjon fra Barcelona på en frisparkvariant hvor det slåes pasning inn i feltet istedenfor innlegg eller skudd – la oss bare si at Barcelona gjør det en smule bedre.

Brann kommer inn en grei periode og får et par sjanser, og med litt trykk på bakre rekkene til Vålerenga så vips er det 1-0 til Brann. Er vel Korcsmar som mokker til den ballen i det som ser ut som en klarering, bare så jævla flott at et par Vålerengaspillere henger igjen og opphever alt som heter og kan minne om offside. Plutselig er Ojo alene igjennom og selv om Lars er Lars så klarer han bare få en hånd borti ballen i det den går i en bedriten bue inn i mål. 1-0 til Brann.
De beste faller bort først, om ikke den aller beste, så er det andre som gjerne kunne falt bort før Hæstad i denne kampen. Bojan kommer inn for en Hæstad som må ut med noe som bare føyer til ekstra med tekst på en allerede lang og fin liste over skader.

Marcus Pedersen har dårlige vilkår å jobbe med alene på topp, men gutten løper, river og sliter i alle duellene han kan og dette vinner Vålerenga et frispark i det han er igjennom men blir revet ned av Korcsmar – sistnevnte blir belønnet med et gult kort.
Frisparket slåes av en mann som ikke har den beste dagen på jobben, men akkurat nå får han kjempetreff i det han skrur ballen inn mot bakerste. Der venter Simon Larsen som kontant header ballen rett i tverrliggeren før Marcus setter returen i mål fra 2 meter og det står 1-1 på Brann Stadion. Jævlig til piping fra Bataljonen i det reduseringen kommer, skulle tro de var såpass vant med motgang at det skulle være unødvendig å grine i et sett.
Rett etter målet får Vålerenga nytt frispark fra nesten samme posisjon og samme mann legger ballen inn i det samme rommet. IQ-klubben som er Brann SK klarer ikke helt å skjønne hva som skjer selv om det samme skjedde for knappe 5 minutter siden, nok en gang er det Larsen som setter pannebrasken på ballen men denne gangen går den til side for mål.

I det dommer Helgerud virker veldig klar for 15 minutters hvile så tråkler Singh seg inn i Brann sin 16-meter. Han dytter ballen foran seg og før han kan i det hele tatt tenke på hva han skal gjøre kommer Austin inn og meier han rett ned. Straffe til Vålerenga.
Trenger vel ikke si mer enn at Bojan tok straffen? Bojan er Bojan og det står 1-2 til pause på Brann Stadion.
I det dommertrioen går inn i garderoben piper alle i rødt, musikk i blå ører.

 

2.Omgang

Det starter med at Askar blåser ballen langt over, før Vålerenga kjører kontra. Marcus er igjen sterk i det han holder en Brannspiller unna ballen og setter fart mot mål hvor Grorud ser ingen annen løsning enn å rive han rett ned. Straffe til Enga og rødt kort til Grorud.
Der Vålerenga som lag har hentet inspirasjon fra Barcelona på frispark har Singh hentet sin inspirasjon til straffer fra Real Madrid, nærmere bestemt Ramos. Singh blåser ballen så langt over at selv det beste letemannskapet fra Røde Kors skal få slite med å finne den ballen i et søk. Kampen skulle i realiteten vært avgjort nå, men udyktighet gjør sånn at vi kun leder 1-2 fortsatt.

Brann flyr rundt og presser så Vålerenga blir liggende lavt på banen.

Vålerenga med 1 mann mer blir presset lave av et Brann-lag som gir alt. Brann kommer til en hel rekke 100%-sjanser og kun flaks, dårlig prestasjoner og det faktum at om gud eksisterer så kler han seg i kongeblått hindrer scoring for hjemmelaget. Ene gangen reddes vi av matta som gir ballen en sprett rett før skuddet kommer, selv gresset på Brann Stadion heier på Vålerenga.

Vålerenga sliter enormt med å plukke opp løpene til Ojo og Askar i bakrom, nok en gang er Ojo alene men blåser ballen langt over. Dawda blir satt over på Askar sin side og matcher han bedre på farten, bare synd vi ikke har noen som kan hamle opp med Ojo. Bli frisk fort, Muri!

72 minutter på uret og det er fortsatt Brann som har hele og fulle initiativet i kampen, Ojo skaper og kommer til sjanse etter sjanse og bommer på alle som en. Vi sliter veldig med å omgjøre overtallet vårt til noe stort…. eller noe i det heletatt. Det er Brann som styrer kampen til de grader, sjanse etter sjanse – bom etter bom.

Luften går ei ut av Brannballongen, Vålerenga kommer mer og mer til på kontringer men sliter med å komme til de helt store sjansene, til tross for at Brann kaster stadig flere mann forover på banen i søken etter gull og grønne skoger – for det er det 1 poeng er for Brann nå om dagen.

Selv om Brann fører kampen sitter man ikke med den gode gamle nervøsiteten i seg, for det er ufattelig sløsende lag som igjen og igjen bombarderer seg inn bak Vålerengas bakre firer. Kampen ebber ut og Brann fortsetter å bomme, sett bort ifra en og annen sjelden Vålerenga visitt hvor vi spiller litt ute på kanten eller moser ballen opp mot en løpsvillig Marcus.
Helgerud blåser av, han er lei av å se Brann drite seg ut gang på gang. Han tenker vel samme som oss andre – få slutt på pinligheten hvor Brann ikke driter ut andre enn seg selv og alt som kan krype og gå i Bergen.

 

Etter kampen

Vålerenga og Klanen møtte opp for å se sola skinne over Vålerenga. Det ble fest.

1-2 i en kamp der Vålerenga til tider spiller grei fotball, viser mer glede og initiativ enn Sogndalkampen (Bare det å møte opp på Brann Stadion kvalifiserer vel til den siste der) og tar tre koselige poeng. Vi henger oss på i toppen til tross for en ganske laber start på sesongen rent prestasjonsemessig. Vi kan skrive side opp og side ned om forsvaret vårt, mangelen på rutine, mangelen på kamper sammen og sannsynligheten for at den backrekken vi stiller med i disse tider er den svakeste i ligaen. Vi kan også la folk nyte det faktum at vi nok en gang knabber med oss tre poeng fra Bergen punktum.
Esten O Sæther melder i Dagbladet at Vålerenga hadde flaks og at flaks jevner seg ut i løpet av sesongen, vi velger å se på Rosenborg og tror at flaks også kan være permanent.
Avslutningsvis vil jeg sitere en bruker fra Dagbladet sitt kommentarfelt; «Brann suger kølle»

Se fler bilder fra kampen her.

Vålerenga United spilte og mot Brann. Bilder fra den kampen er her.

Kampfakta

Mål

1-0, 21.min Ojo
1-1, 41.min Marcus Pedersen
1-2, 45.min Bojan (Str)

 

Vålerengas lagoppstilling: L. Hirschfeld. Dawda Leigh, Simon Larsen, Andreas Norvik, Nicolai Næss. Kristoffer Hæstad (Bojan 30.min), Harmeth Singh (Ibba 89.min), Fellah (Suleiman 60.min). Morten Berre, Marcus Pedersen, Håvard Nielsen
Innbytterbenken: Gudmund Kongshavn. Ibba, Oussou, Sulemain, Bojan, Anene

Branns lagoppstilling: P. Leciejewski. Sævarsson, Korcsmár, Grorud, Demir. Austin, Barmen(Larsen 80.min), Askar, Haugen (Kalvenes 50.min), Bentley (Nordkvelle 81.min), Ojo.
Mer dritt: Haldorsson, Kalvenes, Mjelde, Nordkvelle, Niasse, Larsen, Grønner. 

Gule kort

Vålerenga.
Simon Larsen – 19.min
Dawda Leigh – 36.min
Suleiman – 87.min

 

Brann.

Haugen – 15.min
Demir – 24.min
Korcsmar – 40.min
Austin – 45.min

Røde kort
Grorud – 47.min

Kristoffer Helgerud (Hoveddommer), Dag Roger Nebben og Erik Ræstad. 4.Dommer: Jan Morten Tennøy.

 

Spillerbørs

Vålerenga 4-2-1-3
1 Hirschfeld 6 BB

20 Leigh 4
6 Larsen 5
3 Nordvik 4
24 Næss 5

23 Hæstad 6
28 Singh 5

17 Fellah 5

11 Berre 4
19 Pedersen 5
16 Nielsen  5

30 min Bojan 5
60 min Suleiman 5

 

Se fler bilder fra kampen her.

Vålerenga United spilte og mot Brann. Bilder fra den kampen er her.

 

Facebook-kommentarer:

1 tilbakemelding

  1. 30. juli 2012

    […] VPN skrev: Vålerenga er fremdeles rufsete i forsvar mens folk i Bergen piper etter utligningen til 1-1. Er de ikke såpass vant med motgang nå at det burde være unødvendig å grine i ett sett? […]

Det kan hende du også liker...